Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å gi deg en mer personlig brukeropplevelse. Ved å bruke dette nettstedet godtar du vår bruk av informasjonskapsler. Vennligst les vår PERSONVERNERKLÆRING for mer informasjon om informasjonskapslene vi bruker og hvordan du kan slette eller blokkere dem.
  • Finansforvaltning - et krevende område med stor risiko
Blogg:

Finansforvaltning - et krevende område med stor risiko

02. oktober 2016

Kommunestyret og fylkestinget skal vedta et reglement for finansforvaltningen. Reglementet skal kvalitetssikres av uavhengig instans, og det skal i tillegg vurderes kommunens/fylkeskommunens rutiner for den faktiske finansforvaltningen. 

 

Finansiell risiko

Kommunene skal ikke ta vesentlig finansiell risiko, og det skal sikres høy likviditet. Typer finansiell risiko kan være kredittrisiko, markedsrisiko og likviditetsrisiko. 
Kredittrisiko er faren for at en motpart i en kontrakt ikke innfrir sine forpliktelser, eksempelvis at en motpart i en låneavtale eller selger av en obligasjon ikke betaler tilbake hele eller deler av lånet, inkludert rentene. 
Markedsrisiko er fare for tap eller økte kostnader som følge av endringer i markedspriser (kurssvingninger) i de verdipapirmarkedene kommunen er eksponert. Undergrupper av markedsrisiko er renterisiko, valutarisiko og aksjekursrisiko. Renterisikoen er faren for at verdien på rentebærende papirer endrer seg når renten endrer seg. Valutarisiko er faren for tap på lån og plasseringer ved endringer i valutakurser, mens aksjekursrisiko er faren for endringer i aksjekurser på kort eller lang sikt. 
Likviditetsrisiko er faren for at plasseringer ikke kan gjøres disponible på kort sikt, uten at det oppstår vesentlige prisfall på plasseringene i forbindelse med realisasjon. 

Reglement for finansforvaltning

Kommunen skal vedta et reglement som gir nærmere retningslinjer for den faktiske finansforvaltningen. Reglementert skal som minimum inneholde: 
‐    Formålet med forvaltningen; dvs. en rettesnor for forvaltningen av finansielle aktiva og gjeld hvor det legges vekt på at kommunen skal kunne dekke sine betalingsforpliktelser ved forfall.
‐    Hva som regnes som langsiktige finansielle aktiva; dvs. en avgrensning av hvilke aktiva som kan forvaltes innenfor en lang tidshorisont.
‐    Rammer og begrensninger for forvaltningen av de ulike forvaltningstypene; dvs. hva som skal være et tillatt risikonivå, krav til risikospredning og tillatte finansielle instrumenter. 
‐    Tidspunkt og innhold i statsrapporteringen for finansforvaltningen.
‐    Håndtering av avvik fra finansreglementet; dvs. hvordan dette skal følges opp og lukkes. 

Rapportering

Det er gitt eksplisitte og relativt omfattende krav til rapportering til kommunestyret/fylkestinget om finansforvaltningen. Likevel vil omfanget være styrt av kompleksiteten i finansforvaltningen.  Det er naturlig i rapporteringen å bekrefte status i kommunens likviditet og evne til å møte betalingsforpliktelsene. Videre er det naturlig å reflektere over størrelsen på kommunens gjeld og derigjennom renterisikoen, herunder om denne risikoen er sikret. Rådmannen bør konkludere på om renterisikoen er akseptabel, evt. kommentere konsekvensene i kroner ved renteøkninger. 
Rådmannen bør også konkludere eksplisitt på om finansforvaltningen er ivaretatt på en hensiktsmessig måte og innenfor finansreglementet. I tillegg bør det gis uttrykk for om det er konstatert avvik mellom faktisk forvaltning vurdert opp mot reglementets rammer. 

Uavhengig kvalitetssikring

Etter finansforvaltningsforskriften skal kommunens finansreglement kvalitetssikres av en uavhengig instans, enten kommunens revisor eller andre med særskilt kompetanse. 
Kvalitetssikringen vil se etter at kommunen har utarbeidet et reglement som tilfredsstiller forskriftens krav. Blant annet skal kommunen selv besitte kompetanse som forstår risikoen ved de ulike forvaltningstypene, ikke bare ”stole på” eksterne rådgivere. 
Stor risiko
Det er forskjell på kommuner med hensyn til hvor stor risiko man ønsker å ta. Det viktige er at man er bevisst på risikoen, gjerne beregner maksimum tap man kan risikere ved ulike endringsparametre, og sørger for at kommunen selv har kompetanse til å følge opp forvaltningen og rapportere om hendelser som kan medføre avvik i forhold til rammene.