Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å gi deg en mer personlig brukeropplevelse. Ved å bruke dette nettstedet godtar du vår bruk av informasjonskapsler. Vennligst les vår PERSONVERNERKLÆRING for mer informasjon om informasjonskapslene vi bruker og hvordan du kan slette eller blokkere dem.
  • Forslag til endringer i formuesskattereglene for ikke-børsnoterte aksjer
Blogg:

Forslag til endringer i formuesskattereglene for ikke-børsnoterte aksjer

30. april 2019

Finansdepartementet la den 29. april 2019 frem et høringsnotat med forslag til endringer i formuesskattereglene for ikke-børsnoterte aksjer i skatteloven § 4-13. Formålet med de nye reglene er å gi en mer ensartet og rettferdig verdsettelse av ikke-børsnoterte aksjer ettersom gjeldende regelverk åpner for uønskede tilpasninger. Høringsfristen er satt til 31. juli 2019. 

 

Gjeldende regelverk

Skatteloven § 4-1 fastslår at skattepliktig formue som utgangspunkt og hovedregel skal settes til omsetningsverdien av skattyters eiendeler med økonomisk verdi per 1. januar i skattefastsettingsåret, fradratt gjeld.

For ikke-børsnoterte aksjer er det gitt særregler som avviker fra denne bestemmelsen både når det gjelder verdsettelsestidspunkt og verdsettelsesmetode. I henhold til aksjeloven § 4-12 skal ikke-børsnotert aksje verdsettes til 75 % av aksjens forholdsmessige andel av aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året før skattefastsettingsåret fordelt etter pålydende. Den skattemessige formuesverdien av aksjene tar utgangspunkt i de underliggende verdiene i selskapet.

I skatteloven § 4-13 første- og andre ledd er det imidlertid gitt særskilte unntaksregler når det gjelder verdsettelsesmetode og verdsettelsestidspunkt for ikke-børsnoterte aksjer i enkelte selskaper. Unntakene er begrunnet med at kapitalendringer i løpet av året gjør at selskapets skattemessige formuesverdi endrer seg:

  • Askjer i nystiftede selskaper skal verdsettes til 75 % av summen av aksjenes pålydende og overkurs. Verdsettelsestidspunktet samsvarer med hovedregelen, slik at dette er 1. januar i skattefastsettingsåret.
  • For aksjer i selskap der aksjekapitalen i året før skattefastsettingsåret er forhøyet eller satt ned ved innbetaling fra eller utbetaling til aksjonærene, skal verdien 1. januar i skattefastsettingsåret legges til grunn ved skattefastsettingen. Bestemmelsen gjelder også hvor et selskap har fått forhøyet aksjekapitalen som overtakende selskap i en fusjon og for selskaper som har fått redusert sin aksjekapital som det fortsettende selskap etter en fisjon.

 

Utfordringer ved dagens lovbestemmelse

Finansdepartementet er av den oppfatning at adgangen til å bruke summen av aksjekapital og overkurs ved formuesverdsettelsen av nystiftede selskaper åpner for uønskede tilpasningsmuligheter. Regelen medfører at det blir en betydelig reduksjon i formuesverdien for ikke-børsnoterte aksjer i de tilfeller der det f.eks. foretas reorganiseringer. Tilpasningsmulighetene uthuler skattegrunnlaget og svekker skattereglenes legitimitet.

 

Om lovforslaget

For å fjerne tilpasningsmulighetene foreslår Finansdepartementet for det første å oppheve skatteloven § 4-13 første ledd, slik at også aksjer i nystiftede selskaper skal verdsettes til 75 % av aksjenes forholdsmessige andel av selskapets samlede skattemessige formuesverdi. Verdsettelsestidspunktet vil fortsatt være 1. januar i året etter inntektsåret.

Finansdepartementet foreslår videre å lovfeste hvilket verdsettelsestidspunkt som skal gjelde i visse fusjonstilfeller. Ved forenklede fusjoner etter aksjeloven § 13-24 og ved omvendte mor-datterfusjoner har det ikke skjedd kapitalendringer, men hensyn som begrunner en forskyvning av verdsettelsestidspunktet kan allikevel gjøre seg gjeldende. I ligningspraksis er det også lagt til grunn at verdsettelsestidspunktet ved en omvendt mor-datterfusjon skal forskyves til 1. januar i skattefastsettingsåret.

 

Ikrafttredelse

Det er forslått at endringene i skatteloven § 4-13 skal tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2019.

 

Våre bemerkninger til høringsnotatet

Høringsnotatet kommer neppe som noen overraskelse, da formuesverdsettelsen for nystiftede selskaper har vært en kjent tilpasningsmulighet som enkelte har utnyttet. Det er foretatt omorganiseringer og generasjonsskifter i selskaper med store verdier for å kunne benyttet seg av de gunstige verdsettelsesreglene. Dette er også et område som skatteetaten har hatt stort fokus på de seneste årene. Høringsnotatet er således en ventet innstramning.

Når det gjelder forslag til nytt verdsettelsestidspunkt for enkelte fusjonstyper er dette kun en kodifisering av en allerede eksisterende praksis fra skattemyndighetene. Lovfestingen av en slik regel vil således ikke medføre noen betydelige praktiske endringer.