Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å gi deg en mer personlig brukeropplevelse. Ved å bruke dette nettstedet godtar du vår bruk av informasjonskapsler. Vennligst les vår PERSONVERNERKLÆRING for mer informasjon om informasjonskapslene vi bruker og hvordan du kan slette eller blokkere dem.
Blogg:

Uheldig kombinasjon av brexit og korona

29. april 2020

Helene Hval , Senior Manager, BDO Advokater |

Det kan se ut som at mediene kun dekker en krise av gangen, så etter at koronaviruset slo til for fullt har det blitt svært lite spalteplass til brexit. Men hva skjer egentlig med brexit, og hvordan har koronakrisen påvirket prosessen og Norges forhandlinger om en ny avtale?

Ved midnatt europeisk tid, klokka 23 britisk tid, den 31. januar i år jublet brexit-tilhengerne på Parliament Square i London.  47 års EU-historie var over. Boris Johnsen var kjapt ute med gode nyheter om at britiske pass igjen skulle bli blå og at det ble iverksatt strengere innvandringsregler. Bare noen uker senere traff korona-krisen Europa.

 

Brexit-samtaler er avlyst

Mandag 2. mars gikk startskuddet for forhandlingene mellom EU og britene om en frihandelsavtale og forholdet mellom dem etter brexit. Det var ventet flere tøffe runder da begge har betydelige forskjellige meninger om ulike tema, og den første runden skulle ha startet i London 18.mars. Denne ble selvfølgelig avlyst på grunn av utbruddet av koronaviruset.

14. april sa Storbritannias finansminister Rishi Sunak på en pressekonferanse, at Storbritannia forlater EU som bestemt 31. desember, til tross for korona-krisen. Brexit-forhandlingene om det framtidige økonomiske forholdet med EU pågår nå ved hjelp av videokonferanser.

Bare to dager etter dette ble det bekreftet at Storbritannia ikke vil be EU om en forlenging av overgangsperioden til tross for koronakrisen. Overgangsperioden kommer etter planene til å bli avsluttet 31. desember 2020, som den britiske sjefforhandleren David Frost skrev ganske klart på Twitter: «We will not ask to extend it. If the EU asks we will say no».

De to partene har litt over åtte måneder på å bli enige om en avtale.

 

For Norge sin del

For det inneværende året endrer ikke brexit Norges forhold til Storbritannia, men vi nærmer oss nå snart halvveis i en overgangsperiode frem til 31. desember 2020, der Storbritannia behandles som om landet fortsatt var medlem av EU og EØS.

I begynnelsen av februar sa Statsminister Erna Solberg at hun mente Norge burde samarbeide med Island og Liechtenstein i forhandlingene om en avtale med Storbritannia etter brexit. Dette er jo en kjent konstellasjon vi er godt vant til fra EØS-samarbeidet.

Regjeringen har ikke oppdatert sine brexit-pressemeldinger siden 11. mars, der næringsminister Iselin Nybø, etter sin første samtale med kollega Conor Burns i det britiske handelsdepartementet, kunne fortelle at ambisjonen var å forhandle frem en omfattende frihandelsavtale med Storbritannia. Målet med avtalen skulle være å bevare mest mulig av det tette økonomiske samarbeidet som eksisterer i dag.

Å få et godt bilde av hvordan forhandlingene om Norges fremtidige handelsavtale med Storbritannia ser ut, er med andre ord vanskelig per i dag.

 

Ny «no-deal» situasjon?

Ut 2020 er norsk næringsliv sikret markedsadgangen og tollsatsene vi har gjennom blant annet EØS-avtalen, EF/Norge-avtalen, Fiskebrevet og 75 små og store kompensasjonsavtaler. Men hva skjer hvis Storbritannia velger å stå ved sine uttalelser om å ikke be EU om en videre utsettelse og frihandelsavtaler ikke er ferdig forhandlet innen slutten av året? Vil vi da stå ovenfor ett nytt «no-deal» scenario, med milevis lange køer på grensene, høye tollsatser, papirmøller med tolldokumentasjon og trailere med bedervede matvarer?

Slik situasjonen ser ut i dag, vil ikke Norge rekke å ferdigforhandle en fullstendig frihandelsavtale innen 1.  januar 2021. Uten dette må enten bilaterale nødløsningsavtaler på plass, eller andre nødløsninger som kan videreføre dagens markedsadgang og tollsatser. Storbritannia vil være ute av EU og EØS-avtalen, og vil sånn sett gå over til å bli et 3.land i handelen med resten av Europa. Det betyr at vi er tilbake til problematikken vi utredet i fjor, da situasjonen var om vi sto ovenfor en «deal» eller «no-deal» situasjon.

 

Fikk du med deg disse artikkelene også: Brexit gjennomført – hva betyr det for Norge? og Brexit – med Boris bak rattet.