Arbeidsutleie fra et utenlandsk selskap kan likevel være innenlandsk omsetning. En ny tingrettsdom viser at den faktiske tilknytningen til Norge må vurderes før reglene om omvendt avgiftsplikt legges til grunn.
Høyesterett har tidligere lagt til grunn at utleie av arbeidskraft er en «fjernleverbar tjeneste». Når slike tjenester kjøpes fra utlandet, skal den norske kunden som utgangspunkt beregne merverdiavgiften ved snudd avregning. Men hva hvis den utenlandske leverandørens virksomhet i realiteten drives fra Norge?
I dommen fra Oslo tingrett 23. oktober 2026 ble Time Personale Ltd, som er et kypriotisk selskap som driver arbeidsutleie til norske verft, ansett å drive omsetning i Norge. Selskapet skulle derfor selv ha beregnet norsk merverdiavgift, ikke overlatt dette til kjøper gjennom omvendt avgiftsplikt (snudd avregning).
«Fjernleverbar» beskriver tjenestens art, men avgjør ikke om leveransen er innenlandsk omsetning eller innførsel. Tingretten vurderte derfor også tjenestens konkrete tilknytning til Norge.
Skillet har betydning for hvem som skal beregne og innbetale merverdiavgiften.
Ved innenlandsk avgiftspliktig omsetning skal selger som utgangspunkt beregne merverdiavgift etter de ordinære reglene.
Ved kjøp av fjernleverbare tjenester fra utlandet skal næringsdrivende kjøper beregne merverdiavgift når vilkårene for omvendt avgiftsplikt er oppfylt.
Innførselsreglene forutsetter altså at tjenesten faktisk er kjøpt fra utlandet.
Kypros-registrerte Time Personale leide ut arbeidskraft til norske verft. Saken gjaldt perioden 2010–2018 og etterberegnet utgående mva på om lag 112,8 millioner kroner. I tillegg ble selskapet ansett å ha opptrådt minst grovt uaktsomt, og tilleggsskatt ble ilagt med 60 prosent.
Kundekontakt og forhandlinger foregikk fra Norge, og det var her priser og avtalevilkår i realiteten ble besluttet. Arbeidskraften ble stilt til disposisjon ved norske verft. Virksomheten på Kypros besto hovedsakelig av signering og administrasjon, blant annet regnskap, fakturering og lønn.
Retten vektla den faktiske norske tilknytningen fremfor den formelle etableringen på Kypros.
Kunden hadde allerede beregnet merverdiavgift ved snudd avregning. Dette hindret likevel ikke etterberegning hos Time Personale. Retten vurderte selgers og kjøpers avgiftsoppgjør hver for seg.
Feil vurdering av omsetningsstedet kan dermed gi betydelige korrigeringsbehov, selv om kjøper allerede har håndtert merverdiavgiften.
Etter vår vurdering fremstår tilleggsskatt på 60 prosent som en streng reaksjon. Hadde selskapet vært mva-registrert i Norge og fakturert med merverdiavgift, ville kunden hatt fullt fradrag for avgiften. Dette reiser spørsmål om reaksjonens forholdsmessighet. Kundens fradragsrett er likevel ikke alene avgjørende for vurderingen av tilleggsskatt.
Samtidig er dette en tingrettsdom med begrenset rettskildemessig vekt. Mye tyder på at siste ord ikke er sagt, og at dommen vil bli anket.
I dommen fra Oslo tingrett 23. oktober 2026 ble Time Personale Ltd, som er et kypriotisk selskap som driver arbeidsutleie til norske verft, ansett å drive omsetning i Norge. Selskapet skulle derfor selv ha beregnet norsk merverdiavgift, ikke overlatt dette til kjøper gjennom omvendt avgiftsplikt (snudd avregning).
Fjernleverbarhet og omsetningssted må vurderes hver for seg
«Fjernleverbar» beskriver tjenestens art, men avgjør ikke om leveransen er innenlandsk omsetning eller innførsel. Tingretten vurderte derfor også tjenestens konkrete tilknytning til Norge. Skillet har betydning for hvem som skal beregne og innbetale merverdiavgiften.
Ved innenlandsk avgiftspliktig omsetning skal selger som utgangspunkt beregne merverdiavgift etter de ordinære reglene.
Ved kjøp av fjernleverbare tjenester fra utlandet skal næringsdrivende kjøper beregne merverdiavgift når vilkårene for omvendt avgiftsplikt er oppfylt.
Innførselsreglene forutsetter altså at tjenesten faktisk er kjøpt fra utlandet.
Dette gjaldt Time Personale-saken
Kypros-registrerte Time Personale leide ut arbeidskraft til norske verft. Saken gjaldt perioden 2010–2018 og etterberegnet utgående mva på om lag 112,8 millioner kroner. I tillegg ble selskapet ansett å ha opptrådt minst grovt uaktsomt, og tilleggsskatt ble ilagt med 60 prosent. Kundekontakt og forhandlinger foregikk fra Norge, og det var her priser og avtalevilkår i realiteten ble besluttet. Arbeidskraften ble stilt til disposisjon ved norske verft. Virksomheten på Kypros besto hovedsakelig av signering og administrasjon, blant annet regnskap, fakturering og lønn.
Retten vektla den faktiske norske tilknytningen fremfor den formelle etableringen på Kypros.
Kjøpers snudde avregning beskyttet ikke selger
Kunden hadde allerede beregnet merverdiavgift ved snudd avregning. Dette hindret likevel ikke etterberegning hos Time Personale. Retten vurderte selgers og kjøpers avgiftsoppgjør hver for seg. Feil vurdering av omsetningsstedet kan dermed gi betydelige korrigeringsbehov, selv om kjøper allerede har håndtert merverdiavgiften.
Etter vår vurdering fremstår tilleggsskatt på 60 prosent som en streng reaksjon. Hadde selskapet vært mva-registrert i Norge og fakturert med merverdiavgift, ville kunden hatt fullt fradrag for avgiften. Dette reiser spørsmål om reaksjonens forholdsmessighet. Kundens fradragsrett er likevel ikke alene avgjørende for vurderingen av tilleggsskatt.
Dommen kan få betydning for andre tjenester
Det finnes mange andre fjernleverbare tjenester enn arbeidsutleie. Dommen tar ikke stilling til om man må gjøre en tilsvarende vurdering ved for eksempel omsetning av rådgivningstjenester eller datalisenser fra utenlandske selskaper. Ut fra dommens premisser kan dette i hvert fall ikke utelukkes.Samtidig er dette en tingrettsdom med begrenset rettskildemessig vekt. Mye tyder på at siste ord ikke er sagt, og at dommen vil bli anket.