• Dialog i endringsprosesser: hvorfor, hva og hvordan
Blogg:

Dialog i endringsprosesser: Hvorfor, hva og hvordan

13. april 2018

Bente Kristin Malmo , Senior Manager, rådgivning |

Følelsen av «Jeg orker ikke mer motsigelse. Jeg blir jo ikke hørt.» er kjent for de aller fleste i ulike situasjoner. Gjennom media og på jobb, særlig innen ledelse, er det vanlig å delta i debatter eller bli bedt om å argumentere for sitt syn - som gjerne utfordrer andres. Selv om ønsket form er dialog, ender partene likevel ofte i debatt/diskusjon.

Når dialog blir debatt

Bente Kristin Malmo, senior manager i BDOs rådgivningsvirksomhet innenfor strategi og utvikling, er spesialist i kunnskapsledelse og trening av ledere i operasjonell ledelse. Hun har erfaring med blant annet internasjonale organisasjoner innen idretten, offentlig forvaltning og offentlige virksomheter, interesseorganisasjoner og internasjonale offshore-bedrifter.

I en verden i stadig endringer, ligger stadig mer og bredere kunnskapsbehov bak de valgene vi tar. Det blir da viktig å se saker fra flest mulige perspektiver innen beslutninger tas.

  • - Vår erfaring er at virksomheter har behov for å fasilitere dialogprosesser spesielt når de involverte har sterke oppfatninger og følelser om en sak – gjerne også med forskjellig ståsted, sier Bente. - Kanskje har de over lang tid forsøkt å bli enige uten å lykkes, og kanskje har det låst seg litt. Nøkkelen ligger i å tilrettelegge for positiv kraft i endringsprosessen.

Maktspråk: Behovet for å forsvare egne meninger

Som tenkende mennesker er vi programmert til å sortere basert på hva vi liker og ikke liker, eller hva vi brenner for og hva vi ikke tror på. Vi retter oppmerksomheten mot noe, og overser noe annet. Ofte forsvarer vi aktivt våre meninger med en antakelse om at vi har rett. Maktspråket tilhører debatten og diskusjonen, og inneholder formuleringer angående «hva som er riktig», «hva som er fornuftig», og «hva som er selvinnlysende». Det kan oppleves utfordrende å motsi formuleringer som lyder så «riktige».

Bevisst bruk av dialog

Det er her bevisst bruk av dialog kommer inn i bildet. Gjennom dialog undersøker vi ulike ideer, og vi forsøker å finne de underliggende antagelsene eller forutsetningene i det komplekse samspillet mellom flere synspunkter.

I dialog nedtones argumentasjon, og vi forsøker å oppnå bevissthet om hvilket perspektiv som presenteres. Det handler om å:

  • Anerkjenne det som sies,
  • dele det vi liker med det som sies, og
  • dele hvilken handling som er mulig basert på andres perspektiv.

Det å lytte med respektfull nysgjerrighet gir gjensidig kunnskap, og det øker sjansen for omforente, gode løsninger.

Dialog betyr ikke enighet

Dialog betyr ikke å være enig. Det betyr at de som deltar er oppriktig interessert i andres synspunkter, samt hvordan og bakgrunnen for hvorfor. I dialog går det dermed fint å ha ulike synspunkter og oppfatninger, uten at dette resulterer i diskusjon eller debatt. Gitt at spillereglene følges. 

Slik sikrer du god dialog

Etter et tema eller et problem er presentert, handler det om tre spørsmål:

1. Hva ble sagt?
2. Av det som ble sagt, hva likte du?
3. Av det som ble sagt, og det du likte, hva kan du bruke?

Gjenta det som ble sagt

Enkelt, og likevel utfordrende. Få evner dessverre å gjenta det den andre sa ved å bruke samme ord og begreper, av den enkle grunn at vi ikke lytter ordentlig. Dette kan være et tegn på at du beveger deg over i en debatt fremfor dialog. Likevel, den som får til dette, vil oppleve den andres anerkjennelse, og det blir samtidig enklere å akseptere andre standpunkt.

Hva kjenner du deg igjen i?

I spørsmål to er fokus på hva du likte av det du hørte. Her tar du frem dine tanker og følelser; det er ditt hjerte som snakker. Her fremkommer dine verdier og vektlegginger, og du kan by på egne synspunkter samtidig som det du sier er basert på det den andre sier.

Fra ord til handling

Intensjonen med det tredje spørsmålet er å skape handling. Her ligger kimen til ny praksis. Målet med dialogen er jo å se nye perspektiver gjennom refleksjon og kunnskapsdeling for deretter å få til en handling – som kanskje er ny.

Når du inviterer til dialog, byr du på et perspektiv for så å utforske hvilke andre perspektiver som finnes «der ute», fordi du er nysgjerrig og åpen. Det handler om å forstå og anerkjenne – ikke være enig eller uenig.

Lytt, vær tålmodig og ikke la deg provosere

Tenk at du er i en fase, hvor du skal hente mest mulig innspill som grunnlag for utvikling av innovative løsninger. Da gjelder det å ikke gå i forsvar/angrep om perspektivene dine blir utfordret. Uansett hvor overbevist du er om at ditt perspektiv har livets rett, vil det å gå til angrep på skeptikere kunne spenne bein på ditt eget initiativ. Evne til å lytte, stor grad av tålmodighet og det å ikke la seg provosere er avgjørende for en positiv utvikling.

Det er også nyttig å forstå at følelser regulerer atferd. Det kan skape større forståelse for de valg som tas, kanskje til og med anerkjennelse, selv om du nødvendigvis ikke er enig i det endelige valget.

Flere perspektiver for endring og bedre valg

Oppsummert: Vi ser at i en verden i stadig endring, ligger stadig dypere kunnskapsbehov bak de valg vi tar. Det er essensielt å kjenne til ulike perspektiver før en beslutning tas, og denne prosessen bør være tidseffektiv. Sannsynligheten er større for å se hele «diamanten», og ikke bare «en fasett av gangen», dersom du mestrer dialogprosesser. Vår erfaring at dialog både er et effektivt verktøy og beslutningsgrunnlag for endring.

Kontakt oss gjerne for en uforpliktende samtale


Les også:
Dialogue – a proposal", D.Bohm, D.Factor, P.Garrett
Dialogue and the art of thinking together", William Isaacs