Importerer virksomheten din sement, stål, aluminium, gjødsel, elektrisitet eller hydrogen, bør dere begynne forberedelsene nå. Regjeringen tar sikte på å innføre CBAM i Norge fra 1. januar 2027. Det kan innebære krav om autorisasjon, rapportering og kjøp av CBAM-sertifikater.
CBAM står for Carbon Border Adjustment Mechanism, på norsk karbongrensejusteringsmekanismen. Regelverket er vedtatt i EU og skal prise utslipp knyttet til produksjonen av enkelte varer som importeres fra land utenfor EØS. Norge arbeider nå med å gjennomføre regelverket i norsk rett.
Hva er CBAM
Formålet med CBAM er å motvirke karbonlekkasje og sikre at importerte varer i større grad møter en tilsvarende karbonkostnad som varer produsert i EØS. I første omgang omfatter regelverket sement, elektrisitet, gjødsel, jern, stål, aluminium og hydrogen.
Forenklinger
EU har vedtatt forenklinger i CBAM-regelverket, blant annet et unntak for aktører som importerer mindre enn 50 tonn CBAM-varer per år, med unntak for elektrisitet og hydrogen. I tillegg er varepartier med verdi under 150 euro unntatt. Det betyr at færre importører vil omfattes av ordningen.
Lovforslaget fra regjeringen
Regjeringen har lagt frem forslag til en egen CBAM-lov for å gjennomføre EU-forordning 2023/956 i norsk rett. Målet er at regelverket skal tre i kraft 1. januar 2027. Samtidig pågår det fortsatt avklaringer mellom EØS/EFTA-landene og EU om hvordan regelverket skal innlemmes i EØS-avtalen.
For virksomheter som omfattes, vil dette kunne bety tre hovedplikter: å søke om autorisasjon som CBAM-deklarant, å rapportere import og utslipp, og å levere CBAM-sertifikater som tilsvarer utslippene fra produksjonen i tredjeland. Første rapportering er planlagt i 2028 for varer importert i 2027.
Dette må importører være forberedt på
Importører over terskelverdiene må søke om autorisasjon for å kunne importere CBAM-varer når regelverket trer i kraft. Søknaden skal sendes via EU-kommisjonens CBAM-portal, og i Norge er det lagt opp til at Skatteetaten skal være autoriseringsmyndighet. Kun godkjente importører kan importere varer som omfattes av ordningen.
Rapportering og sertifikater
Gjennom CBAM-registeret skal importøren rapportere mengden varer som er importert og utslippene knyttet til produksjonen. I tillegg må importøren levere CBAM-sertifikater. Dersom produsenten allerede har betalt en karbonpris i produksjonslandet, kan dette etter omstendighetene gi grunnlag for reduksjon.
Flere myndigheter får roller i ordningen
Det er lagt opp til at Miljødirektoratet skal være hovedansvarlig og koordinerende myndighet, Skatteetaten skal autorisere importører, og Tolletaten skal kontrollere at varer ikke innføres uten nødvendig godkjenning.
Hva bør virksomheten gjøre nå?
Virksomheter som importerer varer i de aktuelle varegruppene bør allerede nå kartlegge om de vil omfattes av terskelverdiene, avklare hvem som skal ha ansvar for rapportering og dokumentasjon, og følge utviklingen i norsk gjennomføring av CBAM. For mange vil dette være et område der toll, bærekraft, økonomi og compliance må jobbe tettere sammen enn før.
Hva er CBAM
Formålet med CBAM er å motvirke karbonlekkasje og sikre at importerte varer i større grad møter en tilsvarende karbonkostnad som varer produsert i EØS. I første omgang omfatter regelverket sement, elektrisitet, gjødsel, jern, stål, aluminium og hydrogen.
Forenklinger
EU har vedtatt forenklinger i CBAM-regelverket, blant annet et unntak for aktører som importerer mindre enn 50 tonn CBAM-varer per år, med unntak for elektrisitet og hydrogen. I tillegg er varepartier med verdi under 150 euro unntatt. Det betyr at færre importører vil omfattes av ordningen.
Lovforslaget fra regjeringen
Regjeringen har lagt frem forslag til en egen CBAM-lov for å gjennomføre EU-forordning 2023/956 i norsk rett. Målet er at regelverket skal tre i kraft 1. januar 2027. Samtidig pågår det fortsatt avklaringer mellom EØS/EFTA-landene og EU om hvordan regelverket skal innlemmes i EØS-avtalen.
For virksomheter som omfattes, vil dette kunne bety tre hovedplikter: å søke om autorisasjon som CBAM-deklarant, å rapportere import og utslipp, og å levere CBAM-sertifikater som tilsvarer utslippene fra produksjonen i tredjeland. Første rapportering er planlagt i 2028 for varer importert i 2027.
Dette må importører være forberedt på
Importører over terskelverdiene må søke om autorisasjon for å kunne importere CBAM-varer når regelverket trer i kraft. Søknaden skal sendes via EU-kommisjonens CBAM-portal, og i Norge er det lagt opp til at Skatteetaten skal være autoriseringsmyndighet. Kun godkjente importører kan importere varer som omfattes av ordningen.
Rapportering og sertifikater
Gjennom CBAM-registeret skal importøren rapportere mengden varer som er importert og utslippene knyttet til produksjonen. I tillegg må importøren levere CBAM-sertifikater. Dersom produsenten allerede har betalt en karbonpris i produksjonslandet, kan dette etter omstendighetene gi grunnlag for reduksjon.
Flere myndigheter får roller i ordningen
Det er lagt opp til at Miljødirektoratet skal være hovedansvarlig og koordinerende myndighet, Skatteetaten skal autorisere importører, og Tolletaten skal kontrollere at varer ikke innføres uten nødvendig godkjenning.
Hva bør virksomheten gjøre nå?
Virksomheter som importerer varer i de aktuelle varegruppene bør allerede nå kartlegge om de vil omfattes av terskelverdiene, avklare hvem som skal ha ansvar for rapportering og dokumentasjon, og følge utviklingen i norsk gjennomføring av CBAM. For mange vil dette være et område der toll, bærekraft, økonomi og compliance må jobbe tettere sammen enn før.
Del artikkelen eller meld deg på nyhetsbrevet
Meld på