Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å gi deg en mer personlig brukeropplevelse. Ved å bruke dette nettstedet godtar du vår bruk av informasjonskapsler. Vennligst les vår PERSONVERNERKLÆRING for mer informasjon om informasjonskapslene vi bruker og hvordan du kan slette eller blokkere dem.
  • Arbeidslivskriminalitet - mål og virkemidler
Blogg:

Arbeidslivskriminalitet - mål og virkemidler

02. oktober 2016

Erling Grimstad |

Myndighetene har en stadig økende oppmerksomhet om arbeidslivskriminalitet her i landet. Det offentlige som innkjøper løper en betydelig risiko for å bli involvert i saker om skatteunndragelse, merverdiavgiftsbedrageri, regnskapslovbrudd, korrupsjon og hvitvasking. Straffesaker på området viser at enkelte leverandører opptrer som organiserte kriminelle grupperinger. Dette gir grunn til å ta leverandørkontrollen på alvor.

De verste eksemplene på arbeidslivskriminalitet i økonomiske straffesaker som har vært behandlet av domstolene så langt, gjelder prosjekter i regi av Skattedirektoratet, Forsvarsdepartementet og Statsbygg (ansvar for oppussingen av Eidsvoldbygningen før Grunnlovsjubileet). Gjennom rammeavtalen med Oslo kommune (UKE-avtalen) har BDO gjennomført flere leverandørkontroller for det offentlige under ulike stadier i en anskaffelse. Her gir vi en kort oversikt over årsaker og målsettinger.

 

Hva er arbeidslivskriminalitet? 

Arbeidslivskriminalitet, arbeidsmarkedskriminalitet eller A-krim som noen kaller det, er ikke et nytt fenomen. Svart arbeid, systematisk unndragelse av skatter og avgifter, utnytting av underbetalt og ufaglært arbeidskraft, som er blant de svakeste i samfunnet, er ingen ny eller ukjent problemstilling. Men det kan virke slik når man ser hvilke medieoppslag og omtaler dette får blant politikere, bransjeorganisasjoner og enkeltaktører i bransjen. Særlig skattemyndighetenes og politiets evne til å endre strategi i innsatsen mot denne formen for organisert kriminalitet, har resultert i avsløringer av arbeidslivskriminalitet. Men mye av denne kriminaliteten har gode vekstvilkår i det skjulte. Særlig de straffesakene som kommer for domstolene og som det skrives om i media, viser tydelig hvilken samfunnsskadelig effekt slik kriminalitet har. Sakene omfatter flere former for økonomiske lovbrudd, ikke bare straffebestemmelsene om skatte- eller avgiftsunndragelse.

Analyser fra Sverige viser at den svarte økonomien utgjør omkring fem prosent av BNP, dvs. omtrent ti prosent av den fastsatte skatten. Det er ikke usannsynlig at de samme gjetningene kan gjøres for den svarte økonomien her i landet. Risikoen er at arbeidsmarkedskriminalitet gir organiserte kriminelle grupper fotfeste her i landet og gode vekstvilkår og utviklingsmuligheter. Det er først og fremst det offentlige som innkjøper som kan forhindre en slik utvikling.  

 

Årsaker

Hovedårsakene til at det er grobunn for slik kriminalitet i privatmarkedet er at enkeltindivider velger å handle «svart». Enten det gjelder barnepass, vaskehjelp, bilvask eller utbedring av egen bolig eller feriested. Som enkeltpersoner har vi derfor et samfunnsansvaret for å forhindre fremveksten av organisert arbeidslivskriminalitet. I proffmarkedet er hovedårsaken at det offentlige og private bedrifter velger kriminelle leverandører. Det er faktisk en risiko for at den leverandøren som kan utføre bygg- og anleggsarbeid til en vesentlig lavere pris enn sine konkurrenter, er en kriminell leverandør. Anskaffelser setter krav til innkjøperne i det offentlige om at de er i stand til å finne ut om det er mulig for leverandøren å levere tjenestene eller varene til bærekraftige betingelser (dvs. betingelser som er i samsvar med krav etter skatte- og avgiftslovgivningen og minstetariff). 

Fra statsbudsjettet for 2016 fremgår det at kontrolletatene har god innsikt i problemstillingene, men mangler helhetlig oversikt. Dessuten er det utvilsomt store mørketall, dvs. at myndighetene ikke vet omfanget av denne form for kriminalitet eller hvor store de økonomiske konsekvensene er (se Prop. 1 S (2015-2016) for budsjettåret 2016):
Kontrolletatene har relativt god innsikt i utvalgte former for arbeidsmarkedskriminalitet, og de har en grov oppfatning av omfanget av problemet innenfor sine virkeområder. Det mangler derimot en helhetlig oversikt over både aktører og aktiviteter innenfor arbeidsmarkedskriminaliteten, og det er derfor knyttet stor usikkerhet til omfanget av fenomenet.  

Det virker likevel klart at det i visse bransjer i Norge har oppstått et marked for varer og tjenester som er basert på lave personalkostnader, der de lave kostnadene skyldes brudd på arbeidsmiljøloven, eventuelt også allmenngjøringsloven i de allmenngjorte bransjene. Som oftest foreligger det indikasjoner på brudd på andre regelverk også, blant annet skatte- og avgiftsregler. Utsatte bransjer er blant annet bygg og anlegg, renhold, restaurant og uteliv, landbruk, verftsindustri, transport og fiskeindustri.

En annen årsak til arbeidslivskriminalitet er mangelfull eller ikke eksisterende leverandørkontroll som gir åpning for kriminelle underleverandører. Etter vår oppfatning er det langt fra tilstrekkelig å ha kontrakter som stiller krav til leverandørens oppfyllelse av lover og regler. Slike krav må følges opp i praksis gjennom etterlevelseskontroll. Vi vet at leverandørkontroller kan være krevende å gjennomføre med god effekt fordi de useriøse tilpasser seg bestillers kontrollformer og spørreskjemaer. De useriøse gir bestiller den informasjon som kreves, ofte uten at det har hold i virkeligheten.      

Med økt politisk fokus på temaet følger også en større oppmerksomhet om årsaker til denne formen for kriminalitet. Skatteetatens prosjekt «Fiktiv fakturering i nettverk» og trusselvurderinger fra bl.a. ØKOKRIM og Kripos er eksempler på tiltak som øker myndighetenes kunnskap om kriminalitetsformen. Den viktigste kilden til kunnskap om arbeidslivskriminalitet er likevel avsløring og opprulling av organiserte miljøer og deres metoder.  
Selv om myndighetene og bransjen vet mye om årsakene, er det overraskende lite kunnskap om omfanget og sammenhenger i de ulike bransjer som har disse utfordringene. Blant annet er det lite kunnskap om hvor utbredt fiktiv fakturering og svart arbeid er, eller eventuelle sammenhenger mellom de som driver «hvitt» og de som driver «svart». Finnes det en grå økonomi med islett av seriøse bedrifter som utad opererer «hvitt», men som også benytter useriøse underleverandører?
     

Mål

Regjeringen har gitt et tydelig politisk signal om at arbeidslivskriminalitet må bekjempes. Svart økonomi og arbeidsmarkedskriminalitet er en alvorlig trussel for samfunnet som vi må angripe bredt (se dokument 8:7 S (2014-2015)).  
Arbeidslivskriminalitet utgjør en sentral del av Skatteetatens samfunnsoppdrag (se tale fra Finansministeren den 3. september 2014 på møte i regi av NTL Skatt). 

Regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet fra 13. januar 2015 omfatter til sammen 22 punkter. I forbindelse med fremleggelsen ble det uttalt:

Regjeringen vil bekjempe arbeidslivskriminalitet og fremme seriøse og gode arbeidsforhold gjennom et bredt samarbeid mellom offentlige myndigheter og arbeidslivets parter om forebygging, kunnskapsdeling og håndheving. De enkelte tiltakene må ses i sammenheng med regjeringens samlede politikk mot økonomisk kriminalitet.