Blogg:

Mer åpenhet om leverandørkjeder spesielt utfordrende for SMBer

01. februar 2021

Morten Thuve , Partner, rådgivning |
Jan Høegh , Director, rådgivning |
Øyvind Hartvigsen , Partner, BDO Advokater |

Bilde av tre personer i dialog

Etikkinformasjonsutvalgets forslag til lov om åpenhet om leverandørkjeder har vært på høring, og blir trolig lagt fram for Stortinget i vårsesjonen. En rekke høringsinstanser har fremholdt at utvalgets forslag vil bli svært krevende for næringslivet å etterleve, spesielt for små og mellomstore virksomheter.

Parallelt jobbes det på EU-nivå med et lignende felleseuropeisk regelverk om pliktig «due dilligence» for å gjenopprette skade etter brudd på menneskerettigheter mv. Det er sannsynlig at EU innfører slike regler i løpet av 2021 slik vi har forstått det. I så fall vil også den norske stat være forpliktet til å innføre tilsvarende regler, noe som øker sannsynligheten for at åpenhetsloven blir innført i Norge. 

 

Hovedpunktene i utvalgets forslag

I utvalgets forslag er lovens § 1 Formål formulert slik:

Loven skal sikre forbrukere, organisasjoner, fagforeninger og andre tilgang til informasjon om grunnleggende menneskerettigheter og arbeidsforhold i virksomheter og i leverandørkjeder, og bidra til å fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendig arbeid.

regjeringen.no fremstilles hovedpunktene i utvalgets forslag på denne måten:

  • Alle virksomheter pålegges en kunnskap- og informasjonsplikt slik at forbrukere, organisasjoner og andre kan spørre en virksomhet om menneskerettighets- og arbeidsforhold i leverandørkjeden.
  • Større virksomheter pålegges å offentliggjøre aktsomhetsvurderinger. En aktsomhetsvurdering innebærer at virksomheten kartlegger egen leverandørkjede for mulig negativ påvirkning på grunnleggende menneskerettigheter og anstendig arbeid og redegjør for hvordan dette håndteres.
  • Virksomheter som omsetter forbrukervarer pålegges å offentliggjøre informasjon om varens produksjonssted, dvs. fabrikken eller anlegget der størstedelen av sluttproduktet er satt sammen (dissens).
  • Forbrukertilsynet vurderes som håndhevingsmyndighet, og tilsynet skal kunne fastsette dagbøter til virksomheter som bryter med informasjonspliktene.

«Større virksomheter» er definert som foretak som omfattes av regnskapsloven § 1-5, eller som på balansedagen overskrider grensene for to av følgende tre vilkår:

  1. Salgsinntekt: 70 millioner kroner
  2. Balansesum: 35 millioner kroner
  3. Gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk

Utvalget har ikke gjort anslag over hvilke økonomiske konsekvenser forslaget kan tenkes å få.

 

Innspill fra høringsrunden

Høringsuttalelsen fra Regjeringens eget organ Regelrådet fanger opp mye av essensen i flere høringssvar:

Vi mener Utvalget har gjort en grundig og omfattende informasjonsinnhenting og gitt en god presentasjon av sakens ulike sider, men Regelrådet mener likevel at forslaget ikke er tilstrekkelig utredet. Vi vil særlig peke på at utredningen av virkninger for næringslivet og da særlig kostnad-nyttevurderingene av enkelte forslag burde vært grundigere. Regelrådet savner blant annet en nærmere gjennomgang av hva som er et hensiktsmessig virkeområde for reglene. Dette er viktig siden det fremgår av utredningen at loven skal gjelde for alle virksomheter som tilbyr varer og tjenester i Norge, inkludert små bedrifter og foreninger.

Videre er det en utfordring at forslaget til lovtekst ikke er tilstrekkelig presist. […]

Nærmere 80 instanser har levert høringssvar. Grovt sett fordeles svarene seg i to grupper:

  • Ideelle organisasjoner og fagforeninger er gjennomgående positive til forslaget
  • Berørte virksomheter og arbeidsgiversammenslutninger er overveiende positive til forlagets intensjoner, men kritiske til at lovfesting av utvalgets forslag vil medføre en betydelig regulatorisk byrde (les: bli veldig dyrt) for de som blir omfattet av loven. De fleste i denne gruppen fremhever også at flere deler av forslaget er for upresist og lite operativt utformet, og at innføring av en lov på området uansett må støttes av et betydelig offentlig veiledningsapparat.

Det er uklart hvor langt ut i en leverandørkjede virksomhetene skal pålegges kunnskaps- og informasjonsplikt, og at den foreslåtte definisjonen av større virksomheter – som foreslås å få utvidede krav, er lite hensiktsmessig for formålet.

Fordi etterlevelse vil bli kostbart, fremhever flere høringsinstanser også at sanksjonene mot brudd på reglene må bli svært strenge, for at det ikke skal lønne seg bevist å la være å følge reglene, og heller ta sjansen på en mindre bot.

 

Presisering av regelverket

Det er snart et år siden høringsfristen gikk ut, og dette er nok ikke en enkel sak å håndtere for Barne- og familiedepartementet, som er ansvarlig departement. Likevel anser vi det som svært sannsynlig at det vil bli vedtatt en lov på området, og at den i større eller mindre grad kan komme til å berøre alle norske virksomheter.

Det virker ikke usannsynlig at loven blir mer presis og kanskje får et mer avgrenset virkeområde, særlig dersom konsekvensutredningen som utføres i disse dager vil underbygge en slik konklusjon. En presisering av regelverket vil være positivt både for næringslivet, som kan oppnå en bedre etterlevelse av nye lovkrav, samt for konsulenter og IT-utviklere som ønsker å hjelpe næringslivet gjennom å etablere innovative løsninger for gjennomføring av effektive leverandørkontroller. 

Det sies at den norske åpenhetsloven i utgangspunktet går langt i å pålegge plikter, slik som for eksempel plikt til å oppgi varens produksjonssted. I så fall vil det kanskje ikke være like stort behov for å avvente nærmere føringer i EU før neste skritt i det norske lovarbeidet tas. Det forventes at EU vil komme med innspill til nye regler i løpet av våren 2021, dels via ESG-regelverket og dels via forslag til nye regler på selskapsområdet. Vi antar derfor at neste skritt i det norske lovarbeidet skjer før eller parallelt med at EU kommer med nye føringer.

 

Virksomheter bør ta sitt samfunnsansvar

Lovforslagets intensjon avspeiler en klar samfunnstrend; forbrukere og andre interessenter i en virksomhets verdikjede, samt samfunnet for øvrig, forventer at alle mottakere av varer og tjenester tar ansvar i sitt valg av leverandører. Gjennom å sikre at de varer og tjenester de selger er produsert på en etisk og bærekraftig forsvarlig måte og at klima og miljø, økonomi og sosiale forhold er ivaretatt i alle ledd i verdikjeden.

Vi anbefaler at alle virksomheter bør tilpasse seg den nye hverdagen. Virksomheter og deres leverandører som kan vise at de ligger i forkant med dette arbeidet, vil ha en konkurransefordel. Virksomheter og deres leverandører som ikke vil tilpasse seg dette, kan om få år tape konkurransekraft, i kampen om de beste kundene, de beste leverandørene og de beste ansatte. De vil også kunne få dårligere finansieringsvilkår, miste muligheter for alternativ finansiering som for eksempel offentlige tilskudd, og tape konkurranser om kontrakter.

Ta ansvar og brett opp ermene.

---

Her kan du lese andre blogger fra BDO om tilgrensende temaer: