Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å gi deg en mer personlig brukeropplevelse. Ved å bruke dette nettstedet godtar du vår bruk av informasjonskapsler. Vennligst les vår PERSONVERNERKLÆRING for mer informasjon om informasjonskapslene vi bruker og hvordan du kan slette eller blokkere dem.
Blogg:

Viktigste endringer innen skatt i revidert nasjonalbudsjett 2020

12. mai 2020

Bjørn Kleiven , Partner, BDO Advokater |
Heidi Cathrine Lørstad , Senior Manager, BDO Advokater |
Heidi Skevik , Advokatfullmektig, BDO Advokater |

I revidert nasjonalbudsjett 2020 blir det som ventet innført flere tiltak og justeringer pga koronasituasjonen. Vi gir deg her en kort oversikt over de viktigste endringene knyttet til arbeidsgiveravgift og skatt.

 

Redusert arbeidsgiveravgift og kompensasjonsordning for arbeidsgivere i tiltakssonen og på Svalbard

Departementet forslår at arbeidsgivere som betaler arbeidsgiveravgift skal få redusert avgift for tredje termin (mai og juni) tilsvarende 4 pst. av grunnlaget for arbeidsgiveravgift for denne terminen. Forslaget innebærer også at forfall for denne terminen utsettes til 15. oktober 2020. Dette vil kunne styrke grunnlaget for ansettelser og bedre likviditeten til arbeidsgiverne.

Videre foreslås det at arbeidsgivere i Sone V og på Svalbard som har nullsats på arbeidsgiveravgift, skal få et tilskudd på 4 pst. av arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget i denne sonen for tredje termin. Dette for å sikre likebehandling. Sone V utgjør de delene av Troms og Finnmark fylke som før regionsreformen utgjorde Finnmark og Nord-Troms. Arbeidsgivere der 4 pst. av arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget som er omfattet av nullsats utgjør mindre enn kr. 1 000, vil ikke ha rett til tilskudd under ordningen. Tilskuddet er skattepliktig etter alminnelige regler.

Begge tiltakene skal omfatte både private og kommunale arbeidsgivere, men bruttobudsjetterte statlige forvaltningsorgan holdes utenfor. Nettobudsjetterte statlige forvaltningsorgan er unntatt fra kompensasjonsordningen men vil av administrative hensyn være omfattet av den reduserte arbeidsgiveravgiften. Ved annen kompensasjon til offentlig sektor for virkinger av korona-viruset vil man imidlertid ta hensyn til at organet er omfattet av ordningen med redusert arbeidsgiveravgift. 

Departementet foreslår at arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget som skal legges til grunn for utregningen av redusert arbeidsgiveravgift for tredje termin, også skal omfatte ytelser som ble refundert fra Nav i denne terminen.

Ordningen vedrørende reduksjon av arbeidsgiveravgift skal gjennomføres ved at Skatteetaten korrigerer kravet på avgiften før den forfaller til betaling. Satsene for arbeidsgiveravgift som benyttes i a-meldinga blir ikke endret, og arbeidsgivere skal også for tredje termin rapportere inn arbeidsgiveravgift i tråd med de alminnelige satsene. Skatteetaten vil utregne og myndighetsfastsette ny korrekt arbeidsgiveravgift for tredje termin. Endringen vil skje automatisk.  

Når det gjelder tilskudd til arbeidsgivere med nullsats, trenger disse ikke å søke om tilskudd etter ordningen. Skatteetaten vil beregne tilskudd i henhold til innsendte a-meldinger, og deretter utbetale tilskuddet til det bankkontonummer som mottakeren har oppgitt til Skatteetaten.

Departementet foreslår at endringen skal tre i kraft straks, med virkning fra inntektsåret 2020.

 

10 % startavskrivning for driftsmiddel ervervet i 2020

Regjeringen foreslår å innføre 10 % startavskrivning for maskiner og andre driftsmidler i saldogruppe d. Begrunnelsen for tiltaket er å stimulere til investeringer og skape vekst i økonomien etter utbruddet av korona-viruset.

Tiltaket innebærer at avskrivningssatsen for driftsmidler i saldogruppe d økes fra 20 % til 30 % av kostprisen for driftsmiddel ervervet i 2020. Tiltaket er foreslått å gjelde for driftsmidler ervervet etter at departementet i forskrift har fastsatt tiltaket med virkning og ut 2020, med eventuell videreføring i 2021. Fordi tiltaket kan anses som statsstøtte etter EØS-avtalen er iverksetting betinget av godkjenning fra ESA.

For å motvirke uønskede tilpasninger ved at driftsmiddel i saldogruppe d bare blir solgt for å kunne regnes som nyervervet, er det gjort unntak ved erverv av driftsmiddel fra part som er regnet som nærstående etter reglene i skatteloven § 6-41.

Tiltaket vil også gjelde for påkostning på eldre driftsmiddel i samme saldogruppe d, som etter de alminnelige reglene skal føres på saldo, jf. skatteloven § 14-40 tredje ledd.

Provenytapet er beregnet til om lag 1 200 mill. kroner påløpt og 200 mill. kroner bokført. Den reelle skattefordelen tilsvarer skattekreditten av man får utsatt skatt til senere år, samt rentevirkningen av utsatt skattebetaling.

En ordning med startavskrivning ble også innført i etter oljeprisfallet i 2014, men avviklet i ved skattereformen i 2017.

Forslaget vil fremgå av skatteloven § 14-43 femte ledd.

 

Forslag om forskriftshjemmel til foreløpig avskrivningssats på 20 % for skip i nærskipsfart ervervet i 2020

Regjeringen foreslår å innføre en forskriftshjemmel til at Finansdepartementet kan innføre foreløpig saldogruppe for skip i nærskipsfart med avskrivningssats på 20 % for nyervervede skip i 2020. Tiltaket er fremmet for å øke aktiviteten i økonomien.

Tiltaket innebærer at departementet gis hjemmel for å foreløpig skille ut nyervervede skip i nærskipsfart fra saldogruppe e, til egen saldogruppe med avskrivningssats på 20 %. Gjeldende rett er at skip avskrives med en sats på 14 %. Avskrivningssatsen på 20 % vil kun gjelde for nyervervede skip i nærskipsfart etter at endringen er trådt i kraft.

For å motvirke uønskede tilpasninger ved at skip selges kun for å kunne regne det som nyervervet, er det gjort unntak for skip ervervet fra nærstående etter definisjonen i skatteloven § 6-41.

Det er ingen offisiell norsk definisjon av hva som er skip i nærskipsfart. Departementet antar imidlertid at dette i hovedsak vil gjelde transportskip som seiler i Norge og mellom Norge og Europa. Det er foreslått at skip i nærskipsfart vil omfatte alle typer transportskip for passasjerer og gods som går mellom havner i Norge og mellom havner i Norge og Europa. Etableringsfriheten kan etter departementets syn gjøre at transport mellom havner i alle EØS-land omfattes. Departementet foreslår at det inntas en legaldefinisjon i forskrift.

Finanskomiteen hadde opprinnelig foreslått at endringen skulle fremgå direkte av skatteloven. Finansdepartementet mente imidlertid at forslaget ville komplisere skattesystemet og gi administrative kostnader som ikke står i forhold til virkningene for støttemottakerne. Forskriftshjemmelen ble dermed foreslått som et kompromiss av hensyn til nærmere redegjørelser.

Endringen vil fremgå av skatteloven § 14-43 sjette ledd.

 

Opsjonsskatteordningen for små oppstartsselskap

Departementet fremsetter et forslag om å innføre en ny modell for skattlegging av opsjoner i oppstartsselskap. Departementet foreslår å utvide ordningen slik at flere kan omfattes av opsjonskatteordningen i arbeidsforhold for visse små oppstartsselskap. Det foreslås enkelte endringer i vilkårene knyttet til den ansatte og arbeidsgiverselskapet.

Opsjonsskatteordningen er statsstøtte etter reglene om statsstøtte i EØS-avtalen. De foreslåtte endringer må derfor godkjennes av EFTA sitt overvåkingsorgan (ESA) før endringene kan gjennomføres. Departementet ser det som trolig at endringene vil bli godkjent av ESA som lovlig statsstøtte, men understreker at godkjenning av en slik ordning som i utgangspunktet faller inn under statsstøtteforbudet er en konkret vurdering i det enkelte tilfellet. Det er usikkert når ESA eventuelt vil godkjenne endringen, og endringen kan ikke gjennomføres før slik godkjenning er gitt.

Under forutsetning av at de foreslåtte endringene blir godkjent av ESA vil departementet gjennomføre endringene ved endring av forskrift 19. november 1999 nr. 1158 (forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven) § 5-14-12.

 

Nærmere om forslaget

Etter skatteloven § 5-14 er det egne og gunstige regler for skattlegging av opsjoner for ansatte i små, nystartede selskap. Vilkårene for å benytte denne ordningen knytter seg så vel til arbeidsgiverselskapet, den ansatte og opsjonen.

Departementet foreslår enkelte endringer i vilkårene knyttet til den ansatte og arbeidsgiverselskapet.

Departementet foreslår å fjerne vilkåret om at den ansatte må ha tiltrådt stillingen i oppstartselskapet 1. januar 2018 eller senere for at ordningen skal kunne benyttes av den ansatte.

Departementet vil også utvide ordningen til å omfatte selskap som ikke tidligere kunne benytte ordningen fordi selskapet hadde flere ansatte og/eller høyere omsetning enn det som er tillatt etter gjeldende rett. Den øvre grensen for antall ansatte foreslås dermed øket fra 12 eller færre, til 25 eller færre i året før tildeling av opsjonen. Samtidig forslås grensen for samlede driftsinntekter og balansesum i selskapet økt fra maksimalt 16 mill. kroner til maksimalt 25 mill. kroner i inntektsåret før tildeling av opsjonen.

 

Betydning av endringen

Lemping av vilkåret knyttet til den ansattes ansettelsesdato vil kunne innebære at antall ansatte som kan benytte seg av ordningen vil øke. Dette forutsetter imidlertid at de øvrige vilkår knyttet til den ansattes eierandel og krav til minste arbeidstid også er oppfylt. Det er verdt å merke seg at det ikke er foreslått endringer knyttet til vilkårene om den ansattes eierandel (reglene gjelder bare for ansatt som verken alene eller sammen med nærstående eier eller kontrollerer mer enn 5 % av aksjene eller stemmene) og den ansattes minste arbeidstid (må arbeide minst 25 timer for selskapet pr. uke for å kunne omfattes av ordningen).

Når det samtidig foreslås lemping av enkelte vilkår knyttet til arbeidsgiverselskapet, så vil dette også kunne innebære at flere selskap oppfyller vilkårene for å kunne dra nytte av denne ordningen, som er ment for å gjøre det enklere for små oppstartselskap for å kunne rekruttere og beholde de ansatte i selskapet.

 

 

Nye regler for utsatt betaling av skatt, avgift m.v.

I forbindelse med koronakrisen har det allerede blitt vedtatt utsatt betaling av et stort antall skatter og avgifter som ledd i myndighetenes tiltak. Nær sagt alle som driver næringsvirksomhet berøres av en eller flere av betalingsutsettelsene.

I revidert nasjonalbudsjett foreslås det en forenkling av søknadsprosessen for betalingsutsettelse, samt forslag om å kombinere enkelte kategorier av betalingsutsettelser med løpende rente. Sistnevnte skal sørge for at betalingsutsettelsen i større grad vil være en gunstig ordning for virksomheter med likviditetsvansker, og være mindre lønnsom for de virksomheter der likviditeten er bedre.

Ordningen skal gjelde fra 1. juli frem til 31. desember 2020. Dersom virussituasjonen krever det, er departementet åpne for å vurdere forlengelse av ordningen med utsatt betaling.

 

Utsatt betaling etter søknad

I dag har vilkårene for å gi utsatt betaling vært strenge, i tillegg til at det fordrer individuelle vurderinger av de enkelte skyldneres situasjon. Dette er ressurskrevende. Derfor foreslås det mer fleksible regler som skal åpne for en skjematisk, generell vurdering av søknader, som baseres på objektive, enkle vilkår. Dette skal bidra til at skyldnere raskere kan få vedtatt utsatt betaling.

Det foreslås at vilkårene skal være «betydelig reduksjon» i inntekt hos skyldner eller ektemake/samboer etter 29. februar i år. For næringsdrivende stilles det krav om at virksomheten ikke kan ha eldre restanser med opprinnelig forfallsdato før 29. februar i år; betalingsvansker må stå i sammenheng med virusutbruddet. I tillegg må næringsdrivende og selskap ha levert pliktige oppgaver, samt etterleve rapportering underveis. Forskuddstrekk må ha blitt betalt ved forfall – hvis ikke vil innvilget betalingsutsetting falle bort.
 

Søknad skal kunne sendes direkte til skattekontoret. Departementet kommenterer at det offentlige ikke vil ha kapasitet til å kontrollere hvorvidt vilkårene er oppfylt for alle søknader; det vil være nødvendig å basere seg på erklæringer fra søker om at vilkårene er oppfylt. Dette fremstår etter vårt syn som en forenkling som kan bidra til å minske saksopphopning, men det krever at søkervirksomheter er sitt ansvar bevisst og sørger for forsvarlige vurderinger for å unngå sanksjoner senere.

Det foreslås at vedtak etter de nye bestemmelsene om utsatt betaling ikke skal kunne påklages.

Ordningen skal gjelde frem til 31. desember 2020. Dersom virussituasjonen krever det er departementet åpne for å vurdere forlengelse av ordningen med utsatt betaling. 

 

Renter på betalingsutsettelse

Hittil har det ikke påløpt rente for noen betalingsutsettelser vedtatt i forbindelse med virusutbruddet. Departementet vurderer at rente på betalingsutsettelser vil motivere til innbetaling, og gi virksomheter insentiv til å finne løsninger i markedet for å dekke likviditetsbehovet. Departementet anser det ikke for å være behov for rentefrie utsettelser på generell basis; rentefrihet må anvendes som et målrettet virkemiddel overfor de virksomhetene som har et «faktisk behov» for utsettelse. Ved å kombinere betalingsutsettelse med løpende rente vil gjøre det mindre lønnsomt for bedrifter uten likviditetsproblemer å bruke betalingsutsettelsesordningen.

For de betalingsutsettelser som det skal løpe rente på vil departementet i hovedsak vedta lavere renter, fra 1. juli til 31. desember 2020. Normalt skal utsettelse gis med løpende rente tilsvarende forsinkelsesrenten (9,5 %). Skatteetaten har anledning til å sette ned forsinkelsesrenten etter søknad, noe som krever manuell behandling. Dette ville være ressurskrevende. Som ressursbesparende tiltak foreslås derfor en generell, lavere forsinkelsesrente for de fleste skatte- og avgiftskrav på 6 % per år, uavhengig av søknad. Nedsettelse av renter vil dermed kunne behandles etter de vanlige reglene for nedsettelse i skattebetalingsloven.

Renter for betalingsutsettelse med lavere forsinkelsesrente vil i henhold til departementets forslag løpe på alle skatte- og avgiftskrav som kan kreves inn etter skattebetalingsloven. Forskuddstrekk og erstatningskrav vil likevel være underlagt vanlig forsinkelsesrente på 9,5 %. Nærmere regler om hvilke skatte- og avgiftskrav ordningen skal gjelde for vil bli fastsatt i forskrift.

Umiddelbart vil tiltaket kunne bidra til økt likviditet hos kriserammede virksomheter. Forslaget er likevel et spleiselag mellom stat og næringsliv: Det gis ikke rentefrie utsettelser på generell basis, men staten tar sin del ved en redusert rente på utvalgte betalingsutsettelser.

Departementet foreslår at endringen skal tre i kraft umiddelbart. Forslaget vil fremgå av skattebetalingsloven § 15-4 og SI-loven § 8.

 

Anledning til egenendring av skattefastsettingen - rederiskatteordningen

Selskap som oppfyller visse vilkår, kan velge å bli skattlagt etter særreglene i kapittel 8 i skatteloven under rederiskatteordningen. Ordningen innebærer at inntektene fra skipsfart er skattefrie. Kostnader og tap knytt til skipsfart gir ikke rett til fradrag. Selskap må kreve skattlegging etter reglene i rederiskatteordningen når de leverer skattemeldingen.

Selskap som er omfattet av rederiskatteordningen, kan velge å gå ut av ordningen. Dette gjennomføres ved å kreve skattlegging etter de vanlige reglene.

Etter skatteforvaltningsloven § 9-4 kan selskap endre opplysninger i tidligere leverte skattemeldinger i inntil tre år etter leveringsfristen, ved å levere en endringsmelding.

Skatteforvaltningsloven § 9-4 gjør ikke unntak for skattepliktige som blir skattlagt etter rederiskatteordningen. Departementet viser i denne forbindelse til selskap som har gått inn eller ut av rederiskatteordningen ved endring av skattemelding. 

Skattepliktige som kan velge mellom rederiskatteordningen og de vanlige skattereglene gjør et eksplisitt valg ved levering av skattemeldingen. Departementet legger til grunn at et valg om endring av skatteregime ikke er å regne som en feil i den opprinnelige skattemeldingen.

For å gjøre gjeldende rett på dette området mer tydelig foreslår departementet å klargjøre bestemmelsen i skatteforvaltningsloven om at anledningen til egenretting ikke omfatter endring av selve skatteordningen for rederier. Departementet fremholder at anledningen til å foreta endring av egen skattefastsetting ikke er ment å omfatte endringer for inntreden eller uttreden av rederiskatteordningen.

Departementet viser til forslag til endring i skatteforvaltningsloven § 9-4 første ledd nytt femte punktum. Departementet foreslår at endringen skal tre i kraft straks. 

 

Eiendomsskatt

Departementet foreslår å øke minstegrensen for kommunene til å skrive ut eiendomsskatt fra kr 50 til kr 300.

Videre opplyses det om at det tas sikte på å redusere den maksimale eiendomsskattesatsen fra 5 til 4 promille for bolig og fritidsbolig fra inntektsåret 2022.

Bakgrunnen for forslaget om endring av minstegrensen på kr 50 er at denne ikke har vært endret siden 1976. Ettersom innkrevingskostnadene har blitt større, koster det derfor i noen tilfeller mer å kreve inn skatten enn hva selve inntekten utgjør for kommunen. Departementet legger til grunn at innkreving av eiendomsskatt bør være lønnsom. 

For skattytere som betaler mellom kr 50 og 300 i eiendomsskatt vil skatten falle helt bort, noe som også forenkler utskrivingen for kommunene.

Departementet foreslår at endringen skal tre i kraft fra og med inntektsåret 2021.

 

Uttalelser om omgåelsesregelen

Departementet hevder at den nå lovfestede omgåelsesregelen (skatteloven § 13-2) kan anvendes på tilsvarende transaksjoner som i ConocoPhillips III-dommen ved aksjesalg av eiendeler som ikke er fast eiendom.

Dommen inntatt i Rt. 2014 s. 227 (ConocoPhillips III) gjaldt salg av et kontorbygg fra et selskap. Selskapet hadde opprinnelig lagt eiendommen i et «single purpose» eiendomsselskap, som hadde til formål å eie og leie ut bygget til morselskapet (Norske ConocoPhillips AS). Senere ble også annet virksomhet lagt inn i selskapet. Eiendomsselskapet ble etter en tid besluttet solgt fordi selskapet ikke hadde bruk for kontorbygget. Etter at salgsavtalen var inngått, men før aksjene ble overført til kjøper, ble det avtalt at selskapet skulle fisjonere ut alt unntatt eiendommen. Kontorbygget var dermed eneste eiendel som ble solgt, og det eneste kjøper var interessert i. Fordi eiendommen ble overdratt som aksjesalg var ikke salget skattepliktig etter fritaksmetoden. Ved salg av eiendommen, ville selskapet bli gevinstbeskattet. Høyesterett kom til at den daværende ulovfestede omgåelsesregelen ikke kom til anvendelse.

Etterfølgende praksis fra Skattemyndighetene innebar at den ulovfestede omgåelsesregelen heller ikke ble benyttet når andre eiendeler enn fast eiendom ble solgt på tilsvarende måte.

I forarbeidene (Innst. 24 L (2019-2020)) til skatteloven § 13-2 ble det av flertallet i finanskomiteen lagt til grunn at omgåelsesregelen ikke skal benyttes i saker som behandlet av Høyesterett i ConocoPhillips III-dommen. Departementet fremhever presiseringene i merknadene til komiteen hvor det blir vist til at «Den praksis som er etablert for denne typen transaksjoner, er det etter flertallets syn ikke grunn til å endre».

Departementet hevder det er uklart hvorvidt bemerkningen henviser til tilsvarende tilfelle som i dommen (overføring av fast eiendom) eller den videre praksis Skatteetaten la til grunn i etterkant (overføring av alle typer eiendeler og selve virksomheten). Departementet mener imidlertid at merknadene i Innst. 24 L (2019-2020) kun sikter til overføring av fast eiendom, og at omgåelsesregelen kan anvendes ved tilsvarende transaksjoner av andre eiendeler.

Departementet underbygger dette med følgende argumenter:

  • Det er vanlig å legge fast eiendom i et «single purpose» selskap. Hvis det blir gjort fra starten eller en viss tid før salget, vil transaksjonen stå seg. Hvis andre eiendeler blir skilt ut i egne selskap, kan det i større grad være utslag av skattetilpasning.
  • Omgåelsesregelen vil være mindre effektiv om den aldri kan brukes når andre eiendeler enn fast eiendom blir overført på tilsvarende måte. Når det er tett sammenheng mellom omorganiseringen og aksjesalget i tid og på annen måte, kan det hele fremstå som en samlet skattemotivert transaksjon. Er skattemotivet fremtredende, transaksjonene ligger nær i tid og en totalvurdering taler for at det er et omgåelsestilfelle, bør omgåelsesregelen kunne benyttes på vanlig måte. Før ConocoPhillips III-dommen ble avsagt, hadde Skattedirektoratet retningslinjer for når det kunne være aktuelt å bruke omgåelsesregelen i slike tilfeller, og tilsvarende retningslinjer bør fremdeles gjelde når annet enn fast eiendom blir overdratt.
  • En vid avgrensning skaper risiko for arrangement om kan lede til vesentlig provenytap. Det er vanskelig å få full oversikt over de ulike variantene som kan bli brukt, og de økonomiske konsekvensene av dette. En avgrensning til fast eiendom gjør det lettere å ha oversikt over tilfellene der omgåelsesregelen ikke kan benyttes. Dette er et sentralt argument for snever avgrensning.
  • Det er også prinsipielle hensyn som taler for å avgrense til fast eiendom. En videre avgrensning vil innebære at skattyter langt på vei kan bestemme om et salg skal skje på vanlig måte med skatteplikt, eller som skattefritt aksjesalg. Det vil bety at skatteregler gir sterk føring på måten transaksjoner blir gjennomført, og at reglene om gevinstskatt blir svekket.  

Departementet gir så uttrykk for at omgåelsesregelen kan benyttes på vanlig måte når annet enn fast eiendom blir overdratt på tilsvarende måte som i Rt. 2014 s. 227.

 

Midlertidige endringer i petroleumsskatten

Regjeringen foreslår midlertidige tiltak for å bøte på utfordringer i olje- og gassindustrien som følge av korona-pandemien.

Som følge av fall i olje- og gassprisene og medfølgende drifts og likviditetsutfordringer foreslår regjeringen i Prop. 113 L (2019-2020) en rekke midlertidige endringer i petroleumsskatten for å bedre utsiktene for petroleumsselskapene. Under følger en oversikt over de foreslåtte endringene.

 

Umiddelbar utgiftsføring av investeringer og friinntekt

Etter dagens regler kan kostnader til erverv av rørledning og produksjonsinnretning med de installasjoner som er en del av eller tilknyttet slik, avskrives lineært med inntil 16 2/3 % per år, dvs. over seks år jf. petroleumsskatteloven § 3 b annet punktum. Avskrivningene kan påbegynnes fra og med det året kostnadene er pådratt. Fradraget blir gitt i både alminnelig inntekt og i grunnlaget for særskatt.

Ved fastsettingen av grunnlaget for særskatt blir det gitt et særskilt fradrag, friinntekten jf. petroleumsskatteloven § 5.

Departementet foreslår at nærmere angitte kostnader pådratt til erverv av produksjonsinnretning og rørledning for inntektsårene 2020 til og med 2024 kan kreves fradratt i det årene kostnadene pådras i stedet for å avskrives over seks år. Utgiftsføringen skal begrenses til særskattegrunnlaget. Videre foreslås at friinntekten for de samme driftmidlene reduseres fra til sammen 20,8 % nominelt (fordelt over fire år) til 10 % av kostprisen.

Friinntekten på 10 % er foreslått å kunne fradras i særskattegrunnlaget i det årene kostnadene pådras.

Det stilles krav om at plan for utbygging og drift (PUD) eller plan for anlegg og drift (PAD), må være godkjent av Olje- og energidepartementet innen nærmere angitte frister.

Videre er det foreslått en presisering i petroleumsskatteloven § 3 d annet ledd om at begrensningen av finanskostnader skal baseres på skattemessige nedskrevne verdier i særskattegrunnlaget.

Departementet viser til ny § 11 første til femte og syvende ledd, samt til endring i § 3 d annet ledd tredje punktum i petroleumsskatteloven.

Departementet foreslår at endringen skal tre i kraft straks.

 

Utbetaling av skatteverdien av underskudd og ubenyttet friinntekt

Etter dagens regler kan underskudd og ubenyttet friinntekt fremføres med tillegg av en rente, jf petroleumsskatteloven § 3 c annet ledd og § 5 sjette ledd. Opphører slik særskattepliktig virksomhet, kan skattepliktig kreve skatteverdien av underskuddet og ubenyttet friinntekt utbetalt. Departementet foreslår at petroleumsselskapene for inntektsårene 2020 og 2021 vil kunne kreve å få utbetalt skatteverdien av underskudd og ubenyttet friinntekt for det enkelte inntektsår. Bakgrunnen for forslaget er å tilføre selskapene som er i en underskuddsposisjon likviditet.

Departementet legger til grunn at forslaget ikke er en selektiv fordel og derfor ikke i strid med EØS-avtalen.

Departementet foreslår at utbetaling av skatteverdien av underskudd og ubenyttet friinntekt trer i kraft straks med virkning for underskudd og ubenyttet friinntekt oppstått i inntektsårene 2020 og 2021.

Departementet viser til forslag til ny § 11 sjette ledd i petroleumsskatteloven.

 

Les også om de viktigste endringene innen avgift her og enringer knyttet opp til tiltakspakkene her.