Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å gi deg en mer personlig brukeropplevelse. Ved å bruke dette nettstedet godtar du vår bruk av informasjonskapsler. Vennligst les vår PERSONVERNERKLÆRING for mer informasjon om informasjonskapslene vi bruker og hvordan du kan slette eller blokkere dem.
  • Co-working og merverdiavgift
Blogg:

Co-working og merverdiavgift

26. april 2019

“Join the movement! Want to work for yourself alongside like-minded people? You're not alone. Find or start a coworking community near you today.” Sitatet er fra den amerikanske nettsiden Open coworking. Men, også sindige nordmenn omfavner co-working-konseptet og stadig nye tilbydere kommer på banen. Hva er egentlig co-working og hvordan håndtere momsen?

Hva er co-working?

Co-working er et arbeidssted der det legges til rette for å bygge et miljø for samarbeid og idéutvikling mellom flere brukere med uavhengige aktiviteter. Brukerne etterspør ofte miljøet og de tjenestene som tilbys mer enn selve kontorfasilitetene. Co-working gir fleksibilitet gjennom mulighet til å utvide eller skalere ned bruken, mulighet til å booke seminarrom og møtefasiliteter ved behov. I tillegg tilbyr flere også kurs og seminarer mv.

Grovt sett kan vi si at co-working på den ene siden grenser mot kontorhotell og på den andre siden mot hot-desking. Et typisk kontorhotell tilbyr brukerne faste kontorfasiliteter sammen med en pakke av mer tradisjonelle kontortjenester som resepsjon, nettilgang, tilgang til kopimaskin, minikjøkken mv. Hot-desking eller «kontorplassens hotellrom» gir tilgang til en kontorplass, gjerne i et landskap. Plassen leies som regel på time eller dagsbasis og brukerne må rydde plassen når de går for dagen. Det inngås ikke en ordinær leiekontrakt, i stedet tegner brukerne et medlemskap og booker seg inn ved behov.

Kontorhotell, co-working og hot-desking er ikke klart definerte begreper, og går også under andre navn. I tillegg er det gjerne kombinasjoner av flere konsepter som tilbys i de samme lokalene. Det er innholdet i tjenestene som tilbys som er styrende for avgiftshåndteringen, ikke hvilken merkelapp det markedsføres under.

Merverdiavgift

Utgangspunktet i avgiftsretten er at salg av tjenester er avgiftspliktig, mens utleie av eiendom og rettighet til fast eiendom ikke er avgiftspliktig. For utleie av næringseiendom, er den praktiske hovedregelen at utleier benytter muligheten til å la seg frivillig registrere i mva-registeret.

Regelverket er ikke laget med tanke på de nye kontorkonseptene og det er vanskelig å finne klare retningslinjer i skatteetatens uttalelser. Utfordringen for co-working-konsepter er derfor å få plassert aktiviteten riktig og gunstig i dette avgiftsbildet. Er det utleie under frivillig registrering eller salg av en pakke med avgiftspliktige tjenester som begge gir fradragsrett, eller er det utleie utenfor den frivillige registreringen eller en bruksrett/rettighet til fast eiendom som ikke gir fradragsposisjon – eller litt av alt?

Det er særlig to spørsmål som kommer opp i avgiftsvurderingen som må gjøres:

  1. Hva er det kunden etterspør?
  2. Har kunden eksklusiv bruksrett til lokalene?

1. Kontorhotell
I et kontorhotell har brukerne gjerne eksklusiv bruksrett, selv om leieperioden ofte er kortere enn ved tradisjonell utleie på mellom 3 og 10 år. Utgangspunktet er derfor at kontorhotell er et utleieforhold. Men, hva med tilleggstjenestene - ville brukeren vært interessert i tjenestene uten lokalene? Dersom svaret er nei, blir tjenestene avgiftsmessig behandlet på samme måte som utleien. De inngår «som ledd i utleien» som loven uttrykker det. Det innebærer at kontorhotellet kan benytte reglene om frivillig registrering i avgiftsregisteret for hele leveransen og på den måten oppnå mva-fradrag ved utleie til avgiftspliktige næringsdrivende. Utleie til ikke-avgiftspliktige leietakere, som for eksempel oppstartsbedrifter som ikke ennå er mva-registrert eller virksomheter innen helse, kultur, idrett og finanssektoren, vil i regelen ikke omfattes av den frivillige registreringen og gir ikke fradragsrett for inngående mva for tilbyderen.

2. Hot-desking
For hot-desking er som regel utgangspunktet motsatt; brukeren gis ikke en eksklusiv bruksrett til lokalene. Skatteetaten har da lett for å falle ned på at hot-desking er en rettighet til fast eiendom/en bruksrett. En slik rettighet er unntatt fra mva og vil ikke kunne inngå i tilbyders frivillige registrering. Medlemsavgiften skal derfor oppkreves uten mva og tilbyder har ikke krav på fradrag på sine kostnader til denne (delen av) virksomheten. Brukerens avgiftsstatus har i disse tilfellene ingen påvirkning på tilbyders avgiftsposisjon.

3. Co-working
Ved enkelte co-working-konsepter er bruksretten til eiendommen underordnet for brukeren. Det kunden etterspør er tilgangen til et miljø, fleksibiliteten ved å ha tilgang til møterom ved behov osv. Et slikt konsept kan bli fullt ut avgiftspliktig etter hovedregelen om avgiftsplikt på tjenester. Det er først og fremst tjenestene og ikke tilgangen til lokalene brukerne etterspør. Konseptet sammenlignes med tilgang til en bilvaskehall eller et treningsstudio - eller som i saken Oslo tingrett behandlet i 2008; tilgang til toalettfasiliteter mot betaling. Fellesnevneren er at det er tjenestene brukeren etterspør, ikke lokalene. Brukernes avgiftsstatus er også her uten betydning, da avgiftsplikten følger direkte av lovens hovedregel. Tilbyder trenger med andre ord ikke gå veien om frivillig registrering for å oppnå fradrag.

4. Gårdeier
Ovenfor har vi hatt fokus på avgiftshåndteringen for tilbyderen. Konseptene er ofte satt opp slik at gårdeier leier ut til tilbyder som så har avtalen med brukerne. For gårdeier blir vurderingen av avgiftsplikten langt på vei sammenfallende med tilbyders mva-håndtering, men med en viktig presisering. Der tilbyder bruker de samme lokalene delvis innenfor avgiftspliktig virksomhet og delvis til virksomhet som er unntatt fra mva, kan gårdeier oppnå at hele leien blir avgiftspliktig, og dermed få fradrag for mva på alle kostnader til oppføring og drift av lokalene. Det blir så tilbyder som må foreta den nærmere vurderingen av eget omfang av fradragsretten.

Hva nå?

I denne artikkelen har vi forsøkt å gi noen hovedlinjer og tips til spørsmål aktørene i co-working-markedet kan stille seg i forbindelse med avgiftsvurderingen. Praktiseringen av avgiftsregelverket i dette markedet er som antydet umodent. Norsk Eiendom, Norges Eiendomsmeglerforbund og Forum for Næringsmeglere har derfor i fellesskap skrevet til Skattedirektoratet og bedt om en prinsippavklaring. Henvendelsen ble sendt i slutten av januar 2019, og det er antydet at svar skal foreligge før sommeren. Ut fra erfaring kan det like vel gå lang tid å få svar på en slik henvendelse. Uansett vil det måtte foretas en konkret vurdering av tilbudet til det enkelte konseptet basert på de avgiftsmessige utgangspunktene vi har skissert over. Med et bevisst forhold til regelverket og god planlegging også med tanke på mva-håndteringen, er det mulig å tilpasse konseptet til beste for aktørene.