Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å gi deg en mer personlig brukeropplevelse. Ved å bruke dette nettstedet godtar du vår bruk av informasjonskapsler. Vennligst les vår PERSONVERNERKLÆRING for mer informasjon om informasjonskapslene vi bruker og hvordan du kan slette eller blokkere dem.
Blogg:

Bruk bærekraftsmål som grunnlag for kommunal tilskuddsforvaltning

01. oktober 2020

Rakel Haugen Strand, Senior Associate | Ruth Myrvågnes, Senior Associate |
Tina-Irene Amundsen , Manger, rådgivning |

Hvert år deler kommunene ut millioner i tilskudd til lag, foreninger, organisasjoner og enkeltpersoner. Men går pengene til formålet? 

Norske kommuner forvalter en rekke tilskuddsordninger for lokale lag og organisasjoner. Tilskuddene er ofte et virkemiddel for å øke innsatsen i det frivillige organisasjonsarbeidet, og skal stimulere og opprettholde mangfoldet i aktivitetstilbudene eller øke samfunns- og næringsutvikling i kommunen. Vi i BDO har arbeidet med tilskuddsforvaltning i flere år, og ser at det ofte er mangler knyttet til overordnede målsettinger og vurdering av om pengene går til formålet. Kartleggingene viser også at tilskuddsforvaltningen per i dag ikke bygger på et felles rammeverk, og at den enkelte kommune forvalter mange ordninger med ulike formål. 

FNs 17 bærekraftsmål med 169 delmål er et sterkt og nyttig styringsverktøy som kommunene kan bruke som grunnlag for sin tilskuddsforvaltning. Dette rammeverket kan gjøre tilskuddsforvaltningen mer målrettet, og gir et felles grunnlag som fokuserer kommunenes ressursbruk.

Denne artikkelen retter seg særlig mot kommuner som årlig deler ut midler til eksempelvis lag og organisasjoner, men kan også være til inspirasjon for kommuner som ønsker å arbeide mer målrettet mot bærekraftig utvikling i fremtiden.

 

Bærekraftsmålene som grunnlag for tilskuddsordningene som opprettes

Regjeringens nasjonale forventinger legger tydeligere føringer for norske kommuner om at FNs bærekraftsmål skal danne grunnlaget for regional og kommunal planlegging. Som et ledd i dette arbeidet har flere kommuner valgt seg ut noen bærekraftsmål eller delmål som de ønsker å arbeide særskilt mot. Samtidig ser vi at det å velge bærekraftsmål er lett, men at etterlevelse i praksis er utfordrende. En konkret måte kommunene kan bidra til etterlevelse på er å legge de valgte bærekraftsmålene til grunn for sine tilskuddsordninger. 

Dette innebærer at ordninger som opprettes linkes til valgte hovedmål og konkrete delmål, og at eksisterende ordninger vurderes, og eventuelt justeres, i lys av hvordan de bidrar til kommunenes valgte mål. 

Å legge bærekraftsmålene til grunn innebærer en mer målrettet tilnærming til kommunes tilskuddsforvaltning. En slik målrettet tilnærming kan gi økt fokus på et viktig satsningsområde for kommunen og potensielt også sørge for økt måloppnåelse. 

En mer generell tilnærming til å bruke bærekraftsmålene som grunnlag for tilskuddsforvaltningen kan være å etablere en «åpen ordning» hvor søkeren står fritt til å definere hvilke bærekraftsmål de mener deres prosjekt bidrar til.

 

Bærekraftsmålene som grunnlag for tildeling

For å sikre økt måloppnåelse må bærekraftsmålene også være et prinsipp i kommunens tildeling av tilskudd. Våre tidligere kartlegginger viser at kommunene i mange tilfeller baserer tildelinger på skjønnsmessige vurderinger som ikke dokumenteres i tilstrekkelig grad. Vi foreslår at tildelingskriterier utformes slik at søkere som arbeider målrettet for å oppfylle ett eller flere av bærekraftsmålene belønnes. Hvor godt søkerens prosjekt treffer bærekraftsmålet vil derfor inngå i vurderingen av hvorvidt søknaden innvilges eller ikke. Dette vil gjøre det enklere for kommunen å sikre at pengene går til formålet. Samtidig vil søkere som i utgangspunktet ikke har hatt et bevisst forhold til bærekraftsmålene kunne få økt bevissthet rundt eget bidrag.

Hvordan bærekraftsmålene kan benyttes som bærebjelke i tilskuddsforvaltningen illustreres her med et hypotetisk eksempel: Kommunen har valgt å særlig arbeide mot bærekraftsmål 3: God helse og livskvalitet. Det opprettes en tilskuddsordning hvor lokale lag og organisasjoner kan søke om midler til prosjekter som kan bidra til å nå dette målet. I søknaden bes søkeren beskrive sitt prosjekt, målgruppe og budsjett på lik linje som tidligere, men i tillegg bes de om å redegjøre for hvordan prosjektet bidrar til bærekraftsmålet. Dette kan gjøres ved å bidra til det overordnede bærekraftsmålet eller ett eller flere av delmålene som støtter opp under dette målet. Kommunen kan velge prioriterte delmål på forhånd (eksempelvis 3.5: Styrke forebygging og behandling av rusmiddelmisbruk, blant annet misbruk av narkotiske stoffer og skadelig bruk av alkohol), eller legge opp til at søkeren selv velger hvilket delmål den ønsker å bidra til.

 

Bærekraftsmålene som grunnlag for effektmåling

At pengene går til formålet innebærer både at tilskuddet brukes i tråd med retningslinjer og at tilskuddet bidrar til å nå ordningens selvstendige og overordnede mål. Basert på våre erfaringer mangler ofte kommuner systemer som gjør det mulig å vurdere dette på en god nok måte. De fleste kommuner har retningslinjer for tilskuddsordningene, men mange har ikke utarbeidet indikatorer for måloppnåelse, og måler i liten grad effekter i etterkant av utbetaling av tilskuddet.

Følger vi det hypotetiske eksemplet fra tidligere, så innebærer dette at kommunen må stille krav om at mottaker rapporterer på både kvalitative og kvantitative indikatorer relatert til bærekraftsmål 3 og delmål 3.5.

På dette området er bærekraftsmålene et særlig godt rammeverk. For hvert av bærekraftsmålene er det utarbeidet flere delmål, og for hvert av disse finnes det en rekke indikatorer på nasjonalt, kommunalt og organisasjonsnivå. Kommunene har med andre ord gode muligheter til å finne egnede indikatorer for å måle effekt av tilskuddsordninger. Samtidig er det viktig å supplere kvantitative indikatorer med kvalitativ rapportering. Både for å sikre en utfyllende rapportering og for å motivere mottakere for videre innsats. Når indikatorer er utarbeidet må også tilfallende rapporteringskrav etableres.

Et viktig prinsipp i arbeidet med bærekraftig utvikling er at ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe. Det er derfor viktig at kravene som stilles til rapportering også innebærer en avveining mellom ressursbruk og tilført verdi. Større organisasjoner og prosjekter kan ofte påvirke kommunens bærekraftige utvikling i langt større grad enn mindre prosjekter og organisasjoner, og rapporteringskravene bør gjenspeile dette.

I tillegg til å vise i hvilken grad prosjektet har bidratt til det valgte bærekraftsmålet, kan rapporteringene fra tilskuddsmottakerne være et viktig innspill til kommunens eget arbeid og videre satsning på bærekraftig utvikling i kommunen.

 

Hvordan komme i gang?

Å legge bærekraftsmålene til grunn for kommunal tilskuddsforvaltning, er et tiltak kommunene kan gjøre for å bidra til å oppnå FNs bærekraftsmål. Samtidig er det å nå bærekraftsmålene en langsiktig prosess, og norske kommuner har i variert grad kommet i gang. Målrettet arbeid med bærekraft krever en helhetlig tilnærming, og innebærer at kommunene organiserer hele sin virksomhet i tråd med bærekraftsmålene. Vi opplever at flere kommuner synes det er utfordrende å vite hvor man skal begynne arbeidet. Er din kommune usikker på hvordan den skal komme i gang? Les mer om hvordan et utvalg norske kommuner arbeider med bærekraft her eller ta kontakt med oss.

 

Ønsker du flere artikler fra BDO? Meld deg på vårt nyhetsbrev her.