Blogg: Endringsforslag om kompensasjon i tilleggsskattesaker – til fordel eller ulempe for skattyter?

Dersom en sak om tilleggsskatt eller overtredelsesgebyr ikke avgjøres innen rimelig tid har skattyter rett på kompensasjon. Kompensasjon gis i dag ved satsreduksjon. Finansdepartementet har sendt ut et høringsforslag om endret kompensasjonsberegning sammenlignet med dagens utmålingspraksis. Endringsforslaget kan oppfattes som en innstramming der tilleggsskatten er høy.   
 

 

Rettslig utgangspunkt 

Dersom du som skattyter oppgir uriktige eller ufullstendige opplysninger til skattemyndighetene eller unngår å gi pliktige opplysninger som kan medføre en skattefordel, kan du ilegges tilleggsskatt dersom forholdet ikke anses unnskyldelig. 

Tilleggsskatten som ilegges er normalt 20 % av skattefordelen. Er opplysningssvikten forsettlig eller grovt uaktsom, kan man i tillegg ilegges skjerpet tilleggsskatt på 20 eller 40 %.

Tilleggsskatt er å anse som straff etter Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). Det samme gjelder overtredelsesgebyr. Etter EMK art 6 nr. 1 har den skattepliktige krav på å få avgjort saken sin om tilleggsskatt innen rimelig tid. Om du har fått avgjørelsen innen rimelig tid må vurderes konkret. Et typisk eksempel er der saken har ligget i ro over en viss tid (inaktivitet) uten at dette er fornuftig begrunnet i sakens kompleksitet eller forhold på skattyters hånd.

Dersom saken ikke avgjøres innen rimelig tid og EMK dermed er brutt skal tilleggsskatten oppheves eller nedsettes.

 

Dagens praksis for fastsettelse av satsreduksjonen ved for lang saksbehandlingstid

Kompensasjonen fastsettes i dag ved reduksjon av den opprinnelige satsen på tilleggsskatten basert på hvor urimelig lenge saken har blitt liggende ubehandlet. 

Kompensasjon basert på redusert sats medfører at den økonomiske kompensasjonen skjer med grunnlag i opprinnelig størrelse. Dette innebærer at kompensasjonen blir lav når tilleggsskatten er liten, til tross for lang saksbehandlingstid. Kompensasjonen blir derimot høy der det gjelder et høyt beløp, selv om overskridelsen av retten til avgjørelse innen rimelig tid har vært forholdsvis kort. Har du imidlertid fått din sak henlagt, eller krav frafalt, har du ikke krav på kompensasjon da det ikke foreligger noen tilleggsskatt å redusere.

Det er denne utmålingsordningen som nå foreslås endret til å bli mer i tråd med hvor grovt bruddet på saksbehandlingstiden er. Den nye utmålingen skal bedre hensynta overtredelsens lengde, bruddets betydning for den skattepliktige og samfunnet ellers. Ettersom rettspraksis har vært konsistent over lang tid, anser Finansdepartementet det også formålstjenlig å gå veien om forskriftsendring for å effektivt justere utmålingspraksisen.

 

Utmåling av kompensasjonen – Finansdepartementets forslag

Høringsforslaget innebærer at kompensasjon skal gis med halvannet rettsgebyr (kr 1 835) for hver måned saken varer fra varsel om tilleggsskatt eller overtredelsesgebyr til endelig vedtak. Dette vil gi en årlig kompensasjon på kr 22 020. Dette medfører at erstatningens størrelse vil avhenge av hvor grovt bruddet mot «innen rimelig tid er», ikke tilleggsskattens størrelse. Sammenlignet med dagens ordning vil dette medføre en stor endring der tilleggsskatten er høy.

Erstatningen for brudd på kravet til avgjørelse innen rimelig tid skal etter forslaget fastsettes samtidig som vedtak om tilleggsskatt er fattet. Kompensasjonen skal fremdeles ikke kunne overstige størrelsen på ilagt tilleggsskatt/ overtredelsesgebyr.

Endringen for skattyter kan illustreres med følgende eksempel: Du har fått varsel om tilleggsskatt på 20 % i en sak der beregningsgrunnlaget var på MNOK 3. Lang saksbehandlingstid har gitt deg krav på kompensasjon ved satsreduksjon til 10 %. Dette innebærer en reduksjon i tilleggsskatten med NOK 300 000 fra NOK 600 000 til NOK 300 000. Med den nye beregningsforslaget måtte saken ha hatt en liggetid på i overkant av tretten år for å gi tilsvarende reduksjon som før endringen. 

I visse saker vil den foreslåtte endringen altså kunne gi en stor reduksjon i utmålt kompensasjon sammenlignet med foregående utmålingspraksis.

 

Også brudd på EMK vil kunne gi kompensasjon etter forslaget

Det foreslås et fast utgangspunkt for når og hvordan kompensasjon skal gis. Utmålingen skal gjelde både brudd ved for lange inaktive perioder og der den samlede saksbehandlingstiden er for lang. Vurderingen av om det foreligger brudd på EMK skal ta utgangspunkt i den totale saksbehandlingstiden fra skattyter har fått varsel om at det vurderes å ilegge vedkommende tilleggsskatt til endelig avgjørelse i saken foreligger. Bringes saken inn for retten og totaltiden økes på grunn av dette, skal også kompensasjonen øke.

Etter dagens praksis gis det ikke kompensasjon for brudd på EMK i tilfeller hvor sak om tilleggsskatt frafalles eller henlegges. I høringsforslaget foreslås det at det også skal gis kompensasjon i disse tilfellene. Begrunnelsen er at et slikt tilfelle anses nærmest tilsvarende belastende som en sak som ender i tilleggsskatt for den skattepliktige. For tilfellene hvor saken frafalles eller henlegges foreslås det å sette et tak for kompensasjonen på 80 rettsgebyr. Dette tilsvarer ca. kr 15 000 per år der saksbehandlingstiden har vart i ti år. 

 

Hva skjer videre?

Høringsfristen er 17. januar 2023 og dersom endringene vedtas tas det sikte på at de trer i kraft 1. juli 2023. Det legges opp til at de nye reglene får anvendelse på alle saker der det ikke allerede foreligger brudd på EMKs krav om avgjørelse «innen rimelig tid». Dersom brudd på kravet om avgjørelse innen rimelig tid foreligger før ikrafttredelsen den 1. juli 2023, har den skattepliktige allerede et etablert rettskrav på kompensasjon, herunder en berettiget forventning om utmåling etter gjeldende praksis. Kompensasjon skal derfor utmåles gjennom redusert sats, uavhengig av om vedtak fattes etter ikrafttredelsen.