Statsbudsjettet 2011

SKATTE- OG AVGIFTSENDRINGER
Det er heller ikke i år de helt store endringene på skatterettsområdet. Imidlertid er verdt å merke seg at regjeringen legger opp til at næringsbeskatningen vil kunne skjerpes ytterligere via økt kommuneskatt. Det er også verdt å merke seg at lønnsbeskatningen er gjenstand for grundig gjennomgang disse dager, uten at det er klart hva resultatet kan bli.

Nedenfor følger en kort oppsummering av de viktigste endringene innenfor skatteretten:

Endringer i grunnlaget for eiendomsskatten – skjerping for næringslivet
Regjeringen foreslår å innføre begrepet ”næringseiendom” som ny utskrivingskategori i eiendomsskatteloven. Dette for at kommunene skal gis mulighet til å likebehandle ulike typer næringseiendom.
Forslaget innebærer to nye kategorier ved utskriving av eiendomsskatt (i tillegg til de fire som eksisterer i dag), hhv

• bare på næringseiendom i hele kommunen, eller
• all eiendom i bymessig utbygde områder og næringseiendom i hele kommunen.

Forlaget innebærer en utvidelse, ut over dagens generelle eiendomsskatt eller eiendomsskatt tilknyttet ”verk og bruk”, til også å omfatte bl.a. tjenesteytende virksomhet, herunder hoteller, serveringssteder, kontorer og butikker.

Dermed foreslår regjeringen å gi kommunene anledning til å skattlegge all næringseiendom som ikke er eksplisitt unntatt i eiendomsskatteloven, uten å måtte skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen. Kommunene vil fortsatt ha anledning til å skattlegge ”verk og bruk” etter gjeldende regler. 

Fritaksmetoden – eierandeler i borettslag og boligaksjeselskap
Gevinst ved realisasjon eller uttak av eierandel i borettslag og boligaksjeselskap skyldes verdiøkning som ikke tidligere har blitt skattlagt i selskapet eller hos eieren. Formålet med fritaksmetoden om å hindre kjedebeskatning passer derfor ikke på inntekt som skriver seg fra slik inntekt.

Regjeringen foreslår derfor en innstramming i fritaksmetoden. Gevinst ved realisasjon av eierandeler i borettslag og boligaksjeselskaper unntas fra de inntektene som er gjort skattefrie under fritaksmetoden.

Tilsvarende vil tap ved realisasjon av slike eierandeler gi rett til fradrag etter de alminnelige reglene.

Den foreslåtte endringen vil ikke medføre endringer i reglene om beskatning av fysiske personer som realiserer boligeiendom.

Endringen er foreslått å endre fra 11. juni 2010, da forslaget ble gjort offentlig gjennom høringsnotat.

Skattefradrag for kostnader til forskning og utvikling
Det er sendt på høring et forslag om enkelte presiseringer og oppdateringer i reglene for Skattefunn i skattelovforskriften samt forslag om å innføre lovhjemmel for informasjonsutveksling mellom etatene og lovhjemmel for sanksjoner.

Forslag til nye lovbestemmelser vil evt. bli fremmet i en proposisjon til Stortinget etter at Finansdepartementet har vurdert høringsuttalelsene. 

Utgiftsgodtgjørelser for tjenestereiser – teknisk frikobling av skattereglene fra statens regulativer
Koblingen mellom statens særavtaler og skattereglene anses prinsipielt uheldig fordi et vesentlig innhold i skattereglene på dette området i realiteten fastsettes av noen av partene i arbeidslivet. Skattereglene på dette området unntas dermed fra de normale prosedyrene for fastsetting av skatter.

Regjeringen foreslår derfor at skattereglene for reisegodtgjørelse mv frikobles fra statens særavtaler fra 2011. Skattereglene må dermed angi de skattefrie nivågrensene for de ulike godtgjørelsene. Disse grensene vil bli fastsatt i et samarbeid mellom Finansdepartementet og Skattedirektoratet. Endringen krever tilpasninger i Skattedirektoratets årlige takseringsregler. 

Fradrag for gaver til frivillige organisasjoner
Regjeringen foreslår å utvide gavefradragsordningen til også å gjelde frivillige organisasjoner i EØS-området. Endringen åpner for at personer som skatter til Norge, og som ønsker å støtte en frivillig organisasjon i et EØS-land, kan få fradrag for disse gavene.

Samtidig endres kriteriene for hvilke organisasjoner som kan omfattes, ved at mindre tros- og livssynssamfunn uten nasjonalt omfang fjernes fra ordningen.
Det gis i dag fradrag for gaver til organisasjoner med kulturvern som formål. Kulturbegrepene i Europa er mangfoldige og uoversiktlige. Det kan følgelig være behov for en klar og stram nok avgrensning av hva som ligger i kulturbegrepet. Regjeringen foreslår derfor at Finansdepartementet kan fastsette bestemmelser om hvilke områder innenfor kulturvern som skal kvalifisere for å komme inn under gavefradragsordningen.

Det foreslås også at Skattedirektoratet hvert år skal offentliggjøre en liste over hvilke frivillige organisasjoner som har mottatt fradragsberettigede gaver og samlet gavebeløp den enkelte organisasjonen har mottatt. 

Skatt på arbeid – nye regler?
Det er verdt å merke seg at departementet arbeider med en bred evaluering av skattereformen mht skatt på arbeid, som vil bli lagt fram for Stortinget senere. 

Tilpasse skatteregler til pensjonsreformen
Regjeringen foreslår skatteendringer som skal gi mange eldre arbeidstakere bedre incentiver til å jobbe enn dagens regler. Det skal bli enklere å kombinere arbeid og pensjon.

AFP – og alderspensjonister med lav og middels inntekt får redusert marginalskatten på arbeidsinntekt fra opp til 55 prosent til 35,8 prosent. Samtidig reduseres marginalskatten på kapitalinntekter til 28 prosent for dem som har lave pensjonsinntekter.

Endringene anses nødvendige for å tilpasse skattesystemet til pensjonsreformen, som trer i kraft i 2011. Særlig anses dagens skattebegrensningsregel dårlig tilpasset et nytt pensjonssystem.

Regjeringen foreslår å erstatte skattebegrensningsregelen (særfradrag for alder) for AFP- og alderspensjonister med et nytt skattefradrag. Fradraget skal sikre at de som bare lever av minstepensjon, fortsatt ikke betaler inntektsskatt. Det nye skattefradraget skal fastsettes uavhengig av en evt. ektefelles inntekt, og gifte AFP- og alderspensjonister skal få hvert sitt fradrag.

Skattefradraget gis i inntektsskatt og trygdeavgift, ikke i formuesskatt.

Også mottakere av AFP- og alderspensjon som har begrenset skatteplikt for pensjonen etter § 2-3(4) (bosatt i utlandet), men som velger å bli skattlagt etter de vanlige reglene istedenfor å betale kildeskatt på pensjonen, skal kunne kreve det nye skattefradraget.

Regjeringen foreslår å videreføre gjeldende skattebegrensningsregel i sktl § 17-1, med enkelte justeringer, for mottakere av uførepensjon, overgangsstønad for enslige forsørgere, etterlattepensjon, pensjon til tidligere familiepleier og supplerende stønad til personer med kort botid i Norge, samt å videreføre den særskilte regelen om skattebegrensning ved liten skatteevne. Disse vil således ikke være omfattet av det nye skattefradraget.

For mer informasjon, se linken: http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/pressesenter/pressemeldinger/2010/tilpasning-av-skattereglene-til-pensjons.html?id=619647

Flere skatteoppgjør for personlige skattytere
Regjeringen foreslår å åpne for at skatteoppgjøret for personlige skattytere kan sendes ut i flere puljer enn de to man har i dag. Regjeringen mener det er rom for to til tre oppgjørspuljer mellom de to man har i dag, slik at flere av dem som i dag må vente til oktober kan få skatteoppgjøret tidligere.

Regjeringen foreslår også å oppheve kravet om at skatteoppgjøret skal kunngjøres. Kunngjøringen i form av annonser i papiravisene har mistet sin praktiske betydning, og bør derfor avvikles.

I dag har kunngjøringen blant annet betydning for beregningen av klage- og søksmålsfristene og for fristene for beregning av forfall for restskatt, og er utgangspunktet for rentegodtgjørelse ved tilbakebetaling av skatt. Som følge av forslaget om å oppheve kravet om kunngjøring, foreslår Regjeringen at beregningene i stedet knyttes til tidspunktet for når melding om skatteoppgjøret er sendt til skattyter.

Regjeringen foreslår også å utvide klagefristen til seks uker, og å videreføre 10. august som tidligste klagefrist for junioppgjøret.

Ordningen med flere skatteoppgjør for lønnstakere og pensjonister får virkning for inntektsåret 2010, altså skatteoppgjøret som skattyterne mottar i 2011.

Andre endringer

• Produktavgiften innenfor fiskerinæringen settes til 2,9 %.
• Boliger på Svalbard unntas fra det nye systemet for formuesverdsetting av boliger.
• Enkelte beløpsgrenser holdes nominelt uendret, blant annet innslagspunktene i formuesskatten og arveavgiften.

ENDRINGER I MERVERDIAVGIFTSREGLENE

Regler om egenretting av mva-oppgjør 3 år tilbake i tid
Avgiftssubjekters rett til å kreve tilbake for mye ført utgående mva eller for lite ført inngående mva tilbake i tid har tidligere vært krevd etter reglene om foreldelse av pengekrav. Nå foreslår Regjeringen å lovfeste en ordning med rett til å endre omsetningsoppgaver tilbake i tid i merverdiavgiftsloven.

Avgiftssubjekt kan fremme krav om endring av beregningsgrunnlaget for utgående mva og endring av beløpet for inngående mva. Endringsadgangen gjelder også om det er beregnet utgående mva med uriktig sats.

Egenretting kan fremmes både ved endring av egne omsetningsoppgaver som er lagt til grunn og dersom merverdiavgiften er fastsatt ved vedtak. Forslaget omfatter også mottakere av fjernleverbare tjenester som selv beregner og innberetter utgående mva.

Innsendte omsetningsoppgaver kan endres 3 år tilbake i tid. Fristen starter å løpe ved utgangen av den terminen merverdiavgiften skal tas med in omsetningsoppgaven. Denne fristen gjelder også i de tilfellene avgiften er fastsatt ved vedtak.

Kravet må fremmes enten ved å sende inn enn tilleggsoppgave eller en endringsoppgave. Fristen avbrytes i det oppgaven kommer frem til avgiftsmyndighetene.

Dersom kravet tas til følge vil tilgodebeløpet bli utbetalt til avgiftssubjektet uten skriftlig vedtak. Tas kravet ikke til følge, helt eller delvis, må skattekontoret fatte et vedtak og vedtaket kan påklages til Klagenemnda for merverdiavgift.

Ved endring av beregningsgrunnlaget for utgående avgift kreves det i utgangspunktet at selger retter overfor kjøper og at slik retting innebærer tilbakebetaling til kjøper. Avgiftsmyndigheten kan i særlig tilfeller kreve at slik retting ikke skal kreves og i så tilfellet kan tilbakebetalingskravet begrenses til den delen av avgiften som avgiftssubjektet har veltet over på andre. Om og eventuelt med hvor mye avgiften er blitt veltet over på andre vil bero på en konkret og helhetlig vurdering i hvert enkelt tilfelle.

Reglene forslås tre i kraft fra 1. januar 2011 og får således virkning fra og med første avgiftstermin 2011.

Innføring av 6 måneders søksmålsfrist i merverdiavgiftsloven og tolloven
Ved søksmål for å få prøvet gyldigheten av mva oppgitt i egen omsetningsoppgave er det foreslått en frist på 6 måneder fra utløpet av den aktuelle terminen.

Søksmålsfristen for å få prøvet gyldigheten av vedtak regnes fra den dato melding om vedtak er sendt avgiftssubjektet eller tollskyldneren. Fristen er også her 6 måneder. Dersom avgiftssubjektet eller tollskyldneren benytter seg av adgangen til å klage vil det løpe ny frist fra vedtaket i klagesaken er sendt. Tilsvarende søksmålsfrist vil gjelde dersom avgiftssubjektet benytter seg av retten til egenretting av innsendte omsetningsoppgaver. Søksmålsfristen gjelder også vedtak utover fastsetting av ordinær merverdiavgift og toll. Som eksempler nevnes vedtak om tilleggsavgift og tilleggstoll.

På samme måte som etter ligningsloven skal det kunne gis oppfriskning for oversittelse av søksmålsfristen og det skal være adgang til rettslig prøving av avgiftsoppgjøret eller vedtaket i sak om tvangsfullbyrdelse eller midlertidig sikring også etter utløpet av søksmålsfristen.

Reglene forslås tre i kraft fra 1. januar 2011 og får således virkning fra og med første avgiftstermin 2011. 

Mva-plikt innføres for leverandører av e-tjenester til private fra 1. juli 2011
Utenlandske leverandører av elektroniske tjenester vil bli pliktig til å registreres i Merverdiavgiftsregisteret og beregne utgående merverdiavgift på salg til privatpersoner i Norge. Innenlandske leverandører har hatt plikt til å beregne merverdiavgift på slikt salg siden 1. juli 2001.

Avgiftsplikten gjelder e-tjenester som leveres over internett eller annet elektronisk nett og vil omfatte for eksempel nedlasting av filer eller avspilling (streaming) av musikk, filmer, tv-program og bøker.

Videre gjelder mva-plikten foruten levering til privatpersoner også levering til andre som ikke er næringsdrivende eller offentlig virksomhet, for eksempel foreninger, lag og stiftelser som ikke driver næringsvirksomhet.

Ved salg til næringsdrivende og eller offentlig virksomhet er det kjøper selv som skal beregne den utgående merverdiavgiften, dvs såkalt snudd mva.

Utenlandske leverandører som ikke har forretningssted eller hjemsted her i Norge kan velge å la seg registrere enten ved representant eller benytte seg av en forenklet registrerings- og rapporteringsprosedyre. Valget får betydning for om avgiftssubjektet kan føre til fradrag inngående mva i omsetningsoppgaven eller om subjektet må søke om refusjon.

Lovforslaget reiser flere andre lovspørsmål som vil bli utredet av Finansdepartementet og lagt frem for Stortinget våren 2011.

Andre endringer
Det forslås at forhåndsutfylte omsetningsoppgaver kan gjøres tilgjengelige for avgiftssubjektet ved elektronisk kommunikasjon. Tilsvarende regler for forhåndsutfylte oppgaver mv er gitt i ligningsloven, folkeregisterloven, svalbardskatteloven, artistskatteloven, folketrygdloven og skattebetalingsloven.

Finansdepartementet har forslått å innføre bestemmelser i merverdiavgiftsloven i tillegg til ligningsloven og skattebetalingsloven som gir skattemyndighetene rett til å kreve at arbeidstakere framviser id-kortet når de er pliktige til å ha id-kort etter bestemmelse gitt i forskrift til arbeidsmiljøloven.
Endringen vil tre i kraft når de er vedtatt.

Guidetjenester er fortsatt unntatt mva
Ved behandling av revidert statsbudsjett for 2010 var det varslet at Finansdepartementet ville vurdere mva-plikt for omvisnings-/guidetjenester. Denne vurderingen har nå endt opp med at guidetjenester fortsatt er unntatt mva.