|
REGNSKAP
Netto pensjonsforpliktelser/-midler er differansen mellom nåverdien av påløpte pensjonsforpliktelser og virkelig verdi av midler avsatt til dekning av forpliktelsen.
Den regnskapsmessige behandlingen av pensjonsordningene følger av den valgte ordning:
- Ytelsesbasert: utbetalt pensjon utgjør normalt en fast prosent av sluttlønn. Arbeidsgiver sitter med risiko knyttet til fremtidig lønnivå, levetid og avkastning på pensjonsmidlene. En ytelsesplan kan enten være en sikret eller en usikret pensjonsordning. Med sikrede ordninger menes at selskapet har særskilte ”øremerkede” penger som benyttes til de løpende utbetalingene til pensjonistene.
- Innskuddsbasert: arbeidsgiver yter et bestemt årlig premiebeløp til den ansattes alderspensjonssparing. Den ansatte sitter med risiko for avkastning på pensjonsmidlene.
Ved innskuddsbasert pensjon skal tilskuddet normalt kostnadsføres som periodens pensjonskostnad.
Pensjonsforpliktelser knyttet til ytelsesplaner skal vurderes til nåverdien av estimerte fremtidige pensjonsytelser som er opptjent på balansetidspunktet og balanseføres. Aktuarberegning må innhentes. Utbetaling av pensjoner medfører i seg selv ingen kostnadsføring i utbetalingsperioden fordi utbetalingen vil motsvares av en tilsvarende nedgang i forpliktelsen.
Ved beregning av pensjonsforpliktelsene skal det tas hensyn til den arbeidsgiveravgift som foretaket må betale ved utbetaling av direkte pensjoner og ved innbetaling av premier til fondsbaserte ordninger. Arbeidsgiveravgiften er et delelement av foretakets ytelse (sammen med pensjonsytelsen til den ansatte) og er da en del av pensjonsforpliktelsen. Det har vært norsk praksis å avsette for fremtidig forpliktelse til å betale arbeidsgiveravgift med grunnlag i netto pensjonsforpliktelse som er innregnet i balansen.
Beregning av pensjonskostnader kan bygge på følgende økonomiske og aktuarmessige forutsetninger:
Økonomiske forutsetninger:
– Diskonteringsrente
– Forventet avkastning på pensjonsmidler
– Lønnsutvikling
– Regulering av løpende pensjon
– Regulering av Folketrygdens grunnbeløp
Aktuarmessige forutsetninger:
– Demografiske faktorer (dødelighet, uførhet m.v.)
– Frivillig avgang m.v.
Skal regnskapet gi et mest mulig korrekt uttrykk for kostnadene ved en pensjonsordning, må forutsetningene være realistiske. Endringer i de underliggende økonomiske forhold kan medføre at beregningsforutsetningene bør endres. Likeledes kan det oppstå endringer i aktuarmessige forutsetninger. Slike endringer er å betrakte som endringer i regnskapsestimater, og virkningen burde således inngå i resultatet for den periode de oppstår i. Internasjonal praksis legger opp til at virkningen av slike endringer og avvik som eksisterer ved årets begynnelse fordeles systematisk over gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid. Som et alternativ tillates en spesiell utjevningsmetode for de beløp som skal fordeles over tid. Akkumulert virkning av estimatendringer og avvik på inntil 10 % av hva som er størst av pensjonsforpliktelsene og pensjonsmidlene, kan holdes utenfor grunnlaget for resultatføring. Når akkumulert virkning ved årets begynnelse overstiger 10 %-grensen, skal resultatføring av det overskytende påbegynnes og fordeles over gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid.
Små foretak kan imidlertid unnlate å balanseføres pensjonsordninger som er sikret.
Avtalefestet pensjon
Formålet med ordningen er å yte alderspensjon til arbeidstakere som ønsker å trappe ned sin arbeidsinnsats før de har nådd aldersgrensen for alderspensjon fra folketrygden (67 år). Den tidligste alder AFP-tillegget kan tas ut er ved fylte 62 år, men arbeidstakeren kan fritt velge uttakstidspunktet mellom 62 og 67 år.
I en AFP-ordning er arbeidsgiver ansvarlig for en bestemt andel av de pensjonsrettighetene arbeidstakerne tjener opp i ordningen. Arbeidsgivers andel forpliktelse i en AFP-ordning skal som hovedregel regnskapsføres som en ytelsesbasert pensjonsordning. Dette vil si at andel forpliktelse knyttet til AFP-ordningen balanseføres og periodens endring i pensjonsforpliktelsen resultatføres. Balanseføring av andel av forpliktelsen krever imidlertid pålitelig måling av den samlede pensjonsforpliktelsen fra ordningens administrator. Når det gjelder AFP-ordning i LO-NHO-området, har det av praktiske årsaker vist seg vanskelig å foreta de nødvendige målingene. Inntil disse beregningene eventuelt foreligger, kan ordningen regnskapsføres som en innskuddsordning (dvs. kostnadsføring av årets premie til AFP). Det må i så fall gis noteinformasjon om forholdet.
Unntaket fra regnskapsføring som ytelsesbasert pensjonsordning gjelder i utgangspunktet kun LO-NHO-ordningene, hvor det har vist seg vanskelig med nøyaktig måling. Det fins i dag fem AFP-ordninger som dekker ulike sektorer av næringslivet og offentlige instanser. For de øvrige fire AFP-ordningene (Finansnæringen, Kommunene, Staten og NAVO) gjelder hovedregelen om balanseføring av forpliktelsen.
Bokføring av AFP-ordninger vil følge de samme prinsippene som bokføring av ordinære ytelsesbaserte pensjoner og innskuddspensjoner.
Unntak for små foretak
Små foretak kan unnlate å balanseføre pensjonsforpliktelser som er forsikret. I så fall skal betalt pensjonspremie anses som pensjonskostnad. Pensjonsforpliktelser knyttet til AFP-ordningen er ikke forsikret, men små foretak kan allikevel unnlate å balanseføre forpliktelse knyttet til fremtidig AFP-uttak. Dette omfatter imidlertid ikke inngåtte avtaler om uttak av AFP. Dersom den ansatte har valgt å ta ut AFP-pensjonen, må forpliktelsen balanseføres.
OTP
Nye regler i 2006 for tjenestepensjon medførte at de fleste virksomheter med ansatte måtte etablere en obligatorisk tjenestepensjon, OTP- ordning, etter foretakspensjonsloven eller innskuddspensjonsloven for sine ansatte. Det er ikke plikt til å ha tjenestepensjonsordning for arbeidstakere under 20 år eller for arbeidstakere som er ansatt i mindre enn 20 % stilling.
Notekrav:
– Foretakets pensjonsordninger inklusive opplysning om antallet personer forpliktelsen omfatter og betingelser
– Regnskapsprinsipper inklusiv metoder for vurdering av pensjonsmidlene og aktuartekniske beregninger
– Viktige økonomiske og aktuarmessige forutsetninger
– Sammensetning av netto pensjonskostnad herunder eventuelle effekter av oppgjør eller avkorting av pensjonsplan. Kostnadsført arbeidsgiveravgift kan presenteres som separat element i spesifikasjonen av sammensetningen av pensjonskostnaden
– Faktisk avkastning på og sammensetning av pensjonsmidler
– Avstemming mellom faktisk netto pensjonsforpliktelse og balanseført netto pensjonsforpliktelse som viser størrelsen av utsatt resultatføring av virkning av estimatendringer og avvik mellom faktisk og forventet avkastning på pensjonsmidler, samt virkning av endringer i pensjonsplaner og eventuelt tidligere overgangsbeløp som ennå ikke er resultatført. Periodisert arbeidsgiveravgift kan presenteres som separat element i spesifikasjonen av sammensetningen av pensjonsforpliktelsen
- Metode for regnskapsføring av arbeidsgiveravgift
For små foretak som ikke har balanseført en eventuell pensjonsforpliktelse knyttet til AFP-ordningen, skal det gis informasjon om antall personer omfattet av ordningen, aldersfordeling for de personer som er omfattet av ordningen og informasjon om gjeldende bestemmelser vedrørende foretakets forpliktelser til delfinansiering av pensjonsrettigheter opptjent i AFP-ordningen, herunder varighet og hvilken andel som faller på foretaket.
|