• Offentlig sektor
Blogg:

Nye forskrifter til friskoleloven og voksenopplæringsloven

11. desember 2018

Det har vært knyttet stor spenning til de nye økonomiforskriftene til friskoleloven og voksenopplæringsloven. En viktig endring omhandler skolenes disponering av midler og egenkapital. 

Bakgrunnen for gjennomgangen av de gamle forskriftene fra 2006 som Utdanningsdirektoratet har foretatt på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, var å få på plass forskrifter med en bedre struktur, et mer tilgjengelig språk og oppdatere forskriftene slik at de gjenspeiler dagens forvaltningspraksis. Det ble sendt mange høringsuttalelser med innsigelser fra ulike hold. Med unntak av bestemmelsene om innskuddskapital og oppstartskostnader ble forskriften fastsatt i hovedtrekk i samsvar med forslaget fra direktoratet. 

Nedenfor har vi kommentert de viktigste endringene i den nye økonomiforskriften til friskoleloven utover at den nå er mer oversiktlig og enklere å finne fram i. Forskrift til kapittel 4 i voksenopplæringsloven er ikke omtalt spesifikt, men reglene er tilnærmet like.


Bruk av midler og disponering av resultat

Kravene knyttet til bruk av skolens midler er tydeliggjort i den nye forskriftens kapitel 6. Hovedregelen er at statstilskudd, skolepenger, inntekter fra skolevirksomheten og fra tilleggsvirksomhet skal nyttes til å gi opplæring i samsvar med friskoleloven og komme elevene til gode.  

Dette kombinert med at skolen ikke kan gi utbytte legger sterke føringer på bruk av skolens midler. Som følge av dette er de gamle begrensningene knyttet til disponering av skolens resultater nå fjernet slik at skolene nå har anledning til å bygge egenkapital. Skolene står nå fritt til å disponere inntil 25 % av totalt inntektsgrunnlag til skolens egenkapital. Det totale inntektsgrunnlaget er summen av alle skolens inntekter i regnskapsåret med unntak av mottatte gaver. Gaver regnes ikke som en del av totalt inntektsgrunnlag og kan disponeres fritt. 

Etter de nye reglene kan man også nå dekke tidligere underskudd med overskudd på driften, noe som tidligere ikke har vært lovlig.

Overskudd etter fradrag for gaver utover 25 % av inntektsgrunnlaget skal regnes som statstilskudd. Dette skal tilbakebetales til Utdanningsdirektoratet.

 

Investeringsfond

Avsetning og bruk av investeringsfond har tidligere år generert mye usikkerhet knyttet til behandling og presentasjon i regnskapet. Som en følge av de nye kravene til disponering av årets resultat er kravene til investeringsfond fjernet. Skolen står nå fritt til å disponere midlene som tidligere var disponert på investeringsfond på annen egnet måte som kommer elevene til gode. Samtidig vil vi understreke at dersom styret ønsker å bruke midlene på et annet formål enn det styret har fattet vedtak om, må styre fatte nytt vedtak om at midlene skal brukes på det nye formålet. Dette for å sikre at skolen bruker midlene i tråd med vedtak. Styret kan vedta at midlene overføres til annen egenkapital, det vil si å flytte midlene fra en egenkapitalkonto til en annen. 

Det er videre fritt opp til skolen å løse opp bankkonto hvor tidligere investeringsfond var plassert. Skolen står fritt til å velge hvilke av skolens bankkontoer, inkludert driftskonto, midlene skal stå på.

Praksis knyttet til tidligere bokføring av investeringsfond har vært noe forskjellig. For de skolene hvor oppløsningen av investeringsfondet vil medføre en inntektsføring, kan dette holdes utenfor når man vurderer om avsetningen til egenkapital pr 31.12.2018 overstiger 25 % av totalt inntektsgrunnlag.

 

Tidligere periodisering av statstilskudd

Etter de gamle reglene kunne man utsette inntektsføringen av inntil 10 % av mottatt statstilskudd. Skolene som har hatt en slik avsetning må inntektsføre dette i 2018. Dette vil medføre at mange skoler vil få et unormalt høyt resultat for inntektsåret 2018. Denne inntektsføringen kan ikke holdes utenfor når man vurderer om avsetningen til egenkapital pr 31.12.2018 overstiger 25 % av totalt inntektsgrunnlag. Skolens inntektsgrunnlag i 2018 vil inkludere inntekter som i 2017 ble overført i tråd med gammel økonomiforskrift.

Siden tilbakeføringen vil gi et unormalt godt resultat bør det vurderes om inntekten skal presenteres på en egen linje i regnskapsoppstillingen i tillegg til i noter. Det vises til NRS 5 Spesifikasjon av særlige poster. 

 

Årsberetning

I 2017 ble det vedtatt å fjerne kravet til å utarbeide årsberetning for små foretak. Bortfallet av krav om årsberetning gjaldt alle regnskapspliktige etter regnskapsloven § 1-2 som tilfredsstiller kriteriene for små foretak i regnskapslovens § 1-6. Denne forenklingen skulle i utgangspunktet også få gyldighet for skoler som tilfredsstiller kravene for små foretak. I ny økonomiforskrift § 8-1 tredje ledd er derimot kravene til å utarbeide årsberetning videreført. Årsberetningen for friskoler skal minst inneholde opplysninger som angitt i regnskapsloven § 3-3a andre, femte, sjuende, åttende, niende og tiende ledd. Det vil i praksis si en årsberetning tilsvarende tidligere år for alle skoler som tilfredsstiller kravene for små foretak. Øvrige skoler må utarbeide årsberetning etter de ordinære kravene i regnskapsloven § 3-3a.

 

Oppstartskostnader og innskuddskapital

Som nevnt innledningsvis ble forskriftene med unntak av bestemmelsene om innskuddskapital og oppstartskostnader i hovedtrekk fastsatt i samsvar med forslaget fra direktoratet. 

Når det gjelder bestemmelsen om innskuddskapital og oppstartskostnader sier Kunnskapsdepartementet at de har merket seg mottatte høringsinnspill og derfor besluttet å ikke ta inn ny bestemmelse om dette nå. Det vil si at det inntil videre ikke gjøres endringer av dagens forvaltningspraksis. Departementet vil imidlertid jobbe videre med dette spørsmålet og sette i gang nærmere utredninger av alternative løsninger som kan imøtekomme mottatte høringsinnspill.


Transaksjoner med nærstående

Kravene til handel med nærstående er videreført men skilt ut i en egen bestemmelse. Det har her også vært flere rettsavgjørelser som angir strenge fortolkninger av bruk av markedspris. Det må antas at prinsippene i OECDs retningslinjer for internprising, der det blant annet skal hensyntas funksjons- og risikofordeling mellom partene og opplevd nytteverdi, vil være av betydning. Det er også i lagsmannsrettsdommen vedrørende Akademiet Bergen fra 2017 angitt at en gevinst som følge av en særskilt organisering, der i forbindelse med utleie av eiendom, må forventes å skulle komme elevene til gode, ikke den nærstående utleier av lokalene. 

Transaksjoner med nærstående er underlagt høyt fokus og det kan være vanskelig å fastsette en korrekt markedsmessig verdi. Det er unntak for ubetydelige beløp uten at dette er omtalt nærmere. Vi er kjent med at det er under utarbeidelse retningslinjer fra utdanningsdirektoratet for å klargjøre kravene.

 

Tilleggsvirksomhet

I tråd med den gamle forskriften kan skolene drive ulike typer tilleggsvirksomhet. Det er ingen endring i hva slags type tilleggsvirksomhet som kan utøves uten godkjenning.

Kravet er at alt av tilleggsvirksomhet skal være selvfinansierende. Det vil si at statstilskudd, skolepenger eller penger fra skolevirksomhet ikke kan brukes til å finansiere tilleggsvirksomhet. Vi minner derfor om kravet til å føre avdelingsregnskap og fordeling av interne felleskostnader mellom avdelingene. Det er ikke satt noe beløp for uvesentlighet slik at dette krever god dokumentasjon og høy grad av nøyaktighet.

 

Fordeling ved avvikling

Hva som skjer med verdiene når skolen legges ned er kanskje det punktet som har skapt mest interesse i den nye forskriften. I henhold til kapittel 9 står skolen fritt til å disponere eiendeler og midler som stammer fra gaver, tilleggsvirksomhet og innskuddskapital fratrukket oppstartskostnader, ved nedleggelse. Resterende midler etter gjeld er å regne som statstilskudd og skal tilbakebetales til Utdanningsdirektoratet. Verdien av dugnadsinnsats er ikke nevnt i forskriften men vil etter departementets vurdering kunne falle inn under gavebegrepet og beholdes av skolen ved nedleggelse. Her er det lett å se for seg utfordringer, særlig ved å kunne dokumentere verdien av dugnadsarbeidet.

I den gamle forskriften sto det at for mye betalt statstilskudd skulle tilbakebetales. Nå er det presisert at det gjelder både eiendeler og midler. Det er lite praksis å vise til på område slik at det er vanskelig å fastslå om dette er en skjerpelse i regelverket eller en antatt videreføring av dagens forvaltningspraksis. 

Bestemmelsen i forskriften gir mye rom for skjønn noe som gjør det lite forutsigbart for styre å fastsette hva som eventuelt må tilbakebetales av midler ved en eventuell nedleggelse. 

På grunn av usikkerheten rundt bestemmelsen vil nok mange skoler vurdere å ikke legge eiendommen sammen med skolens drift for å sikre at ikke verdiene må tilbakebetales ved nedleggelse. 

I påvente av nærmere avklaringer på område vil vi uansett anbefale at man dokumenterer verdien av dugnadsinnsats og hvordan de enkelte eiendelene blir finansiert. Er dette er reell skjerpelse av kravene burde man også kanskje tatt en takst på skolens eiendommer.

Det er også et tankekors at Utdanningsdirektoratet mener verdien av skolebygg skal tilbakebetales samtidig med at skolens kapitalkostnader (renter og avskrivninger) knyttet til skolebygninger ikke er en del av tilskuddsgrunnlaget og dagens kapitaltilskudd som regel ikke er i nærheten av å dekke de faktiske kostnadene. Det må forventes at det vil bli debatt rundt disse temaene fremover.