Endring i revisorloven, regnskapsloven og enkelte andre lover – tiltak mot manipulering av finansiell informasjon

Møte mellom styret og revisor
Det foreslås at det skal avholdes et årlig møte i selskap som ikke er små, mellom styret og revisor i uten at daglig leder er tilstede. I tilfeller hvor flere av styremedlemmene inngår i den daglige ledelse, skal disse likevel delta i møtet med unntak av daglig leder. Regelen er også gjeldende for NUF som utelukkende driver virksomhet i Norge. Datterselskap med samme revisor som morsselskapet er unntatt.
Formålet med møtet skal være at styret og revisor drøfter regnskapsmessige forhold der revisor ser vesentlige svakheter og mangler ved de vurderinger den daglige ledelsen har gjort, samt andre forhold som revisor mener styret bør informeres om. Departementet mener at et siktemål med gjennomgangen er å avdekke eventuell mangelfull eller misvisende kommunikasjon fra administrasjonen til styret angående forhold av interesse for styring og kontroll. Forslaget inneholder en mulighet til å regulere innholdet i et slikt møte i forskrift. Styret og revisor er i fellesskap ansvarlig for å gjennomføre møtet. Forslaget inneholder krav om at det skal opplyses i revisjonsberetning om et slikt møte er gjennomført. Revisor må vurdere om manglende avholdelse av møtet også må få eventuelle andre konsekvenser for revisjonsberetningen.  

Mottaker av revisors nummererte brev
Det er forslag om at de av revisors nummererte brev som omhandler forhold som kan føre til ansvar for styret, skal sendes til styrets leder med kopi til samtlige styremedlemmer. I tillegg foreslås det at dersom daglig leder også er styreleder skal alltid alle nummererte brev sendes til alle styremedlemmene.
Andre nummererte brev sendes til styreleder.

Endringer i regnskapsloven
Det er forslag om oppjustering av terskelverdiene for små foretak i regnskapsloven. Salgsinntekts grensen foreslås økt fra 60 til 70 mill og for balansesum fra 30 til 35 mill. Dette vil åpne for at flere foretak enn i dag kan benytte regnskapslovens forenklingsregler for små foretak.
Videre er det i regnskapsloven forslag om endringer i opplysningskrav om aksjeverdibasert avlønning, transaksjoner med nærstående parter og aktiviteter som ikke balanseføres:
- Aksjeverdibasert avlønning
Forslag om presisering av gjeldende opplysningskrav som omfatter insentivordninger som bygger på utvilklingen i aksjekursen, også i tilfeller hvor det ikke utdeles aksjer, opsjoner eller lignende. Opplysinger om aksjebasert avlønning gjør det mulig for regnskapsbrukerne å forstå hvordan utviklingen i aksjenes verdi vil påvirke grunnlaget for godtgjørelsen til ledende ansatte som er omfattet av slik avlønning. Det skal gis en beskrivelse som gjør det mulig å forstå hvilke aksjeverdimessige insentiver som ligger i et gitt insentivprogram. 

- Transaksjoner med nærstående parter
Forslag om at det skal opplyses om vesentlige transaksjoner med nærstående parter herunder også konserninterne transaksjoner mellom morsselskap og heleide datterselskaper, dersom selskapet har dokumentasjonsplikt for denne typen transaksjoner etter ligningslovens regler.  Små foretak unntas. Definisjon av nærstående begrepet vil bli fastsatt i forskrift, og departementet mener at det ikke er hensiktsmessig å harmonisere nærstående begrepet i regnskapsloven med den nye definisjonen.                 

- Aktiviteter som ikke balanseførers
Forslag om justering av reglene om aktiviteter som ikke balanseføres, som innebærer plikt til å opplyse om formålet med arrangementene samt vesentlige fordeler og risikoelementer.

Foretaksstyringserklæring
Det foreslås at regnskapspliktige med verdipapirer notert på regulert marked, skal innta i årsberetningen en redegjørelse om foretaksstyring. Redegjørelsen skal omfatte opplysninger om eventuelt regler/anbefalinger foretaket er omfattet av eller frivillig velger å følge. Videre skal det opplyses om internkontroll og risikostyring knyttet til regnskapsrapporteringsprosesser, samt opplysninger som skal gi eiere og kapitalmarkedet bedre grunnlag for å vurdere utøvelsen av eierrettigheter i foretak. Dette er i utgangspunktet en lovfesting av krav som allerede finnes i NUES anbefalingen.

Styrets sammensetning
Det er forslag om forbud mot at daglig leder sitter i styret i allmennaksjeselskaper. Et slikt forbud er i tråd med gjeldende rett for finansinstitusjoner og NUES anbefaling som børsnoterte foretak plikter å følge. Departementet legger vekt på den uheldige rollesammenblandingen som oppstår når daglig leder er styremedlem. Styret har en tilsynsfunksjon ovenfor daglig leder, videre er det styret som ansetter daglig leder og avtaler lønnsbetingelser og andre godtgjørelser. Departementet mener at daglig leder pga sin kunnskap om selskapets daglige virksomhetsutøvelse har en vesentlig større reell innflytelse på styrets arbeid enn den formelle posisjonen ellers skulle tilsi.

Andre forslag
Granskning
Det foreslås endringer i aksjelovenes regler om gransking, herunder presisering av vilkårene for å åpne granskning og forslag som skal bidra til en styrking av granskernes mulighet til å innhente opplysninger.
Offentlig regnskapskontroll
Det er forsalg om endring i verdipapirhandelloven som om at Finanstilsynet blant annet skal kunne gjennomføre stedlige tilsyn i børsnoterte selskap.
Godtgjøring til ledere i finansieringsforetak
Det er forslag om endring i finansieringsvirksomhetsloven, verdipapirfondloven og verdipapirhandelloven, som gir departementet adgang til å fastsette særskilte krav og begrensninger for godtgjørelse til ledende personer i banker og andre foretak i finanssektoren.

Linker
Proposisjon til Stortinget – prop. 117 L
Forslag til lovendringer
Finansdepartementets pressemelding om tiltak mot manipulering av finansiell informasjon
Finansdepartementets pressemelding om bonuser i finanssektoren