Bærekraftsrapportering: Forenkling av ESRS ett steg videre

I etterkant av EFRAGs tekniske råd om forenkling, har kommisjonen konsultert en rekke instanser og gjort enkelte målrettede justeringer fra EFRAGs forslag. Hensikten er å gjøre standardene mer praktiske å bruke, blant annet ved å presisere enkelte bestemmelser og gi virksomheter noe større fleksibilitet.  

Foreslåtte endringer  

De viktigste endringene fra EFRAGs utkast fra november 2025 er følgende: 

Vesentlighet og vesentlighetsanalyse 

• Tydeliggjør at virksomheter ikke forventes å dekke de spesifikke informasjonsbehovene til hver enkelt bruker 

• Understreker formålet med standardene er å sikre beslutningsnyttig informasjon for brukerne 

• Innfører en tydelig definisjon av «informert vurdering» 

• Presiserer at virksomheter ikke skal rapportere informasjon som ikke er vesentlig, med mindre dette er uttrykkelig påkrevd i klart avgrensede tilfeller (i motsetning til tidligere formuleringer om at slik informasjon ikke er påkrevd) 

• Forsterker at en «top-down»-tilnærming til vesentlighetsanalysen kan bidra til å unngå unødvendig arbeid, herunder vurdering av hver enkelt påvirkning, risiko eller mulighet 

Rettvisende fremstilling 

• Tydeliggjør at kravet til rettvisende fremstilling gjelder for bærekraftsrapporten som helhet, ikke for hvert enkelt datapunkt 

• Slår tydeligere fast at bruk av ESRS gir rettvisende fremstilling 

• Det påpekes at endringene som er gjort når det gjelder vesentlighet og vesentlighetsanalyse, også vil legge til rette for anvendelsen av prinsippet om rettvisende fremstilling 

Aggregerings- og disaggregeringsnivå 

• Gir større fleksibilitet når det gjelder om spesifikke geografiske forhold må vurderes i vesentlighetsanalysen 

• Presiserer at aggregeringsnivået som benyttes i vesentlighetsvurderingen, ikke avgjør på hvilket nivå informasjon må rapporteres.  

Utelatelse av informasjon 

• Innarbeider nye bestemmelser fra «Omnibus I»-direktivet som åpner for utelatelse av visse opplysninger i særlige tilfeller 

• Dette omfatter blant annet situasjoner der offentliggjøring vil være sterkt skadelig for virksomhetens kommersielle posisjon 

Forventede finansielle effekter 

• Tydeliggjør at rapportering av forventede finansielle effekter normalt vil innebære bruk av estimater og at disse kan oppdateres etter hvert som ny informasjon blir tilgjengelig, uten at dette regnes som en rapporteringsfeil 

• Bekrefter at reglene om utelatelse av informasjon, herunder for konkurransesensitiv informasjon, også gjelder forventede finansielle effekter 

Klimagassutslipp 

• Gir virksomheter fleksibilitet, ved å tillatte equity share-tilnærmingen eller operasjonell kontroll-tilnærmingen som alternativ til finansiell kontroll-tilnærmingen, i tråd med GHG-protokollen. 
   
  GHG‑protokollen har i arbeidsdokumenter knyttet til revisjonen av Corporate Standard reist spørsmål om dagens konsolideringsmetoder, herunder å fjerne equity share‑tilnærmingen som tillatt løsning, samt anbefale finansiell kontroll-tilnærmingen. Vi antar derfor at forslaget om endring på dette punktet blir diskutert i høringsrunden. 

Klimaomstillingsplaner 

• Krever at virksomheter som har omstillingsplaner og mål som ikke er forenlige med 1,5 °C-målet, opplyser om dette 

Mikroplast 

• Begrenser rapporteringskravene til primær mikroplast 

• Av hensyn til gjennomførbarhet og forholdsmessighet kreves det ikke rapportering av sekundær mikroplast  

Utslipp av forurensende stoffer 

• Presiserer at vurderingen av hvilke forurensende stoffer som er vesentlige, skal bygge på en ledelsesmessig vurdering av virksomhetens aktiviteter og sektor 

Stoffer som gir grunn til svært alvorlig bekymring 

• Innfører ett års innfasingsperiode for virksomheter som benytter produkter som inneholder stoffer som gir grunn til svært alvorlig bekymring 

Samordning med CSDDD 

• Innfører tekniske endringer for å sikre bedre samsvar med direktivet om bærekraftig aktsomhetsplikt (CSDDD) 

Menneskerettighetshendelser og diskriminering 

• Tydeliggjør at kun «bekreftede» hendelser skal rapporteres 

• Endrer ordlyden fra «innledede» til «pågående» rettslige og utenomrettslige prosesser 

Rapportering av verdikjedeinformasjon 

• Det er tatt inn omtale av den øvre grensen for bærekraftsinformasjon som kan kreves av verdikjeden, ved at det henvises til den frivillige standarden for bærekraftsrapportering 

• Det er tatt inn en presisering om at kapitalforvaltere som forvalter investeringer på vegne av kunder uten selv å bære risiko eller motta avkastning fra eierskapet, ikke er forventet å rapportere data om disse investeringene 

Videre prosess, tidslinje og praktiske konsekvenser 

Etter at høringsrunden avsluttes den 3. juni 2026, vil kommisjonen vedta den delegerte rettsakten så snart som mulig. Etter planen skal den vedtas i andre kvartal 2026, altså juni 2026.  

Når vedtaket er fattet, vil det bli oversendt til Europaparlamentet og Rådet for kontroll etter den ordinære innsigelsesprosedyren. Det kan ta 2-4 måneder. Når den blir kunngjort, sannsynligvis i løpet av høsten, gjelder standarden i EU-land uten ytterligere implementering. 

For at de reviderte ESRS skal gjelde for norske foretak, kreves det en forskriftsendring. Norske myndigheter har tidligere signalisert at EUs tidsplan vil bli fulgt, og vi antar at dette også vil gjelde her.  

Når de reviderte ESRS trer i kraft, vil de være bindende for selskaper med lovpålagt bærekraftsrapportering, gjeldende fra regnskapsåret som starter 1. januar 2027. Etter forslaget vil de reviderte og forenklede standardene frivillig kunne anvendes for regnskapsår som starter 1. januar 2026. 

 

BDO har tidligere publisert informasjon som oppsummerer EFRAGs tekniske råd om forenkling av standardene. Les mer her. 

Utkast til delegert rettsakt med forslag til endringer av ESRS er tilgjengelige her.