Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å gi deg en mer personlig brukeropplevelse. Ved å bruke dette nettstedet godtar du vår bruk av informasjonskapsler. Vennligst les vår PERSONVERNERKLÆRING for mer informasjon om informasjonskapslene vi bruker og hvordan du kan slette eller blokkere dem.
  • Brexit gjennomført – hva betyr det for Norge?
Blogg:

Brexit gjennomført – hva betyr det for Norge?

03. februar 2020

Etter 31. januar er brexit en realitet, og Storbritannia er ute av EU. Norge har en kortsiktig overgangsavtale på plass, men nødløsninger fungerer ikke over tid. Nå starter arbeidet med mer langsiktige avtaler.

22. januar 2020 passerte Boris Johnsons brexit-avtale det siste hinderet i Parlamentet, og allerede torsdag 23. januar godkjente dronning Elizabeth formelt brexitloven. 29. januar kom den formelle godkjennelsen av utmeldingsavtalen fra EU-parlamentet, og dermed ble det klart for Storbritannia å iverksette brexit og tre inn i overgangsperioden etter 31. januar 2020.

Den endelige utmeldingsavtalen er den samme som ble vedtatt i Underhuset i oktober i år, men som stoppet opp på grunn av at tidsplanen ble nedstemt. Nå, etter valget i desember, har Johnson sikret seg flertallet i Underhuset, og har dermed fått på plass de vedtak og godkjenninger som måtte til for å endelig å få gjennomført brexit. 

 

Norsk løsning

28. januar var Norges utenriksminister Ine Eriksen Søreide i London, og signerte brexitavtalen (Lov om overgangsperiode ved Storbritannias uttreden av EU) med Storbritannia. Denne avtalen trer i kraft 1. februar 2020, og sikrer at det i overgangsperioden - som varer frem til 31. desember 2020, med mulighet for to års forlengning - ikke vil bli noen endringer i forholdet mellom landene. Det svært viktige neste steget nå er å få på plass en endelig frihandelsavtale, som vil overta for overgangsordningen, og den EØS-avtalen som knytter oss sammen med Storbritannia i dag.

 

Storbritannia og EU

Overgangsordningen som Storbritannia nå trer inn i vil heller ikke ende deres forhold til EU, der de til og med 31. desember 2020 fortsatt vil være del av EU sitt indre marked, EU sin tollunion og fullverdig part i EØS-avtalen. Storbritannia har mulighet til å søke om en forlengelse av denne overgangsperioden med inntil to år, noe Boris Johnson har uttalt at ikke er aktuelt. Dette betyr at britiske frihandelsforhandlere vil gå et svært travelt år i møte. 

Storbritannia er knyttet til EU gjennom 62 frihandelsavtaler og andre tekniske avtaler. Om Storbritannia har intensjon om å beholde sin markedsadgang og sine reduserte tollsatser som de frem til nå har fått gjennom disse avtalene, vil forhandlingsjobben bli enorm. I tillegg har både stormakter som USA og Kina meldt sin interesse for handelsavtaler med et selvstendig Storbritannia.

 

Worst Case Scenario

Det er ingen tvil om at det er EU som står først i køen når det skal forhandles frem nye handelsavtaler. Spørsmålet er hvor langt ned på listen Norge kommer. For det norske næringslivet vil verst tenkelig scenario være at det etter en overgangsperiode på et knapt år, ikke ligger en ferdig fremforhandlet avtale klar for Norge og Storbritannia, og vi nok engang står ovenfor en situasjon tilsvarende «no deal», der Storbritannia blir å anse som et tredjeland.

Det som er sikkert er at den norske regjeringen vil gjøre alt i sin makt for å få på plass nødløsningsordninger for en sånn type scenario. Det som er usikkert er hvor lenge det norske næringslivet blir nødt til å forholde seg til korte overgangsordninger, nødløsninger og usikkerheten som dette vil medføre.

Les også om våre tjenester innen toll og særavgifter her.