Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å gi deg en mer personlig brukeropplevelse. Ved å bruke dette nettstedet godtar du vår bruk av informasjonskapsler. Vennligst les vår PERSONVERNERKLÆRING for mer informasjon om informasjonskapslene vi bruker og hvordan du kan slette eller blokkere dem.
  • Finansdepartementet sier færre selskap anses som kriserammet
Blogg:

Finansdepartementet sier færre selskap anses som kriserammet

03. mars 2020

Irene Bredvold Weiby , Advokat, BDO Advokater |

Er du usikker på om selskapet ditt er kriserammet bør du lese videre. Finansdepartement har nemlig kommet med flere avklaringer om tolkningen av forbudet mot støtte til kriserammede selskap. 

Avklaringene omfatter blant annet hvilke egenkapitalposter vurderingen skal skje ut fra, tidspunkter for måling s av aksjekapital og akkumulerte tap, selskaper i konsern og behandling av prosjekter godkjent før 2019. 

 

Kriserammede selskaper kan ikke motta skattefunnfradrag

Som kjent vil et selskap som må regnes som kriserammet etter gruppeunntaksforordningen ikke kunne motta skattefunnstøtte. 

Finansdepartementet fastslo i en uttalelse som ble publisert i slutten av november at vurderingen av om et selskap var kriserammet skulle skje på søknadstidspunktet. I kjølvannet av Finansdepartementets uttalelse, har det oppstått flere uavklarte spørsmål. For det første sier ikke departementets uttalelse noe ytterligere om tolkningen av de materielle kriteriene for om et selskap er kriserammet eller ikke. For det andre synes ikke uttalelsen å åpne for at selskap som var kriserammet på søknadstidspunktet kan reparere dette i ettertid slik at de likevel kan motta skattefunnstøtte. 

 

Omtale i Skatte-ABC 

I siste utgave av Skatte-ABC vises det også til den uoffisielle oversettelsen av gruppeunntaksforordningen som definerer kriserammede virksomheter. Det fremgår her at dersom minst halvparten av tegnet aksjekapital er tapt, er selskapet kriserammet. Overkurs skal inngå i vurderingen. 

 

Finansdepartementets nye presiseringer

I brev til skattedirektoratet av 26. februar gjør Finansdepartementet følgende presiseringer:

1.    Vurderingen skal foretas på søknadstidspunktet

Det fastslås at vurderingen av om et selskap er kriserammet eller ikke skal foretas på søknadstidspunktet. 

Vi forstår dette slik at det ikke kan tas hensyn til forhold som har inntruffet etter at Forskningsrådet godkjente søknaden. Dette gjelder uavhengig av om selskapets økonomi er styrket eller redusert.

 

2.    Vurderingen skal ta utgangspunkt i regnskapet forut for godkjennelsen

Når det vurderes om et selskap er kriserammet skal det tas utgangspunkt i sist avlagte regnskap forut for Forskningsrådets godkjennelse. For selskap uten regnskapsplikt skal næringsoppgaven legges til grunn. 

Selskap vil også kunne oppstille en mellombalanse dersom siste godkjente regnskap ikke oppfyller kriteriene for å motta offentlig støtte. Balansedato må være mellom sist avlagte regnskap, men før forskningsrådets godkjennelse. Departementet stiller ingen krav til at mellombalansen skal være revidert. 

Dette innebærer bla at det vil være anledning til å hensynta kapitalendringer som er foretatt etter sist avlagte årsregnskap. Selskapet må før det søker om skattefunnstøtte sørge for at det ikke er kriserammet. 

 

3.    Unntak for selskap som har eksistert i mindre enn tre år

Regelen om at selskapet er kriserammet dersom halve aksjekapitalen er tapt gjelder ikke SMB-selskap som har eksistert i mindre enn tre år når forskningsrådet godkjenner søknaden. Disse selskapene mister først rett til skattefunnstøtte dersom de er insolvente etter nasjonal lovgivning. 

 

4.    For selskap i konsern avgjør regnskapet på konsernnivå om selskapet er kriserammet

Gruppeunntaksforordningen angir ikke en tydelig løsning på hvilket regnskap som skal legges til grunn i vurderingen av om et selskap er kriserammet hvis selskapet inngår i et konsern. Spørsmålet er forelagt ESA for vurdering. Inntil det kommer en avklaring legges det til grunn at vurderingen av om et selskap er kriserammet fordi minst halve aksjekapitalen er tapt, skal foretas på konsernnivå.

Vi forstår dette slik at dersom minst halve aksjekapitalen er i behold på konsernnivå, vil ikke det enkelte selskap anses som kriserammet. 

Selskap som er insolvent vil uavhengig av konsernets økonomiske stilling anses som kriserammet.

 

5.    Aksjekapital og beregning av tap

Det fastslås at overkurs ikke skal inngå i aksjekapitalen. Vurderingen skal dermed kun ta utgangspunkt i den registrerte bundne kapitalen i selskapet. Dersom minst halvparten av denne er tapt, vil selskapet kunne regnes som kriserammet. 

Beregningen tar utgangspunkt i opptjent egenkapital fratrukket aksjekapital. Dersom udekket tap overstiger opptjent egenkapital og i tillegg minst halvparten av aksjekapitalen, anses selskapet som kriserammet.

Det er ikke anledning til å hensynta ansvarlige lån eller konvertible lån i denne sammenhengen. 

Dersom det er besluttet en kapitalendring (forhøyelse eller nedsettelse) skal dette hensyntas i vurderingen. Det er ikke påkrevet at kapitalendringen er gjennomført, men det må være en forutsetning at den skal gjennomføres. 

 

6.    Prosjekter godkjent før 2019 gis amnesti

Selskap som har fått sitt prosjekt godkjent før 2019 trenger ikke å avgi egenerklæring om at de ikke var kriserammet. Finansdepartementet uttaler at de ikke vil ha noe å innvende mot at Skatteetaten unnlater å ta opp spørsmål knyttet til egenerklæring i disse tilfellene. Vi forstår dette som at departementet her gir et amnesti til disse selskapene slik at de ikke vil miste skattefunnstøtte dersom de etter dagens regler ville vært ansett kriserammet da prosjektet ble godkjent i 2018 eller tidligere år. Revisor vil således kunne attestere i disse tilfellene. 

 

Oppsummering

Presiseringene fra Finansdepartementet løser en rekke uavklarte problemstillinger og medfører en noe lempeligere praktisering av reglene om skattefunn. Fortsatt er det uavklart i hvilken grad det etter EU-retten er anledning til å foreta mer reelle vurderinger av om selskapet er kriserammet eller ikke.