Egenkapital

Publisert dato: 21.01.2010 - Endret dato: 23.11.2010

 

 

EGENKAPITAL

 

AKTUELLE LOVREGLER/ STANDARDER

REGNSKAP

Egenkapitalen defineres som eiendeler minus gjeld. Regnskapsloven skiller mellom innskutt og opptjent egenkapital:

 

Innskutt egenkapital

-          Selskapskapital: skal være identisk med selskapskapitalen registrert i Foretaksregisteret. Beholdning av egne aksjer føres opp til pålydende på egen linje under posten selskapskapital, evt. spesifiseres i note eller i oppstilling over endring i egenkapitalen

Kjøpet vil normalt skje til virkelig verdi, og vederlaget vil da som regel være forskjellig fra pålydende. Dersom vederlaget er høyere enn pålydende reduseres Annen egenkapital med det overskytende. Dersom vederlaget er lavere enn pålydende, bør differansen føres som en korrigering under innskutt egenkapital.

-          Overkursfond: Overkurs ved aksjetegning skal tillegges overkursfond

-          Annen innskutt egenkapital: for eksempel egenkapitalandel av konsernbidrag fra morselskap

 

Opptjent egenkapital

-          Fond for vurderingsforskjeller

-          Fond for verdiendringer

-          Annen egenkapital

 

Selskapskapital, overkursfond, fond for vurderingsforskjeller og fond for verdiendringer er bundne fond som etter aksjelovens regler ikke kan deles ut som utbytte.

 

Summen av utbytte (og konsernbidrag) kan i et enkelt år ikke overstige den frie egenkapitalen. Fri egenkapital er den delen av  egenkapitalen som kan deles ut i utbytte (og konsernbidrag) uten å følge fremgangsmåten vedr. nedsettelse av aksjekapitalen. Den frie egenkapitalen er definert som den laveste av de to størrelsene som fremkommer ved å benytte tabellene A og B under.

 

 

Tabell A

 

Tabell B

Årsresultat

Balanseført egenkapital pr. 31.12

+ annen egenkapital 01.01

- udekket underskudd 01.01

 -balanseført forsknings- og utviklingskostnader, goodwill og netto utsatt skattefordel

 - den samlede pålydende verdi av egne aksjer som selskapet har ervervet til eie eller pant i tidligere regnskapsår, og kreditt og sikkerhetsstillelse etter Asl. §§ 8-7 til  8-9 (f.eks. lån til aksjonær) som etter disse bestemmelsene skal ligge innenfor rammen av fri egenkapital, jf. Asl. § 8-1 første ledd nr 3.

- 10 % av balansesummen

 - den delen av årsresultatet som etter lov eller vedtekter skal settes av til bundet fond eller ikke kan deles ut som utbytte (f.eks. fond for vurderingsforskjeller)

= Maksimalt utbytte/konsernbidrag etter Asl. § 8-1 første ledd 

= Maksimalt utbytte/konsernbidrag etter Asl. § 8-1 annet ledd

 

 

For at en kapitalforhøyelse skal kunne regnskapsføres må forhøyelsen være besluttet av generalforsamlingen senest på balansedagen. Videre kreves det at kapitalen er tegnet, eventuelt at en gitt minstekapital er tegnet pr. balansedagen. Det stilles ikke krav til innbetaling og registrering i Foretaksregisteret før regnskapet avlegges. Ved kapitalforhøyelse med tingsinnskudd eller konvertering av gjeld er det tilstrekkelig at generalforsamlingen har vedtatt forhøyelsen senest på balansedagen.

Kapitalnedsettelse som er besluttet innen balansedagen regnskapsføres. Kapitalforhøyelse/kapitalnedsettelse som på balansedagen er besluttet gjennomført, men ennå ikke registrert i Foretaksregisteret, presenteres på egen regnskapslinje under regnskapslinjen for Selskapskapital.

 

Notekrav:

-          Det skal opplyses om endringer i egenkapitalen gjennom året

-          Det skal opplyses om antall aksjer, pålydende, aksjeeiere mv.

-          Det skal opplyses om egne aksjer.

 

 

 

NRS 8

 

 

 

Rskl. § 6-2

 

Rskl. § 6-2, 2. Ledd.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Asl. § 3-2

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Rskl. § 7-25

 

Rskl. § 7-26, § 7-42

Rskl. § 7-27

 

SKATT

I utgangspunktet er utbytte av aksjer skattepliktig og inngår i alminnelig inntekt. Det utdelende selskap har ikke fradragsrett for utdeling av utbytte. For å unngå kjedebeskatning, er det for visse selskaper omfattende unntak fra skatteplikten for utbytte som er lovlig utdelt etter selskapsrettslige regler (fritaksmetoden).

 

For personlige aksjonærer begrenses skattepliktens omfang gjennom reglene om skjerming (aksjonærmodellen). Utbytte som overstiger denne normalavkastningen beskattes som alminnelig inntekt hos den personlige aksjonær.

 

Utbytte må være lovlig utdelt for å gi rett til skjermingsfradrag eller fritak fra skatteplikt etter fritaksmetoden.

 

 

Tilbakebetaling av innbetalt aksjekapital og overkurs anses ikke som utbytte. Tilbakebetalingen skal redusere aksjens inngangsverdi og skjermingsgrunnlag. Utbetalingen kommer til beskatning gjennom gevinst-/tapsberegningen ved en senere realisasjon av aksjene. Som innbetalt aksjekapital og overkurs anses det beløp som er innbetalt i forbindelse med stiftelsen av selskapet eller senere i forbindelse med kapitalutvidelser.

 

 

 

Sktl. § 2-38

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Asl./Asal. § 3-6, 2. ledd

Asl./Asal. § 8-1 mv.

 

Sktl. § 10-11, 2. ledd

BOKFØRING

Det skal foreligge dokumentasjon av alle balanseposter.

 

 

Bokføringsloven § 11

 

Vedlegg:

- Resultatdisponering (.xls)

- Egenkapitalavstemming (.xls)

 

Utskriftsvennlig side