Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å gi deg en mer personlig brukeropplevelse. Ved å bruke dette nettstedet godtar du vår bruk av informasjonskapsler. Vennligst les vår PERSONVERNERKLÆRING for mer informasjon om informasjonskapslene vi bruker og hvordan du kan slette eller blokkere dem.
Blogg:

Regjeringens økonomiske tiltakspakke – midlertidige endringer på skatte- og avgiftsområdet

13. mars 2020

Anne Taran Tjølsen , Partner, BDO Advokater |
Hanne Fritzsønn , Partner, BDO Advokater |
Trine Agathe Lorentzen , Partner, BDO Advokater |

 

Regjeringen lanserer strakstiltak for å hjelpe norsk næringsliv økonomisk. Fredag ble tiltakene offentliggjort som endringer i statsbudsjettet for 2020. Det foreslås utsatt betaling av forskuddsskatt og formuesskatt for 2020, samt midlertidig tilbakeføring av selskapsunderskudd, flypassasjeravgift og lufthavnavgifter deler av året. 

Følgende tiltak er lagt fram på skatte- og avgiftsrettens område. 

 

To års tilbakeføringsadgang for aksjeselskaper

Regjeringen foreslår å innføre en midlertidig adgang til å tilbakeføre underskudd i 2020 mot skattlagt overskudd to foregående år, dvs 2018 og 2019. Adgangen skal gjelde for alle næringer, og treffer de aksjeselskaper mv som er gått fra overskudd i 2018 og/eller 2019 til underskudd i 2020. Tiltaket er ment å gi et kontanttilskudd til selskapene som tilsvarer skatteverdien av det tilbakeførte underskuddet. Skatteverdien av underskudd i 2020 vil først bli utbetalt til bedriftene ved skatteoppgjørene i 2021. Formålet er å gjøre det lettere å få kortsiktige lån i bankene i en overgangsperiode, og hindre at bedrifter med i utgangspunktet sunn økonomi skal gå konkurs. Det er ikke lagt opp til at ordningen skal gjelde for andre selskapsformer enn aksjeselskaper. Det kan oppstå en urimelig forskjellsbehandling mellom virksomhetstyper og vi oppfordrer regjeringen til å vurdere behovene også for andre selskapsformer.

 

Opp til 30 millioner tilbakeføres automatisk

Adgangen til å tilbakeføre underskudd gjelder maksimalt kr 30 millioner. Tilbakeføringen vil skje automatisk i forbindelse med skattefastsettingen. Dermed anser man at de fleste lønnsomme små og mellomstore bedriftene med underskudd i 2020 omfattes, og kan få full nytte av ordningen.

Regjeringen legger til grunn at utbetaling av skatteverdien av underskudd for 2020 vil føre til lavere fremførte underskudd senere år, og høyere skatteinntekter når bedriftene igjen går med overskudd. Dermed vil den reelle skattelettelsen målt som en nåverdi, i hovedsak bestå av rentefordelen ved en endret periodisering. Vi oppfordrer regjeringen til å vurdere å øke beløpsgrensen når vi ser konturene av de økonomiske konsekvensene for næringslivet. Store virksomheter kan bli uforholdsmessig hardt rammet.

 

Gjennomskjæring hvis du blir for lur

Det foreslås særskilte regler dersom det er gjennomført fisjoner og fusjoner i underskuddsåret slik at det ikke kan gjennomføres interne omorganiseringer for å øke muligheten for tilbakeføring. Regjeringen varsler også at det vil bli økt kontrollbehov og at de vil vurdere løpende om det er behov for særlige tiltak for å motvirke uønskede tilpasninger.

 

Utsatt betaling av formuesskatt for 2020

Regjeringen har også foreslått at aksjonærer i bedrifter som går med underskudd i 2020 kan få utsettelse med betaling av formuesskatt på virksomhetsformue for inntektsåret 2020. Ordningen innebærer at personlige skattyter kan søke om ett års utsatt innbetaling av formuesskatten når den forfaller til betaling i 2021. Dette skal ivareta at bedrifter med underskudd kan slippe å betale utbytte til eiere for å dekke formuesskatten i 2021. Formuesskatten må minimum være kr 30 000 for å få utsatt betalingen.

 

Fritak for forskuddstrekk og forskuddsskatt

Skattytere som kan sannsynliggjøre at virksomheten vil gå med underskudd i 2020, kan søke om fritak for forskuddstrekk eller forskuddsskatt for virksomhetsformue for de gjenstående betalingsterminene i 2020. Det vil kunne bedre likviditetssituasjonen til virksomhetene ved at bedrifter med underskudd kan la være å betale utbytte til eiere for å dekke formuesskatten. De som allerede har foretatt slike innbetalinger vil imidlertid ikke få tilbakebetalt dette.

 

Midlertidig opphevelse av flypassasjeravgiften og lufthavnavgifter

Luftfartsnæringen er blitt særlig rammet som følge av korona-pandemien. Det foreslås nå en midlertidig opphevelse av flypassasjeravgiften for flyvninger mellom 1. januar og 31.oktober 2020. Videre er samtlige lufthavnavgifter opphevet til utgangen av juni i år. 

 

Var dette alt?

Regjeringen har varslet at de jobber med tiltak i tre faser. Vi er nå inne i fase 1, som går ut på iverksetting av strakstiltak for å unngå unødvendige konkurser og oppsigelser for bedrifter som er akutt rammet av virusutbruddet. Det er varslet at det foretas en løpende vurdering av om ytterligere tiltak er nødvendig, altså fase 2. Det gjelder særlig ytterligere tiltak for bransjer som er hardt rammet, som fly- og reiselivsnæringen. Også bredere, mer langsiktige tiltak for å opprettholde aktiviteten i økonomien – fase 3 – blir løpende vurdert. 

Vi oppfordrer regjeringen til å vurdere tiltak på skatte- og avgiftsområdet som kan gi større umiddelbare effekter. Selskaper som gikk med overskudd i 2019, men allerede nå har eller får økonomiske vanskeligheter pga korona-utbruddet får en betalbar skatt for 2019, men ikke tilbakeført underskudd for 2020 før skatteoppgjøret i 2021. Det fremstår som lenge til akkurat nå. Formuesgrunnlag for ikke-børsnoterte aksjer pr 31.12.2019 som skal legges til grunn for beskatningen av aksjonærene i 2020 kan også gi et sterkt misvisende grunnlag. Da hjelper det ikke bare å utsette betalingen av den formuesskatten som uansett ikke forfaller før i 2021.

Regjeringen bør også vurdere andre lovendringer, f eks opphevelse av plikten til fysiske styremøter for ASA-selskaper ved fastsettelsen av årsregnskapet.

Les mer: Gjennomføring av elektroniske styremøter.

Vi forventer at det også kommer forslag til reelle skattelettelser i tiden fremover. Forslagene som er lagt frem nå er i det vesentlige kun knyttet til likviditet langt frem i tid. Dette betyr at regjeringen overlater til bankene å dekke likviditetsbehovet som oppstår nå.  

Norges bank har på sin side sett seg nødt til å innføre strakstiltak etter en periode med økning i pengemarkedsrentene. I går varslet Sentralbanksjefen at Norges Bank ville tilføre ekstraordinære lån til bankene – såkalte F-lån – for å opprettholde likviditeten i markedet. I dag er styringsrenten kuttet fra 1,5 % til 1 %.

Les mer: Avgiftstiltakene i regjeringens tiltakspakke.