• - En allianse lever og dør på sin militære troverdighet

- En allianse lever og dør på sin militære troverdighet

08. april 2019

Sverre Diesen, tidligere forsvarssjef, 4-stjerners general og kommandør med stjerne i St.Olavs Orden er et levende eksempel på at det er lov å ombestemme seg.

 

- Etter befalsskolen planla jeg å bli i Forsvaret i hele mitt yrkesaktive liv, forteller han. Men et lite stykke uti plikttjenesten ble jeg grundig lei, jeg syntes det var for slapt, rotete og uprofesjonelt. Så jeg hoppet av og begynte på bygningsingeniør-utdannelsen på NTH, eller det de insisterer på å kalle NTNU nå for tiden.

Sverre forsøker å skjule et lett snev av irritasjon i stemmen men lykkes middels bra. Han er åpenbart Old School.

- Etter noen år på NTH ble lysten på en militær karriere vekket igjen, og jeg bestemte meg for å søke Krigsskolen. Jeg gikk ferdig på NTH, en sivil utdannelse kunne være smart å ha i bakhånd. Dessuten visste jeg at Krigsskolen ikke akkurat verdsatte søkere som fullførte ting halvveis. Stayer-evne er viktig overalt, og imperativt hos en offiser. Jeg kom inn, og begynte på realfaglinjen. Det var et naturlig valg, jeg hadde nettopp brukt 5 år på de samme fagene i Trondheim. 

 

Ble nummer én

Jeg hadde mye verdifull ballast med meg – inngående kjennskap til de sivile fagene, gode arbeidsvaner og akademisk selvdisiplin. Tiden jeg slapp å bruke på sivile realfag, kunne jeg heller dedikere til militære fag. Dessuten var jeg topp motivert, jeg hadde på en måte kommet hjem igjen. På Krigsskolen blir du rangert, og plassen du havner på er med på å definere mulighetsrommet senere i karrieren.

Her er det selvsagt betimelig å spørre den aldrende krigeren om hvor han havnet på tabellen, uten at du trenger å være Nostradamus for å gjette svaret.

- Jeg ble nummer én, forteller Sverre uten dikkedarer. Men mye av det skyltes forspranget jeg hadde på resten av kullet, i tillegg var jeg eldre enn de fleste. Det var mye flinke folk, vi blir fremdeles omtalt som Gullkullet, 40 år senere. Jeg tror seks av oss ble generaler. Og det er sjelden kost.

 

Klatre i gradene

Som den beste av de beste lå mulighetene åpne for Sverre, og han begynte umiddelbart å klatre i gradene. Bokstavelig talt. Løytnant i 79´, major i 87´, oberst i 96´, generalmajor i 02´og general i 05´. Troppssjef i Garden, NK i et britisk geværkompani i British Army of the Rhine (!!!), stabssjef ved 6 divisjon, kommandør for landstridskreftene og forsvarssjef. Til tross for at mannen har passert pensjonsalderen med god margin, er han fremdeles i fullt driv som forsker på Forsvarets Forskningsinstitutt. 

For å sitere Buster Scruggs*: «When they made this fella, they forgot to put in the quit.»

 

Her kan du melde deg på Risikokonferansen 2019

 

Russland kan flytte styrker inn på norsk område

Etter å ha levd, åndet, drømt og tenkt Norges forsvar i 40 år, bærer Sverre Diesen rundt på oseaner av kunnskap, refleksjoner og svært kvalifiserte gjetninger.  

- Frem til midten av den kalde krigen var en stor, landbasert krig slik den ble utkjempet i Europa under andre verdenskrig et realistisk scenario. Dette er det ingen som ser for seg lenger. Ødeleggelsene hadde blitt for omfattende, faren for ukontrollerbar eskalering for stor. Warszawapakten har opphørt, og Russland er ikke sterke nok til å true et samlet Europa. De har begynt å operere i andre formater og med andre metoder – bruk av spesialstyrker, cyberangrep, trussel-basert diplomati, kort sagt en blanding av irregulære virkemidler og begrenset bruk av konvensjonell militærmakt. For Norge som nasjon er skrekkscenariet en russisk aksjon som er større enn det vi klarer å håndtere på egenhånd, men mindre enn det NATO vil involvere seg i. Vi ligger formelig i gåavstand til ett av Russlands viktigste strategiske områder, ubåtbasen de har på Kola. En ubåt utstyrt med kjernefysiske stridshoder er den eneste måten en stormakt er sikret evnen til å gjengjelde et atomangrep. At Russland skulle finne på å flytte styrker inn på norsk område for å øke sin forsvarsevne i regionen i en krisesituasjon, er ikke en utenkelig situasjon. Langt mer drastiske ting har skjedd. Samtidig er NATO i endring, det er i ferd med å bli et gap mellom den formelle sikkerhetsarkitekturen og de reelle strategiske fellesinteressene hos medlemmene. I dag har vi sterkere fellesinteresser med det nøytrale Sverige enn med NATO-landet Tyrkia.

 

Globaliseringen skaper utfordringer og farer

- På mange måter har verden blitt både farligere og mindre, avslutter en ettertenksom Sverre Diesen. «Globaliseringen skaper utfordringer og farer, terrorisme og konflikter i begrenset omfang vil skape et nytt og mindre oversiktlig fiendebilde. NATO står fremdeles sterkt, det er flere land som vil inn enn ut. Det er bare ekstremt viktig å se på hvor eventuelle nye medlemsland ligger geografisk. Et stadig tilbakevendende tema i Putins retorikk er at NATO søker å omringe Russland. Vi kan ikke ta sjansen på å gi ham rett, og heller ikke gi medlemskap til nasjoner vi ikke kan garantere sikkerheten til. En allianse lever og dør på sin militære troverdighet.

Her kan du melde deg på Risikokonferansen 2019

 

*«The ballad of Buster Scruggs» er en film produsert, skrevet og regissert av Coen-brødrene for Netflix.