Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å gi deg en mer personlig brukeropplevelse. Ved å bruke dette nettstedet godtar du vår bruk av informasjonskapsler. Vennligst les vår PERSONVERNERKLÆRING for mer informasjon om informasjonskapslene vi bruker og hvordan du kan slette eller blokkere dem.
Blogg:

Viktigste endringer for avgift i revidert nasjonalbudsjett 2020

12. mai 2020

Siv Merethe Øveraasen , Partner, BDO Advokater |
Helene Hval , Senior Manager, BDO Advokater |

 

Som ventet ble det flere endringer i revidert nasjonalbudsjett 2020 på grunn av koronasituasjonen. Her er de viktigste endringen innen avgift. 

 

Nye regler for utsatt betaling av avgift mv.  

Regjeringen forslår at selskaper som har betalingsproblemer som følge av virusutbruddet og smittevernstiltakene fremdeles bør få mulighet til å utsette betaling av skatt, avgift mv. 

Etter dagens regler er det mulig å få utsatt betaling med renter, men vilkårene for utsettelse er strenge, og vil ofte ikke være oppfylt for mange av de som i dag har likviditetsutfordringer som følge av virusutbruddet. Dagens regler krever også at det gjøres en individuell vurdering av livssituasjonen, økonomien og betalingshistorikken til den enkelte skyldneren, noe som krever betydelig ressurser hos myndighetene.  

For at de som har likvidtetsvansker som følger av virusutbruddet lettere skal få innvilget betalingsutsettelse, samtidig som at behandlingen av søknadene ikke skal kreve for mye ressurser hos myndighetene, foreslår departementet at det åpnes for en mer fleksibel ordning for utsatt betaling kombinert med ei lavere rente. Departementet forslår at forskriftshjemlene skal gjelde generelt, og at forskriftene kun skal gjelde for den økonomiske krisesituasjonen de er ment å avhjelpe.  

Forskrift foreslås å åpne for utsatt betaling av skatt, avgift mv i perioden 1. juli til 31. desember 2020 med ei rente på 6 pst per år, og skal tre i kraft straks. 

 

Utsatt frist for foreldelse av krav om merverdiavgiftskompensasjon  

Regjeringen foreslår at fristen for foreldelse av krav om merverdiavgiftskompensasjon for første periode 2020 (januar/februar) for kommuner og fylkeskommuner utsettes fra 10. juni 2020 til 31. August 2020.  

Det forslås at endringen trer i kraft straks. 

 

Merverdiavgiftsfritak for dybdejournalistikk 

Regjeringen foreslår at avgiftsfritaket for aviser skal utvides til også å omfatte dybdejournalistikk. Endringen skal tre i kraft 1. juli 2020. Provenytapet anslås til om lag 25 millioner kroner påløpt, og 15 millioner kroner bokført i 2020. 

Les mer om forslaget her.

 

Merverdiavgiftsfritak på kjøretøy til bruk for ambassader mm.  

Departementet foreslår å lovfeste merverdiavgiftsfritak på innenlandsk omsetning av ufortollede kjøretøy til bruk for ambassader og konsulat, og deres personell. Ett slikt fritak har vært praktisert siden 1970, og innebærer at ambassader og konsulat, og deres personell kan kjøpe kjøretøy fra forhandler sitt tollager uten merverdiavgift. Det er i dag ikke formell lovhjemmel for å frita for slik merverdiavgift, og har vært praktisert ved at det etter søknad gis dispensasjon. Departementet vil innføre endringene fra 1. juli 2020, og endringen vil gjelde merverdiavgiftsloven § 6-12. 

 

Full kompensasjon for merverdiavgift til idrettsanlegg 

Rammen for kompensasjon av merverdiavgift på idrettsanlegg økes med 106,5 millioner kroner. Dette vil bety at alle de 532 søknadene som ligger til behandling hos Lotteri- og stiftelsestilsynet pr. Nå kan få innvilget full momskompensasjon. 

Den totale rammen vil da bli oppjustert til 301 millioner kroner. 

 

Fortsatt redusert elavgift for utvinning av kryptovaluta i store datasentre 

Regjeringen foreslår å oppheve Stortingets vedtak fra 2019 om at elektrisk kraft til utvinning av kryptovaluta i datasenter ilegges full elavgift. Vedtaket fra 2019 ble aldri iverksatt, da det var nødvendig med avklaringer med ESA om forholdet til statsstøttereglene.  

Redusert elavgift for store datasenter ble innført 1. januar 2016, med formål om å gjøre Norge til et attraktivt sted for lokalisering av datasenter. Vedtaket om å innføre en høyere elavgift for kraft som benyttes til utvinning av kryptovaluta har blitt kritisert. Blant annet er det påpekt at dette vil skape vanskelige grensedragninger og føre til problemer med gjennomføring og kontroll. Manglende iverksetting av vedtaket fra 2019 har også ført til usikkerhet og manglende forutsigbarhet for næringen.  

I 2020 utgjør full elavgift 16,13 øre per kilowattime(kWh), mens redusert elavgift til store datasenter utgjør 0,505 øre mer kWh. 

 Det anslås på usikkert grunnlag at endringen vil gi et provenytap på om lag 10 millioner kroner i 2020. 

 

Fritak for CO2-avgift på naturgass og LPG for kvotepliktige virksomheter

Regjeringen foreslo å oppheve fritaket for CO2-avgift på naturgass og LPG til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser i Statsbudsjettet. Forslaget ble vedtatt av Stortinget, men flertallet i finanskomiteen mente at CO2-avgift og kvotesystemet er to likeverdige virkemidler som skal oppfylle det samme målet, og at norsk fastlandsindustri i utgangspunktet ikke bør være ilagt både kvoteplikt og CO2-avgift for samme utslipp.  

Regjeringen ble bedt om å vurdere hvorvidt det fantes muligheter innenfor regelverket til å frita kvotepliktige virksomheter for CO2-avgift på naturgass mv.  med oppfølging senest i Revidert nasjonalbudsjett 2020. Departementet er i kontakt ESA angående saken, og regjeringa vil komme tilbake til saken i budsjettet for 2021.  

Fra 1. april 2020 er naturgass og LPG til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser fritatt for CO2-avgift. Regjeringa har som mål å gradvis trappe opp avgiften med 25 pst. i 2021, 50 pst. i 2022, 75 pst. i 2023 og full avgift fra 2024.  

 

Ny metode for måling av utslipp (WLTP) i engangsavgiften  

De nye reglene innebærer at det skal benyttes en ny standard (Worldwide harmonized Light vehicles Test Procedure (WLTP)) som gir mer realistiske utslippsverdier enn den tidligere benyttede metoden. 

Dette vil få konsekvenser for utregningen av engangsverdien som i dag gjøres blant annet på bakgrunn av CO2 og NOX utslipp. De nye reglene skal fases inn gradvis og både ny og gammel metode vil benyttes i en overgangsperiode. 

 

Tollfritak på roser fra utviklingsland 2021 

Regjeringen varsler nå at det i budsjettet for 2021 vil bli foreslått tollfritak på roser fra de nest fattigste utviklingslandene (såkalte GSP+-land) gjennom preferansetollsystemet Norge tilbyr en rekke utviklingsland. 

Tollen på roser er todelt, og er spesielt høy i perioden 1. april til 31. Oktober, da satsen kan komme opp i 249 %. Land som av OECD regnes som GSP+-land vil tilbys en tollsats på 150 %. Land som kategoriseres som de minst utviklede, vil ha 0 i tollsats.  

Kenya er det største leverandørlandet av roser til Norge, etterfulgt av Etiopia og Tanzania. Disse landene er blant de minst utviklede og har tollfrihet for alle varer. Som følge av økonomisk vekst vil Kenya trolig bli rangert som et såkalt GSP+-land fra 2021. Roser fra landet ville som følge av rangeringen ha en tollsats på 150 prosent i perioden april–oktober 2021, noe som kunne ha svekket Kenyas økonomi og økt prisen for norske forbrukere. 

Av hensyn til likebehandling med sammenlignbare land, vil forslaget omfatte alle GSP+-land, ikke bare Kenya. 

 

Tollfritak på kjøtt fra jakt til eget bruk  

Det foreslås å lovfeste tollfritak på kjøtt fra egen jakt til bruk i egen husholdning. Forslaget ansees ikke å ha innvirkning på provenyet eller administrative følger, da det i hovedsak kun lovfester gjeldende praksis. Departementet tar sikte på at endringene skal gjelde fra 1. juli 2020, og endrer tolloven § 5-10. 

 

 Produksjonsavgift på laks, ørret og regnbueørret, pluss 20 milliarder til lakseeksportører 

Regjeringen foreslår å innføre en produksjonsavgift på laks, ørret og regnbueørret i statsbudsjettet for 2021. Inntektene fra avgiften skal fordeles til havbrukskommunene og -fylkeskommunene. Samtidig endres fordelingen av inntektene fra salg av nye tillatelser. 

Avgiften settes til 40 øre per kg produsert fisk. Det vil gi om lag 500 millioner kroner årlig i økte inntekter til kommunesektoren fra og med 2022. Det foreslås ingen overskuddsbasert grunnrenteskatt. Avgiften vil innføres med virkning fra 1. januar 2021 og innbetales som en etterskuddspliktig skatt i 2022. Avgiften utbetales til havbrukskommunene og -fylkeskommunene i 2022. Produksjonsavgiften vil gå inn i Havbruksfondet og fordeles etter fordelingsnøklene som til enhver tid gjelder i fondet 

I tillegg vil regjeringen sette av 20 milliarder kroner i revidert nasjonalbudsjett for å sikre innenlands handel og eksport av sjømat og industrivarer. 

 

Ta gjerne kontakt med oss om du har spørsmål. Du finner ditt lokale BDO-kontor her.