Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å gi deg en mer personlig brukeropplevelse. Ved å bruke dette nettstedet godtar du vår bruk av informasjonskapsler. Vennligst les vår PERSONVERNERKLÆRING for mer informasjon om informasjonskapslene vi bruker og hvordan du kan slette eller blokkere dem.
  • Nye forskrifter til økonomibestemmelsene i kommuneloven
Blogg:

Nye forskrifter til økonomibestemmelsene i kommuneloven

15. april 2019

Kommunaldepartementet har sendt nye forskrifter for finans- og gjeldsforvaltning, garantier, selvkost, rapportering (KOSTRA) og rapporteringsregister (KOR) på høring. Ettersom budsjett- og regnskapsforskriftene er sendt ut tidligere, skulle alle forskriftsbestemmelser på økonomiområdet nå være på plass (som utkast).

De nevnte forskriftene som nå er sendt på høring, innebærer ikke store realitetsendringer. Det som er sagt i kommuneloven skal ikke gjentas i forskrifter. Dette er et mantra nå. For oss regelryttere innen kommunal økonomi må derfor lese både lov og forskrifter i sammenheng.

 

Noen endringer i forskriften om finansforvaltning: 

  • Bestemmelsen om at en uavhengig instans skal kvalitetssikre finansreglementet strammes opp; miljøer, selskaper eller personer som har egeninteresse i at finansreglementet utformes på en spesiell måte, er ikke uavhengige.
  • Krav til at kommunen skal ha egen kunnskap om forvaltningen av lån og midler, er ikke videreført som bestemmelse, dette er alminnelige grunnleggende premisser for enhver forsvarlig forvaltning

Noen endringer i forskriften om garantier: 

  • Det stilles flere krav til hva et vedtak om garanti skal inneholde og begrensning i varighet.
  • Beløpsgrenser for når garantier ikke trenger statlig godkjenning, heves og differensieres med kommunestørrelse. Det starter på kr 800 000 for de minste kommunene og øker til 10 mill. kroner for de største, herunder alle fylkeskommuner.
  • Kommunen kan ikke garantere for næringsvirksomhet, heller ikke ved omdannelse av kommunal virksomhet ved selskapsetablering.

 

Noen endringer i forskriften om selvkost: 

  • I realiteten er essensen fra tidligere retningslinjer for selvkost (H-3/14) tatt inn i forskriften. Dermed er diskusjoner om «hvor bindende retningslinjene er», blitt punktert.
  • Forskriften behandler selvkost for et gebyrområde samlet, og det ser ut for at gebyrer i medhold av plan- og bygningsloven tas over samme kam. Der har vi jo en høyesterettsdom som sier at det skal være selvkost for behandling av den enkelte sak, forstått som sakstype (eksempelvis bygging av eneboliger). Riktignok henvises det til særlov hvordan gebyrer skal utmåles i enkeltsaker eller for den enkelte innbygger. Her kan det sikkert bli behov for å vurdere flere juridiske prinsipper; lex superior, lex posterior og lex specialis.
  • Overskudd og underskudd i selvkost håndteres via selvkostfond med disponering og inndekking senest innen fem år, som tidligere. Nytt er det at underskudd i selvkost på tjenester innen plan- og bygningsloven, eierseksjonsloven og matrikkellova skal ikke skal dekkes inn. Årsaken er at nye søkere/innbyggere ikke skal måtte betale for at tidligere søkere/innbyggere betalte for lite. Det må nå kommunen selv finansiere om det ikke er dekning innenfor samlet selvkost for tjenesten. Dette kan motivere til «å ta godt i» ved fastsetting av gebyrregulativet.

 

Noen endringer i KOSTRA-forskriften: 

  • Forskriften gjelder for kommuner og virksomheter opprettet i medhold av kommuneloven (kommunale oppgavefellesskap og interkommunale politiske råd som er egne rettssubjekter) og interkommunale selskaper etter IKS-loven.
  • Alle disse enhetene skal i en overgangsperiode rapportere regnskapsdata til SSB som tidligere, men målet er at de enheter som inngår i kommunens konsoliderte regnskap, skal bli rapportert gjennom kommunens ordinære rapportering. I realiteten gjelder dette kommunale foretak, lånefond og interkommunalt samarbeid (§ 27), som nå må ta en runde på om de skal være eget rettssubjekt eller ikke.
  • Konsekvensen er at SSB lager «konserntall» for kommunal tjenesteproduksjon basert på alle rettssubjekters innrapportering, mens kommunene lager «konsolidert regnskap» bare for sitt eget rettssubjekt. Men også kommunene skal rapportere inn sine konsoliderte regnskaper, i denne overgangsperioden som et grunnlag for kvalitetskontroll.
  • Harmonisering av betegnelse på arter og funksjoner med budsjett- og regnskapsforskriften.
  • Er det vesentlige feil i det rapporterte regnskapet, kan departementet kreve at regnskapet skal rapporteres på nytt.
  • Frist for regnskapsrapportering er 22.2, publisering 15.3, mens innrapportering av tjenestedata er som tidligere, 15.2.

Høringsfristen på disse forskriftene er 9.8.2019. Her kan du lese hele forskriften.