Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å gi deg en mer personlig brukeropplevelse. Ved å bruke dette nettstedet godtar du vår bruk av informasjonskapsler. Vennligst les vår PERSONVERNERKLÆRING for mer informasjon om informasjonskapslene vi bruker og hvordan du kan slette eller blokkere dem.
  • Innføring av én merverdiavgiftssats?
Blogg:

Innføring av én merverdiavgiftssats?

03. oktober 2019

Ikke overraskende møter ekspertutvalgets forslag om fjerne dagens reduserte merverdiavgiftssatser og 0- sats, motbør i høringsrunden.

 

Dagens merverdiavgiftssystem

Merverdiavgift er en avgift på forbruk av varer og tjenester i Norge. Merverdiavgiften er en betydelig inntektskilde for staten, som for 2019 er forventet å bringe inn ca 310 milliarder kroner, eller vel en femtedel av de samlede skatte- og avgiftsinntektene.

Utgangspunktet er at det skal beregnes merverdiavgift ved omsetning av alle varer og tjenester. Den alminnelige merverdiavgiftssatsen er 25%. For næringsmidler er imidlertid satsen 15 % og 12% for persontransport, romutleie,  kultur- og idrett.  Satsen er 0% ved salg av bøker og tidsskrifter, elbiler, strøm for husholdninger i Nord Norge, og gravferdstjenester.

I tillegg er enkelte tjenester unntatt fra merverdiavgift, dette gjelder blant annet helse- og undervisningstjenester, finansielle tjenester og salg og utleie av fast eiendom.

 

Ekspertutvalgets forslag

Ekspertutvalget nedsatt av Finansdepartementet avga sin utredning 15. mai 2019 (i NOU 2019: 11). Utredningen ble sendt på høring med frist til å inngi merknader til 29. august 2019.

Ekspertutvalgets mandat var å vurdere hvordan merverdiavgiftssystemet kan utformes enklere og med færre satser. Utvalget ble også bedt om å vurdere om det er hensyn som tilsier bruk av reduserte satser og nullsatser, så som hensynet til miljø, folkehelse eller fordeling. En vurdering av dagens unntak fra avgiftsplikt var ikke omfattet av mandatet.

Ekspertutvalgets anbefaling er at det innføres én felles merverdiavgiftssats. Hovedbegrunnelsen for forslaget er at reduserte satser og nullsats reduserer statens inntekter og øker de administrative kostnadene for de næringsdrivende og skatteetaten. I tillegg er utvalget av den oppfatning at merverdiavgiftssystemet ikke bør brukes til å stimulere enkelte former for forbruk eller tilgodese visse næringer på bekostning av andre.

Utvalget foreslår en gradvis omlegging til én merverdiavgiftssats. Først økes satsen for næringsmidler fra 15% til alminnelig sats (i dag 25%) og 0-satsen til 12 %. Neste trinn blir å avvikle all bruk av reduserte satser. Utvalget foreslår en overgangsperiode på tre år.

Utvalgets flertall foreslår en provenynøytral omlegging, slik at inntektene fra ovennevnte satsøkninger benyttes til å redusere den alminnelige satsen fra 25% til 23%. I tillegg foreslås å sette av 5 milliarder kroner til målrettede støtteordninger og kompenserende tiltak. Mindretallet foreslår at merinntektene brukes til å redusere andre skatter og avgifter som er mer vridende enn merverdiavgiften.

 

I det følgende ser vi nærmere på utvalgets begrunnelse for enkelte av forslagene.

     1. Næringsmidler

Dagens reduserte sats for næringsmidler (15%) er begrunnet i fordelingshensyn og for å begrense grensehandelen. Utvalget mener at merverdiavgiftssystemet ikke er et effektivt virkemiddel for å oppnå disse målene. Det påpekes at økt barnetrygd vil være et mer målrettet virkemiddel for å støtte barnefamilier og at en reduksjon av forskjellen i matvarepriser mellom Norge og våre naboland kan oppnås ved å redusere importvernet. Utvalget finner heller ikke at merverdiavgiften er et egnet virkemiddel for å stimulere til et sunnere kosthold.

 

     2. Persontransport, romutleie, kultur og idrett

Bruken av redusert sats for persontransport- og hotellnæringen har vært begrunnet i et ønske om å støtte disse næringene i distriktene samt å støtte en konkurranseutsatt turistnæring. Støtteelementet er også fremtredende for kultur- og idrettssektoren.

Igjen anbefaler utvalget mer målrettede støtteordninger. Selv om det ligger utenfor utvalgets mandat, anbefales det videre at dagens mange unntak innenfor kultur- og idrettssektoren fjernes og gjøres avgiftspliktig med alminnelig sats .

 

     3. Bøker, nyhetstjenester og tidsskrifter

Vern av det norske språket er begrunnelsen for bruk av 0-sats ved salg av bøker, nyhetstjenester og tidsskrifter. Utvalget anbefaler mer målrettede virkemidler, som direkte produksjonsstøtte, for å oppnå medie- og litteraturpolitiske mål. Det påpekes at bruken av 0-sats innebærer at de utgaver som selger mest og dermed trenger minst støtte får mest og videre at dagens fritak gjelder publikasjoner på alle språk.  Videre bemerker utvalget at å oppheve bokleverandørens unntak fra Konkurranseloven vil redusere prisen på bøker.

 

     4. El-biler

Når det gjelder el-biler, er dagens 0-sats begrunnet ut fra klima- og miljøhensyn, herunder mål om utslippskutt i transportsektoren. Heller ikke på dette området finner utvalget at merverdiavgiftssystemet er et tilstrekkelig målrettet virkemiddel. Det vises blant annet til at bruken av 0-sats gir mest støtte til tunge, dyre elbiler.

 

Om høringssvarene

En rekke av høringsinstansene er negative til forslaget om å fjerne de reduserte merverdiavgiftssatsene og 0-satsen. En gjennomgående bekymring er at omleggingen ikke vil bli tilstrekkelig kompensert, slik at økte avgifter vil medføre redusert etterspørsel av de angjeldende varer og tjenester.

Enkelte stiller også spørsmål ved riktigheten av at dagens avgiftssystem innebærer betydelige administrative byrder. Det vises til at moderne teknologi i stor grad allerede har løst dette.

Når det gjelder næringsmidler, påpekes blant annet at de med lav inntekt bruker en høyere andel av sin inntekt på mat, og videre at økt grensehandel vil ramme norske arbeidsplasser.

Som vi ser vil innføring av én merverdiavgiftssats innebærer krevende politiske beslutninger. Det gjør det mindre sannsynlig at utvalgets forslag blir gjennomført.