• Brexit – med Boris bak rattet
Blogg:

Brexit – med Boris bak rattet

21. august 2019

Brexit er et fenomen med svært kort holdbarhetsdato, som fordrer et spesielt tilpasningsdyktig norsk næringsliv. Meldingene fra Brussel og Storbritannia ramler inn daglig, og gårsdagens løsninger er kanskje ikke gjennomførbare i morgen.


Boris Johnson har tatt over som statsminister i Storbritannia etter Theresa May. Han er soleklar på at Brexit vil skje, med eller uten avtale, den 31. oktober.

Johnson har gitt flere ledende brexit-forkjempere ledende roller i sin nye regjering, og har uttalt at han og hans regjering har to hovedoppgaver fremover, nemlig å levere brexit, samt ikke mindre enn å gjøre Storbritannia til verdens beste land. Han har uttalt at han foretrekker å tre ut av EU i oktober med en samarbeidsavtale, men han mener også at det var på sin plass at Underhuset stemte ned den avtalen May fremforhandlet med EU, hele tre ganger, fordi å godta denne avtalen etter Johnsons mening ville vært det samme som å gi fra seg Storbritannias uavhengighet.

Johnson har fremlagt nye avtalekrav for EU, noe som har blitt møtt med kommentarer som «Uakseptabelt» fra EUs brexitforhandler, Michel Barnier. Frankrike har på sin side sagt klart ifra om at de ikke har planer om å åpne opp for nye forhandlinger, og at avtalen fremforhandlet av May står.

 

Et nervøst næringsliv

Samtidig begynner store deler av britisk næringsliv å bli nervøse. Det å forlate EU uten avtale vil være katastrofalt for Storbritannias eksport/import. Fra å ha varer i fri flyt over grensene uten tollbarrierer, vil WTO-regler ta over, og tollsatser og dokumentasjonskrav vil bli innført. Samtidig vil pundet falle og importvarer bli dyrere. Ifølge britiske medier er det nå satt av 65 milliarder kroner til å forberede brexit uten avtale.

En internasjonal studie gjort av tyske BertelsmannStiftung viser at Norge vil være et av de hardest rammede landene, og vil ved en hard brexit tape 220 euro per person i året, mens tapet blir 122 euro ved en brexit med avtale. Studien har benyttet kvantitative handelsmodeller som ser på hvordan utenrikshandel påvirker konsumenter, firmaer og arbeidere. På varehandelsiden kan det, for Norge sin del, se ut til at en nødløsningsavtale, signert i mars, vil sikre dagens ordninger inntil videre, og sånn sett kunne begrense tapet noe.

 

Handel med varer sikret for Norge sin del

Totaleksporten til Storbritannia har vært stigende de siste årene, fra 155,45 MRD NOK i 2016, 190, 65 MRD NOK i 2017 til rekordhøye 215,35 MRD NOK i 2018.

18. mars ble Norge, Island og Storbritannia enige på teknisk nivå om en midlertidig avtale om handel med varer i tilfelle Storbritannia forlater EU uten en utmeldelsesavtale («no deal»). Norge er da et av få land som enn så lenge har klart å få ferdig en slik avtale før Brexit inntreffer. Avtalen betyr at alle etablerte tollpreferanser, inkludert nulltoll for industrivarer videreføres, samt at de tollfrie kvotene for handel med sjømat og landbruksprodukter, videreføres der handel har funnet sted.

Dette er svært gode nyheter for norsk næringsliv, som kunne risikere høye tollsatser ved eksport av varer til Storbritannia, om en slik avtale ikke hadde kommet på plass.

Merk at dette er kun en avtale som sikrer handelen midlertidig, og etablerer et grunnlag for å forhandle om en permanent avtale for å sikre videreføring av mest mulig av det åpne handelsarrangementet som det indre marked representerer, inkludert handel med tjenester. For Norge sin del vil det ha høy prioritet å starte slike forhandlinger så raskt som mulig.

 

Hva gjenstår av utfordringer ved Brexit?

Norske eksportører er vant til relativt problemfri eksport til Storbritannia gjennom EØS-avtalen. Som nasjon utenfor EU er man vant til å fylle ut tolldeklarasjoner, grensepassere varer og forholde seg til de transitteringsreglene som gjelder for handel mellom partene. 

EU er en tollunion, som opererer med et indre marked og en ytre tollgrense. De har en felles tolltariff, og når varer har innpassert den ytre grensen er varene i fri flyt innad i unionen. På bakgrunn av den ytre grensen har 145.000 britiske selskaper aldri drevet med reell import og eksport før. Som medlem av EU har disse firmaene ikke behøvd å forholde seg til tollgrenser ved handel med de resterende EU landene.

Ved Brexit vil Storbritannia bli å regne som et 3. land for EU, og det er estimer at britiske firmaer vil stå for ca 200 millioner nye tolldeklarasjoner i året. Disse skal ekspederes av det relativt nyopprustede tollvesenet i Storbritannia. Skrekkscenarier med milevis lange køer på grensene, rykter om at det utplassert «festival-toaletter» og trailere med bedervede matvarer, er kanskje ikke et så urealistisk bilde. De resterende 27 EU-landene som har vært vant til å kjøre varene sine direkte til mottaker i Storbritannia, blir nå nødt til å stoppe på grensen.

For Norge sin fiskeeksport kan dette være risikabelt. Som Benjamin Franklin sa «Fisk og gjester lukter vondt etter tre dager». Ingen har det så travelt som en død fisk.

 

Fremtidig handelsavtale

Nødløsningsavtalen signert 18. mars 2019 er en god start, og sikrer norsk næringsliv markedsadgangen vi har pr i dag gjennom blant annet EØS-avtalen, EF/Norge-avtalen, Fiskebrevet og 75 små og store kompensasjonsavtaler. Den vil ikke dekke dagens samarbeid med tekniske handelshindringer eller sanitære og phytosanitære reguleringer (veterinærbestemmelser), men Storbritannia har uttalt og erklært at de vil akseptere import fra virksomheter i Norge som er godkjent for eksport til EU for en tidsavgrenset periode, og forhåpentligvis frem til en ferdig fremforhandlet frihandelsavtale.