• Merverdiavgift
Blogg:

Den ukjente mva-kostnaden ved kjøp av tjenester fra utlandet

26. juni 2018

Vinh Q Tran |

Vi erfarer at skatteetaten for tiden er svært aktive med å gjennomføre kontroll hos virksomheter som kjøper fjernleverbare tjenester fra utlandet. Et typisk eksempel er kjøp av reklameplass på ulike nettsteder. Målgruppen for kontrollen ser ut til å være virksomheter som ikke har merverdiavgiftspliktig omsetning og som således har plikt til å beregne merverdiavgift på kjøpet uten å ha rett til korresponderende fradrag.

 

Eksempler på aktører i risikogruppen
• Holdingselskaper
• Enkeltpersonforetak
• Ideelle, frivillige, veldedige og allmennyttige organisasjoner
• Private skoler
• Leger, tannleger mv


Snudd merverdiavgift

Vanligvis er det selger som beregner og innbetaler utgående merverdiavgift av sine salg. I noen tilfeller er plikten flyttet over til kjøper. At kjøper må beregne og betale merverdiavgift omtales som snudd merverdiavgift.


Formålet bak regelen er å likestille norske og utenlandske selgere som omsetter fjernleverbare tjenester til kjøpere i Norge.


Når skal snudd merverdiavgift beregnes?

Følgende vilkår må være oppfylt for at snudd merverdiavgift skal beregnes:
• Kjøp av fjernleverbare tjenester fra utlandet,
• kjøper må være offentlig virksomhet eller drive næringsvirksomhet,
• kjøpet må gjelde en tjeneste som ville ha vært avgiftspliktig ved omsetning i Norge
• kjøper må være offentlig virksomhet eller næringsdrivende hjemmehørende i Norge


Kjøpet må dreie seg om fjernleverbare tjenester

At det må dreie seg om fjernleverbare tjenester innebærer at utførelsen eller leveringen etter tjenestens art ikke eller vanskelig kan knyttes til et bestemt fysisk sted. Hvorvidt tjenesten kan fjernleveres beror på tjenestens art, og ikke hvordan leveringen skal skje etter avtalen.


Eksempler på tjenester som er fjernleverbare:
• Digitale produkter som software, musikk, spill, e-bøker osv.
• Reklame
• Utleie av arbeidskraft
• Konsulenttjenester, regnskapsføring, revisjon
• Advokattjenester (frem til saken når domstolene)


Kjøper må være offentlig virksomhet eller drive næringsvirksomhet

Alle offentlige virksomheter omfattes som kommuner, fylkeskommuner og statlige organer.
Næringsbegrepet i merverdiavgiftslovens forstand krever at det drives en aktivitet av et visst omfang og varighet og for eierens egen regning og risiko, og at aktiviteten er objektivt sett egnet til å gå med overskudd. Hvorvidt det foreligger næringsvirksomhet beror på en konkret og skjønnsmessig vurdering.


Holdingselskaper

Når det gjelder rene holdingselskaper er utgangspunktet at disse ikke driver næringsvirksomhet i merverdiavgiftslovens forstand, men passiv kapitalforvaltning. Dette kan derimot stille seg annerledes dersom selskapet opptrer mer aktivt. Et eksempel fra rettspraksis gjaldt et holdingselskap som hadde til formål å eie og utvikle virksomhet innenfor bioteknologi. Holdingselskapet anskaffet konsulenttjenester fra to av selskapets hovedaksjonærer gjennom deres utenlandske selskaper. Lagmannsretten kom til at holdingselskapet drev næringsvirksomhet. Det ble lagt vekt på at aksjonærene hadde utført tjenester som etter sin karakter gikk langt ut over hva som normalt følger av posisjonen som aksjeeier. Selskapet fikk etterberegnet utgående merverdiavgift på fjernleverbare tjenester og ble ilagt 20 prosent tilleggsavgift.

 
Enkeltpersonsforetak

Tilsvarende spørsmål oppstår dersom en person som driver et enkeltpersonforetak kjøper en tjeneste fra utlandet. I slike tilfeller må det vurderes om tjenesten skal benyttes privat (ingen snudd mva) eller innen næringsvirksomheten (snudd mva). Dersom tjenesten i slike tilfeller skal benyttes både privat og i næringsvirksomheten, vil det foreligge en plikt til forholdsmessig avgiftsberegning.


Ideelle, veldedig, allmennyttige og frivillige organisasjoner

 

Ideelle, veldedige og allmennyttige organisasjoner mv uten formål om å oppnå økonomisk overskudd vil i utgangspunktet falle utenfor næringsbegrepet.


Vi har likevel erfart at skatteetaten mener at en undervisningsinstitusjon, som driver ideell undervisningsaktivitet uten formål om å gå med økonomisk overskudd, skal anses som næringsdrivende og således pliktig til å beregne snudd merverdiavgift ved kjøp av fjernleverbare tjenester fra utlandet.


Videre vil f.eks. idrettslag ved siden av den ideelle og allmennyttige virksomheten kunne drive næringsvirksomhet. Det kan dreie seg om avgiftspliktig salg av reklame, supporterutstyr, kiosksalg, osv. Dersom slike organisasjoner kjøper en tjeneste fra utlandet, må det vurderes om tjenesten skal benyttes i den ideelle delen av virksomheten eller i næringsvirksomheten. Kun i de tilfeller tjenesten skal benyttes innen næringsvirksomheten vil det utløse plikt til å beregne snudd merverdiavgift. Dersom tjenesten skal benyttes både til den ideelle delen og i næringsvirksomheten, vil det foreligge en plikt til å beregne delvis snudd merverdiavgift.


Kjøperen må være hjemmehørende i Norge

Utgangspunktet er at kjøperen må være hjemmehørende i Norge. Likevel må snudd merverdiavgift beregnes dersom tjenesten leveres til mottaker i utlandet, men rent faktisk blir benyttet i Norge. Dette unntaket kommer likevel ikke til anvendelse dersom det kan dokumenteres at tjenesten allerede er avgiftsberegnet i utlandet.


De økonomiske konsekvensene av å ikke beregne snudd merverdiavgift

Virksomheter uten avgiftspliktig omsetning løper en økonomisk risiko ved kjøp av softwarelisenser og andre fjernleverbare tjenester fra utlandet. Skattekontoret kan foreta en etterberegning av den merverdiavgiften som skulle ha vært beregnet, med tillegg av renter og eventuelt forsinkelsesrenter. I tillegg kan det ilegges tilleggsskatt med minst 20 % av den skattemessige fordelen.