Torsdag 26. august sendte skatteetaten et forslag om ny opplysningsplikt for virksomheter på høring. Opplysningsplikten gjelder kun virksomheter, og vil medføre endringer i skatteforvaltningsloven, skatteforvaltningsforskriften og bokføringsforskriften. Ca 740 000 virksomheter er bokføringspliktige og kan omfattes av de nye kravene til rapportering.
Høringsfristen er satt til 26. november 2021, og endringene vil sannsynligvis gjelde fra 2024.
Opplysninger om salg- og kjøpstransaksjoner
Forslaget innebærer at begge parter i en transaksjon pålegges å gi opplysninger til skattemyndighetene om salgs- og kjøpstransaksjoner med andre næringsdrivende.
Opplysningene skal hentes fra bokføringen for den enkelte salgs- og kjøpstransaksjon, med fakturanummer, dokumentasjonsdato, angivelse av partene i transaksjonen med navn og organisasjonsnummer, samt opplysninger om vederlag og merverdiavgift. Det skal ikke rapporteres hva den enkelte transaksjon gjelder. Dette vil gi myndighetene mulighet til å sammenlikne merverdiavgiftsopplysninger fra begge parter i en transaksjon.
Formålet med forslaget er å øke etterlevelsen av skatte- og merverdiavgiftslovgivningen, bidra til større likebehandling av de skattepliktige, og bedre konkurransevilkår i næringslivet.
Hindre unndragelse av merverdiavgift
Ved å innhente denne informasjonen mener myndighetene at det vil bli lettere å avdekke merverdiavgiftssvindel, samt at forslaget vil kunne gi skattemyndighetene et bedre grunnlag for å tilpasse virkemiddelbruken og målrette kontrolltiltak.
Merarbeid og merutgifter for næringslivet
Kravet til registrering og rapportering av opplysninger vil på den annen side gi merarbeid og merutgifter for de rapporteringspliktige. På oppdrag fra Skatteetaten har Vista Analyse publisert en rapport om de samfunnsøkonomiske virkningene for næringslivet og offentlig forvaltning av nye rapporteringskrav for å hindre unndragelse av merverdiavgift. Der anslås kostnadene til merarbeid og merutgifter, og finner at den årlige kostnaden beløper seg til om lag 860 mill. kroner totalt. I tillegg kommer en engangskostnad i forbindelse med innføringen av ordningen på om lag 1,6 mrd. kroner.
Rapporten i sin helhet kan leses her.
Endringene vil medføre store endringer i hvordan næringslivet fakturerer og innhenter opplysninger pr i dag. Det er for eksempel ikke alle som henter inn opplysninger om mottagers organisasjonsnummer i utgående fakturaer, ei heller registrerer organisasjonsnummer for hver utgående faktura og fakturanummer for hver inngående faktura. Og det er selvsagt ingen som rapporterer informasjon om alle transaksjoner til Skatteetaten i egen fil. Også virksomheter i næringsliv og offentlig forvaltning som ikke krever utgående merverdiavgift vil omfattes av kravet.
Konsekvenser av endringene som er forslått
Forslaget innebærer endringer i skatteforvaltningsloven §§ 7-5 og 7-12 og skatteforvaltningsforskriften § 7-5 og bokføringsforskriften §§ 3-1 og 5-1.
Høringsnotatet beskriver to alternative forslag til beløpsgrense for når rapporteringsplikt skal inntre, basert på størrelsen av driftsinntektene. De to beløpsgrensene er på henholdsvis 200 000 kr og 500 000 kr.
Tall fra Merverdiavgiftsregisteret i 2018 viser at det var registrert 365 000 merverdiavgiftspliktige virksomheter. Av disse hadde 9 prosent ingen omsetning, 74 prosent en årlig omsetning over 200 000 kroner, og 60 prosent en omsetning over 500 000 kroner. 375 000 virksomheter leverte næringsoppgave uten å være registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Av disse hadde 62 prosent null eller negativ driftsinntekt. Kun 18 prosent av virksomhetene rapporterte om driftsinntekter over 200 000 kroner, og 12 prosent hadde omsetning over 500 000 kroner.
Mange virksomheter har ifølge dette lav eller ingen omsetning/driftsinntekt. Med en beløpsgrense på 200 000 kroner i driftsinntekter, vil ca. 337 000 virksomheter omfattes, mens ca. 264 000 omfattes dersom beløpsgrensen settes på 500 000 kroner. Byrden for næringslivet reduseres mest dersom beløpsgrensen settes til 500 000 kroner, da 73 000 færre virksomheter vil pålegges rapporteringsplikt.
I rapporten vises det til at krav om SAF-T fil ble innført fra 2020. Ved bruk av regnskapsprogram som benytter SAF-T format, kan regnskapsopplysninger overføres direkte fra regnskapsprogrammet til Skatteetaten. SAF-T filen består av tre filer med ulike seleksjoner, dette er header, masterfiles og General Ledger Entries. Spesielt for store foretak med mange transaksjoner var innføringen omfattende og antallet filer betydelig da transaksjonene måtte fordeles på en rekke filer. Generering av SAF-T filer var imidlertid bare aktuelt etter forespørsel fra Skatteetaten.
Salgs- og kjøpsmelding bygger på data fra kunde- og leverandørspesifikasjoner, og disse skal rapporteres løpende per termin på egen fil. Transaksjoner med privatpersoner skal rapporteres, men disse skal verken identifiseres ved bruk av navn eller annen identifikator.
Dermed kan det bli behov for omfattende arbeid med egen merking for å skille privatkunder fra næringskunder og ev. anonymisering av privatkunder. For fellesregistrerte foretak må det også leveres en rekke filer, og en fil per selskap ved innføring av salgs- og kjøpsmelding. For de bokføringspliktige vil innføringen dermed kreve store endringer og tilpasninger i ERP-systemene, og dette kommer i tillegg til tidsbruk og kostnader for innført SAF-T fra 2020 og ny MVA-melding fra 2021.
Ønsker du bistand til å sende inn et høringssvar, eller har du spørsmål om kjøps- og salgsmeldinger, merverdiavgiftsrapportering, eller andre skatt - og avgiftsspørsmål, ta kontakt med ditt lokale BDO-kontor.