Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å gi deg en mer personlig brukeropplevelse. Ved å bruke dette nettstedet godtar du vår bruk av informasjonskapsler. Vennligst les vår PERSONVERNERKLÆRING for mer informasjon om informasjonskapslene vi bruker og hvordan du kan slette eller blokkere dem.
  • Prima smak skal revolusjonere norsk kjøttproduksjon

Prima smak skal revolusjonere norsk kjøttproduksjon

26. november 2019

Vi er på vei til Prima Jæren, en bedrift som har gjort mer for norsk kokkekunst enn alle matrelaterte reality-programmer til sammen. Med oss har vi Kjell H. Grure, revisor fra BDO. Kjell er fullblods nordlending ført hit i 98´av en dame han traff under studiene, og har vært jærbu på fulltid siden. Love conquers all. Kjell er ansvarlig for at driften hos Prima Jæren gjøres etter planene, reglene og boka. 

Ute lukter det salt fra havet og gjødsel fra åkeren. Det er meldt regn, og Jærbonden lar ikke nedbør gå til spille. Verdifulle resurser har gått fra jorden til dyrene, nå skal høstregnet sørge for at de kommer ned i jorden igjen. Det er bærekraft satt i system, lenge før ordet ble oppfunnet.


Krise for den norske grisen

Vel fremme blir vi møtt av finansdirektør Espen Bratten i Prima Jæren og Harald Reime, daglig leder i Prima Slakt. De hopper umiddelbart 17 år tilbake i tid. 

-    På starten av 2000-tallet stod det dårlig til med den norske grisen, forteller Harald. En råvare som historisk sett har stått svært høyt i Norge, uløselig knyttet til julefeiringen, hadde falt kraftig. Både i aktelse og kvalitet. Det var nesten umulig å finne svinekjøtt på menyen til seriøse restauranter, kokker ville rett og slett ikke ta i det. Griser smaker det de spiser, noe både spanjoler og italienere vet å utnytte. Middelhavsgriser spiser nøtter, og det reflekteres på kiloprisen.

Her gikk det i motsatt retning. Norske griser spiste alt for mye fiskemel, stekte du en kotelett luktet det fisk. Dette førte også til at svinekjøtt holdt dårlig som frysevare, fiskefettet harsknet i kjøttet.

I tillegg bodde grisen trangt, og ble slaktet etter trekkspill-prinsippet. Var det behov for svinekjøtt ble de slaktet små, var etterspørselen lav vokste de seg store. Ujevn kvalitet, ujevn størrelse. Alt i alt en perfekt oppskrift på hvordan en råvare kan forringes.

 

SMAKEN AV GODT SAMARBEID: Partner Kjell H. Grure fra BDO og daglig leder Renè Nielsen i Prima Jæren.   


Dyrevelferd kjennes på smaken 

Espen tar ordet.

-    Dette gjorde vi noe med. Vi utfordret restaurantbransjen til å ta svinekjøtt på alvor igjen. For å klare dette måtte svinekjøtt få konsistent kvalitet, den måtte smake like godt hver gang forbrukeren spiste den, uansett når og hvor. Norske griser måtte få det bedre på alle plan, bedre fôr og større plass å romstere på. Dyrevelferd kan kjennes på smaken. Vi jobbet tett og nært med lokale produsenter og etablerte merkevaren Prima Jæren, mat som produseres i denne regionen blir av førsteklasses kvalitet.

Det har blitt en sterk merkevare i seg selv; når ribbe fra andre havner i prispressa før jul holder vi den samme prisen som ellers. Og klarer ikke å produsere nok.


Avl av Angus

Dette fremkaller et lykkelig smil, stabil pris i et presset marked klinger godt for en økonom.

-    Og vi stanser ikke der; nå skal vi gjøre det samme med storfé. Sammen med Meny-kjeden har vi fokusert på avl av Angus, en rase skapt for kjøttproduksjon. Den har mye inter-muskulært fett, og det er der smaken ligger. Det betyr at vi kan lage biffer av langt mer av dyret enn i tradisjonelle Norske storféraser, og kvaliteten er bedre. Dette skaper verdier for alle; oppdretter, oss, arbeiderne våre og kjøpmennene.

-    I en tid hvor miljø og bærekraft ofte kommer på bordet, fortsetter han, har Angus mye å fare med. Angus er en vaskeekte landskapspleier, den spiser langt mer av det som vokser fritt i naturen enn Norske raser. Angus kan settes på utmarksbeite, den hindrer rett og slett at utmarken gror igjen.

Vi har fått til et flott samarbeid med lokale produsenter, det har blitt et godt miljø hvor de kan dele erfaringer med hverandre. Vi har opprettet Angus-skolen i Egersund, hvor oppdrettere får lære alt vi kan om denne fabelaktige rasen. Vi har også investert 50 millioner i Angusgården, en testgård viet til oppdrett, avl og utvikling.

 

 


Skal revolusjonere norsk kjøttproduksjon

Når den relativt heftige summen nevnes ser begge Prima-gutta på revisor Kjell. Han leer ikke et øyelokk. Kjell har fulgt utviklingen deres tett i ti år, det skal åpenbart langt mer til for å vippe han av pinnen.

-    Prima Jæren er kreative og innovative folk, forteller Kjell. Det har vært spennende å få se alt som har skjedd ring-side. Gjennom årene har jeg blitt mer og mer sparringspartner og rådgiver, og kommet tett på. Dette krever at jeg passer godt på integriteten min; og jeg må hele tiden øke min forståelse av virksomheten. Mange av prosjektene får offentlig støtte via SkatteFunn-ordningen, det er min jobb å vurdere kostnadene og hvorvidt de er relevante.

Disse gutta har satt seg mål å revolusjonere norsk kjøttproduksjon, for å få til dette kreves det at de tenker utenfor boksen. Jeg må sørge for at de likevel er innenfor boksen.


Intermuskulært fett funker

De prima menneskene ser stjålent på klokken; biffer skal skjæres og tall telles. Helt avslutningsvis spør vi om Kjell har blitt preget av 10 år i kjøttets tjeneste. 

-    Kanskje litt, innrømmer han. Jeg spiser ikke mer kjøtt, men jeg spiser bedre. Og prøver å steke den riktig. En god biff kan bli ubrukelig ved feil tilberedning. Dessuten bruker jeg begrepet «Intermuskulært fett» overfor kona når jeg foreslår at vi skal spise biff til middag. 

Det funker hver gang.