Regjeringen foreslår to endringer for å styrke rettssikkerheten for skattyter. Videre foreslår Regjeringen endringer som fører til et sterkere vern av det norske skattefundamentet. Revidert nasjonalbudsjett inneholder dessuten flere mindre endringer i skatte- og avgiftsopplegget for 2012.
Nedenfor følger en kort oversikt over de viktigste endringene innenfor skatt og mva.
NYTT OM SKATT
Endringer i regel om tilleggskatt og klagerett på ligningen
Regjeringen foreslår en regel om tilleggsskatt med redusert sats på 10 prosent og å oppheve regelen om at skattytere som ikke oppfyller plikten til å gi opplysninger til ligningsmyndighetene, kan miste retten til å klage på ligningen. Forslaget er en oppfølging av tiltakene for å styrke rettssikkerheten for skattyterne, som Regjeringen varslet i statsbudsjettet for 2012.
Etter lovendringen i 2010 er det ikke lenger mulig å gi tilleggsskatt med redusert sats. Den ordinære satsen på 30 prosent skal benyttes i disse tilfellene, om ikke saken faller innenfor reglene om unntak frå tilleggsskatt.
Fordi praksis viser at tilleggsskatt med 30 prosent er en for streng reaksjon når arbeidsgiver eller andre tredjepersoner gir kontrollopplysninger om forholdet, foreslås det derfor på nytt å innføre en regel om redusert tilleggsskatt på 10 prosent.
Dessuten er det foreslått å oppheve regelen om at en skattyter som ikke oppfyller plikten til å gi opplysninger til likningsstyremaktene kan miste retten til å klage på ligningen. Selv om skattyter sin opplysningsplikt overfor ligningsmyndighetene er grunnleggende og viktig, er inngrep i skattyter sin rett til å få behandlet en klage over ligningen etter Regjeringen sin oppfatning ikke et egnet virkemiddel ved brudd på denne plikten. Klagerett på ligningen er en sentral garanti for skattyters rettssikkerhet, og Regjeringen ser det som lite heldig at bortfall av en prosessuell rett blir brukt som sanksjon.
Nye regler for saksbehandling – eiendomsskatt
Regjeringen foreslår nye saksbehandlingsregler i saker om eiendomsskatt. Forvaltningsloven skal i utgangspunktet gjelde for behandling av eiendomsskattesaker. Dette gjeld bl.a reglene om habilitet, rettledning, utredning, rett til å bruke advokat mv., varsel og innsyn.
Unntak blir bl.a foreslått for begrunnelse av noen typer vedtak, omgjøring mv. Regjeringen foreslår at taushetsplikten og retten til å få dekket sakskostnader skal følge reglene i ligningsloven istedenfor reglene i forvaltningslova. Regjeringen foreslår også flere særskilte klageregler for eiendomsskattesaker, bl.a. at klager skal bli avgjort av en kommunal klagenemnd.
Regjeringen foreslår å innføre en plikt for eier av fast eiendom til å gi opplysninger og medvirke ved taksering i forbindelse med utskriving av eiendomsskatt. Regjeringen foreslår til slutt en lovteknisk opprydding i lovføresegner om fastsetting av skattetakstene, uten at det skal skje en realitetsendring av gjeldende rett.
Endring i regler – gevinstskatt
Regjeringen foreslår flere endringer i reglene om rett til å velge utsatt betaling av gevinstskatt ved uttak av fysiske driftsmiddel, finansielle eiendeler og gjeld fra norsk skattleggingsområde. Skattyterne må uten unntak stille sikkerhet for skattebeløpet og det skal svares renter av skattebeløpet for tiden frem til betaling. Tidsfristen for bortfall av skatten dersom det ikke skjer en faktisk realisasjon (femårsfristen), skal etter forslaget avvikles. Det samme gjelder muligheten til reduksjon av skatten på grunn av verdifall etter uttaket. Skattytere som hører hjemme utenfor EØS skal ikke lenger ha rett til utsatt skattebetaling i noe tilfelle. Regjeringen foreslår også enkelte tilpassninger i reglene knyttet til fradrag for tap, kredit (fradrag) for gevinstskatt til utlandet, fritaksmetoden for skattlegging av aksjeinntekter o.a. og behandlingen av objekt som på nytt blir tatt inn i norsk skatteområde.
For å unngå uønskede tilpassninger foreslår Regjeringen at de nye reglene skal få virkning for uttak som blir gjennomført fra og med datoen for fremlegget av proposisjonen, det vil si fra og med 15. mai 2012.
Forslagene til endringer har dels sammenheng med utviklingen i EU- og EØS-retten, bl.a EU-domstolens avgjørelse av 29. november 2011 i sak C-371/10 National Grid Indus. Etter Regjeringens syn viser avgjørelsen at det ikke er i strid med EØS-retten å innføre strammere regler i Norge for skattlegging ved uttak av fysiske driftsmiddel, finansielle eiendeler og gjeld. Endringene fører til et sterkere vern av det norske skattefundamentet.
Endring i regler – fritaksmetoden anvendt på utdelinger fra DLS; fradrag for skatt beregnet ved nettoligningen
Treprosentregelen innebærer at 3 % av visse inntekter som er fritatt for skatt etter fritaksmetoden, likevel tas til inntekt. Inntektsføringen innebærer en sjablongmessig reversering av fradrag for kostnader knyttet til ervervet av de fritatte inntektene. Fra 1. januar 2012 gjelder inntektsføring etter treprosentregelen ved utdeling fra deltakerlignede selskaper (DLS), dvs. selskap der overskuddet skattlegges på deltakernes hånd etter en nettoligningsmetode, og ikke hos selskapet selv. Ved fastsettelsen av beregningsgrunnlaget for inntektsføringen av utdelinger fra slike selskap, skal det gjøres et fradrag som tilsvarer skatten på overskuddsandelen som selskapsdeltakeren er ilignet ved nettoligningen. En slik fortolking fremmer skattemessig likebehandling mellom utdeling fra DLS og utbytte fra aksjeselskap.
Finansdepartementet foreslår her at denne fortolkningen blir presisert i lovteksten.
Endring trygdeavgift
Regjeringen foreslår at trygdeavgift for godtgjørelse til deltaker for arbeidsinnsats i deltakerlignet selskap innen jord- og skogbruk, fra 2012 økes fra 7,8 prosent til 11 prosent, som er den ordinære trygdeavgiften på næringsinntekt. Denne økningen ble lagt inn i de økonomiske beregningene som ble gjort da trygdeavgiften innen jord- og skogbruk ble foreslått økt til 11 prosent i budsjettet for 2012. Kompensasjon ble gitt ved økt jordbruksfradrag og omdisponering av midler fra jordbruksavtalen.
Arbeidsgivernes rapportering av lønn – ny ordning
Regjeringen foreslår en ny felles ordning for rapportering fra arbeidsgivere om ansettelses- og inntektsforhold til Skatteetaten, Arbeids- og velferdsetaten (NAV) og Statistisk Sentralbyrå. Formålet med forslaget om elektronisk dialog med arbeidsgivere (EDAG) er i første rekke å forenkle innrapporteringen ved at arbeidsgiver ikke skal måtte levere de samme opplysningene flere ganger.
I dag rapporterer arbeidsgivere til dels de samme opplysningene om ansettelser, lønn og skattetrekk til både Skatteetaten, NAV og Statistisk sentralbyrå. Denne rapporteringen skjer til flere ulike tidspunkt og på ulike måter. Regjeringen foreslår med EDAG en ny, felles ordning der arbeidsgiver minst en gong i måneden gir lønnsopplysninger osv. om hver enkelt ansatt. Ordningen innebærer at flere av de oppgaver og skjema som i dag blir levert, f.eks lønns- og trekkoppgaven, faller bort. Ordningen forutsetter at opplysningene i all hovedsak blir levert elektronisk, og at de blir produsert av fagsystem på lønns- og personalområdet som arbeidsgiverne benytter. Arbeidsgivere som ikke har slike system, vil kunne bruke en internettbasert tjeneste, men det vil også være en avgrenset mulighet til å levere på papir i en overgangsperiode.
Analyser anslår en årlig innsparing for arbeidsgiverne på ca 500 millioner kroner når ordningen er på plass. Den endelige utformingen vil kunne påvirke den reelle innsparingen, men ordningen vil uansett gi store gevinster for arbeidsgiverne. Vi får også økt effektivitet, bedre oppgaveløsing og bedre tjenester fra det offentlige.
Regjeringen foreslår at ordningen blir regulert ved en særskilt lov som vil gjøre regelverket lett tilgjengelig for arbeidsgiverne og inntektsmottakerne.
Elektroniske skattekort
Regjeringen foreslår å innføre elektronisk skattekort. Forslaget vil forenkle distribusjonen av skattekort for arbeidsgiverne, skattyterne og Skatteetaten.
I dag får skattyterne tilsendt skattekort fra Skatteetaten, og må levere disse til arbeidsgiver. I den nye ordningen blir arbeidsgiver pliktig til å innhente skattekort elektronisk for sine arbeidstaker direkte frå Skatteetaten. Arbeidsgiver skal oppdatere skattekortopplysningene før hver lønnskjøring.
Istedenfor å få tilsendt skattekort skal skattyter få en skattetrekksmelding før begynnelsen av inntektsåret, og dersom det blir gjort endringer i løpet av året. Skattetrekksmeldingen skal inneholde opplysninger om blant annet beregnet forskuddstrekk, beregningsgrunnlaget og hvilke arbeidsgivere som har innhentet vedkommende skattyters skattekort. Disse opplysningene vil skattyter også få innsyn i gjennom en elektronisk tjeneste.
Selve forskuddsskattesystemet blir ikke endret. Ordningen innebærer bare endringer i måten skattekortene blir distribuert og behandlet ved gjennomføring av forskuddstrekk. Regjeringen foreslår at 2013 skal være et overgangsår der arbeidsgivere frivillig kan benytte den nye ordningen, og at ordningen blir obligatorisk fra og med inntektsåret 2014.
Andre endringer
Det blir gjort noen presiseringer og opprettinger i lovteksten.
NYTT OM MVA
Finansdepartementet skal vurdere om det er behov for endringer i lov om merverdiavgiftskompensasjon for kommuner mv. Det vil bli vurdert å ta inn regler om privates rett til kompensasjon ved oppføring av omsorgsboliger, presisering av begrepet lovpålagte tjenester og der grenser det innbærer for privates rett til kompensasjon. I tillegg vil det bli vurdert endringer i kommunenes foreldelsesfrist for innlevering av kompensasjons oppgaver og av de krav som stilles til dokumentasjon for kompensasjonskravet.
Utbetalingene fra Utdanningsdirektoratet til statlige sentre og universiteter for utvikling av nasjonale prøver anses som vederlag for en avgiftspliktig tjeneste etter en vurdering av Skattedirektoratet. Det er derfor foreslått å øke bevilgningen med 7 mill. kroner til dekning av merverdiavgift ved kjøp av tjenestene.
Bevilgningene til merverdiavgiftskompensasjon til private og ideelle foreninger er foreslått økt med MNOK 50.
Det arbeides med mulig løsninger på den likviditetsbelastning de næringsdrivende har ved midlertidig innførsel av anleggsmaskiner til Norge.
Forslaget om snudd merverdiavgiftsberegning i bygge- og anleggsbransjen er vurdert på nytt og nok en gang forkastet.