Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å gi deg en mer personlig brukeropplevelse. Ved å bruke dette nettstedet godtar du vår bruk av informasjonskapsler. Vennligst les vår PERSONVERNERKLÆRING for mer informasjon om informasjonskapslene vi bruker og hvordan du kan slette eller blokkere dem.
  • Frivillige organisasjoner fikk 1,6 milliarder kroner på konto før jul. Slik fungerer den nye moms-forskriften
Blogg:

Frivillige organisasjoner fikk 1,6 milliarder kroner på konto før jul. Slik fungerer den nye moms-forskriften

20. desember 2019

Helene Hval , Senior Manager, BDO Advokater |

Årets rekordhøye beløp på 1,607 milliarder kroner i momskompensasjon til frivillige lag og organisasjoner, ble i uke 50 delt ut til 21 778 organisasjoner for regnskapsåret 2018. 

Dette er faktisk 2 277 færre lag og organisasjoner enn i 2018 og er overraskende, siden tallet har steget hvert år. Ikke bare har færre søkt, men også flere søknader har blitt avvist eller avslått. I 2018 var tallet på avviste og avslåtte søknader på 166, mens i 2019 endte det på 208 stk. Kan den nye endrede forskriften medvirket til dette? Aldri før har vi mottatt så mange spørsmål om hvordan regelverket skal tolkes som før sist søknadsrunde. Endringene i forskriften som tok for seg diverse fradrag og avskrivinger skapte spesielt mye hodebry for organisasjonene.

Avkortningen for søknadsåret ble på kun 18,1 %, ett godt hopp ned fra fjorårets 25,5 %, men fortsatt en relativt stor underdekning. Oversikt over alle søknader og tildelinger, både for sentralledd og underledd, ligger publisert på Lotteri- og stiftelsestilsynet sine hjemmesider. 

For 2019, i likhet med 2018 ser vi at det er flest organisasjoner innenfor idrett som søker og også får tildelt størsteparten av beløpet. Hele 31 % av den totale søkermassen hører inn under idrett, mot den nest største gruppen som er kunst og kultur, med 22 % av søkermassen. Deretter følger interesseorganisasjoner og sosiale foreninger med 14 %, og det blir utbetalt alt ifra 500 kr til 30 millioner kroner.

 

Økning i tilskudd

Siden ordningen startet opp i 2013, har regjerningen økt tilskuddene med over 600 millioner. Ordningen med momskompensasjon er nå den største tilskuddsordningen over statsbudsjettet til frivillig sektor, og utgjør en viktig grunnstøtte for disse organisasjonene.

Formålet med ordningen er å fremme frivillig aktivitet ved å kompensere for de kostnadene organisasjonene har til merverdiavgift, ved kjøp av varer og tjenester. Det er et krav etter den nye forskriften at mottakene er registrert i Frivillighetsregisteret, og kan vise til frivillig drift.

Er organisasjonen din et lokallag eller et regionallag tilknyttet et sentralledd, enten organisatorisk og/eller gjennom vedtekter (for eksempel Norges idrettsforbund, Norges Røde Kors, Norske Kvinnes Sanitetsforening eller lignende), så skal søknaden sendes via sentralleddet.

 

Noen av de enklere endringer i forskriften

1. januar 2019 ble det gjort en rekke endringer i forskriften om momskompensasjon for frivillige organisasjoner. Hovedendringen innebærer en omfordeling av midler slik at små organisasjoner samlet får litt mer og store organisasjoner mottar litt mindre kompensasjon. Det beregnes derfor 8 % av de første 5 millionene av søknadsbeløpet, og deretter beregnes det 6 % av søknadsbeløpet over 5 millioner kroner.

Dette er en endring fra en felles 7 % i fra 2018. Dette betyr at de organisasjonene med søknadsbeløp under 10 millioner kroner vil få noe mer midler – disse vil havne på 7 % totalt, mens en organisasjon med søknadsbeløp på 50 millioner vil for eksempel havne på 6,2 % totalt.

Andre endringer for å tilrettelegge for mindre organisasjoner, er blant annet at minstegrensene for driftskostnader i begge søknadsmodellene ble halvert. Fra 200 000 kroner til 100 000 kroner i driftskostnader i forenklet modell, og fra 14 000 kroner til 7 000 kroner i søknadsberettigede merverdiavgiftskostnader i dokumentert modell.

Det ble også innført en felles grense på 5 millioner kroner i driftskostnader for krav om revisjon av registrert eller statsautorisert revisor, og en felles grense på 5 millioner kroner i driftskostnader før det er krav om å gjøre fradrag i forenklet modell.

 

De litt mindre enkle endringene i forskriften

Der vi har sett de største utfordringene er innenfor de nye definisjonene i forskriften som tar for seg avskrivinger på kostnader til utleie i egen organisasjon, og fradrag som skal gjøres på alle kostnader i utlandet.

 

Vurdering av avskrivinger

Alle som søker om momskompensasjon må gjøre en vurdering når det kommer til avskrivinger på enkelte driftskostnader. Blant annet må kostnader som faller utenfor den frivillige og ikke-fortjenestebaserte delen av organisasjonen trekkes ut, sammen med kostnader til nybygging, påbygging og ombyggingskostnader, og der vi ser flest utfordringer; avskriving på drifts- og vedlikeholdskostnader som gjelder bygg, anlegg eller annen fast eiendom for utleie.

Her er det viktig at tilhørende lønns- og kontorkostnader knyttet til utleien tas med i avskrivingsposten. Det er ikke kun kostnadene som er avgiftsbelagt som skal trekkes ut, men også alle andre kostnader knyttet til avskrivingskostnaden som andel lønn, varer og tjenester, andel felleskostnader osv.

Ofte er organisasjoner innrettet på den måten at de kanskje leier ut store deler av et areal på dagtid, og benytter det selv på kveldstid. Da er det viktig at det gjøres en vurdering på hva slags fordelingsnøkkel som skal brukes. Skal man telle antall timer, eller kanskje fordele arealet? Er det en vaktmester ansatt til å drifte arealet, må utgiftene her også fordeles på den samme nøkkelen.

 

Fradrag som kan gjøres 

Etter at avgrensningene er vurdert må det også gjøres fradrag for de søkere som har mer enn 5 millioner kroner i totale driftskostnader. Her skal blant annet kontantoverføringer, personalkostnader og øvrige kostnader i utlandet gjøres fradrag for. Dette omfatter kontantoverføringer til egen organisasjon og samarbeidspartnere i utlandet, lønnskostnader til personell stasjonert i utlandet, reise- og oppholdskostnader til/fra/i utlandet (også når kostnadene går via et norsk reiseselskap) og eventuelt andre kostnader som påløper i utlandet.

Også heter det så enkelt at dersom kostnadene er av bagatellmessig verdi og sporadiske, kan man unnlate å gjøre dette fradraget. Og her legges vurderingen totalt til organisasjonen. Hva som defineres som bagatellmessig og sporadisk er opp til hver enkelt organisasjon å vurdere. Det som er bagatellmessig og sporadisk for Norges Idrettsforbund, er ikke nødvendigvis det for en liten forening.

Det viktige er at det tydelig kommer fram av regnskapet hvordan avgrensningene og fradragspostene er vurdert og beregnet. Om det ikke gjør det må organisasjonene lage en oppstilling som dokumenter og forklarer hvordan de har kommet fram til tallene.

Vårt tips til alle våre kunder er å starte tidlig. Når august kommer og søknadsfristen nærmer seg, vil det være en stor og tung jobb å gjennomgå hele forrige års regnskap med tanke på spesielt de utfordrende postene som avskrivinger og fradrag.