Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å gi deg en mer personlig brukeropplevelse. Ved å bruke dette nettstedet godtar du vår bruk av informasjonskapsler. Vennligst les vår PERSONVERNERKLÆRING for mer informasjon om informasjonskapslene vi bruker og hvordan du kan slette eller blokkere dem.
  • Co-working og merverdiavgift: Nye avklaringer fra Skattedirektoratet for aktører og gårdeiere
Blogg:

Co-working og merverdiavgift: Nye avklaringer fra Skattedirektoratet for aktører og gårdeiere

28. juni 2019

Co-working har vært mye omtalt i det siste, og det har vært utfordrende å håndtere merverdiavgiften for aktørene i dette markedet. Nå har Skattedirektoratet kommet med en prinsipputtalelse med flere avklaringer.

Co-working er ikke et entydig begrep. Skattedirektoratet sier «co-working kan favne vidt», og definerer konseptet slik: 

«Felles for mange av co-workingkonseptene er at det kan tilbys egen arbeidsplass i tillegg til andre tjenester. Arbeidsplasskonseptet kan variere fra tilgang til egne kontorer, til kontorplasser i åpne landskap eller bare lounger

 

Komplisert avgiftsbilde

Utgangspunktet i avgiftsretten er at salg av tjenester er avgiftspliktig, mens utleie av eiendom ikke er avgiftspliktig. For utleie av næringseiendom, er den praktiske hovedregelen at utleier benytter muligheten til å la seg frivillig registrere i Merverdiavgiftsregisteret.

Utfordringen for co-workingaktører er å få plassert aktiviteten riktig og gunstig i dette avgiftsbildet. Er det utleie under frivillig registrering, eller salg av en pakke med avgiftspliktige tjenester som begge gir fradragsrett? Eller er det utleie utenfor den frivillige registreringen som ikke gir fradragsposisjon – eller litt av alt?


Merverdiavgift for co-workingaktørene

Co-working er gjerne organisert ved at gårdeier leier ut til co-workingaktøren som har avtaler med brukerne av lokalene. Direktoratets uttalelse gir avklaring på flere forhold knyttet til om også co-workingaktøren driver (frem)utleie. Er sluttbrukeren avgiftspliktig, vil utleie gi fradragsrett for co-workingaktøren, mens utleie til ikke-avgiftspliktige brukere ikke gir fradragsrett. I sistnevnte tilfeller er det gunstigere for co-workingaktøren å bli ansett som leverandør av en pakke av avgiftspliktige tjenester. En typisk situasjon for en co-workingaktør er at ulike brukere har tilgang til de samme arealene, men på ulikt tidspunkt. Skattedirektoratet presiserer at slik parallell bruk ikke er til hinder for at co-workingaktøren driver utleie. 


Utleie eller pakke av tjenester?

Direktoratet kommer i prinsipputtalelsen til at følgende tre konsepter som utgangspunkt vil være utleie: 
•    Tilgang til egne kontorer og møterom med tillegg av andre ytelser. 
•    Tilgang til én bestemt kontorplass i kontorlandskap, pluss andre ytelser.
•    Tilgang til en ubestemt, men garantert kontorplass i kontorlandskap, pluss andre ytelser.

Direktoratet legger vekt på at hovedinteressen til brukeren er tilgangen til lokalene. Dersom lokalene ikke hadde vært der, hadde brukeren ikke hatt noen interesse i de øvrige tjenestene som tilbys alene; tilgang til kontormøbler, trådløst bredbånd, skriver/kopimaskin, sentralbordtjenester med mer. Hele vederlaget fra brukeren anses da som betaling for leie av lokalene. 

Med basis i samme tilnærming kommer direktoratet til at det som utgangspunkt ikke foreligger et utleieforhold ved: 
•    Tilgang til kontorplass i kontorlandskap pluss andre ytelser, men ikke garantert plass
•    Tilgang hverken til kontor eller kontorplasser i kontorlandskap, men til andre arealer som lounge, kafé og lignende.

Her mener direktoratet at brukeren ikke er sikret en kontorplass, og at tjenestene med trådløst bredbånd, teknisk utstyr med mer blir overordnet, mens tilgang til kontor er underordnet de andre ytelsene, med den virkning at det ikke anses å foreligge utleie. Disse konseptene anses da som avgiftspliktige leveranser.


Bruksrett til eiendom?

Det har vært et tema om det finnes en tredje kategori som hverken er utleie eller en pakke av tjenester, men en «bruksrett til eiendom». Bruksrett er etter merverdiavgiftsloven unntatt fra merverdiavgift, og co-workingaktøren har ikke krav på fradrag. Direktoratet synes å gå bort fra denne tilnærmingen, og uttaler «vi er enige at dette alternativet fremstår som kunstig.»

 

Merverdiavgift for gårdeier

Som nevnt er co-working gjerne satt opp slik at gårdeier leier ut til co-workingaktøren som så har avtalen med brukerne. Når co-workingaktørens virksomhet regnes som fremleie, inneholder direktoratets uttalelse noen viktige avklaringer også for gårdeier.
 

Når kommer gårdeier i fradragsposisjon?

Det ligger i co-working-konseptets natur at sluttbrukerens avgiftsstatus avklares kort tid før leiestart, og at det vil være hyppige utskiftinger av brukere. 

Direktoratet legger til grunn at co-workingaktøren må ha inngått bindende fremleieavtale med bruker av arealene for at gårdeier skal komme i fradragsposisjon. Det er altså ikke nok at gårdeieren og co-workingaktøren har inngått bindende leieavtale. I praksis vil det si at gårdeier ikke kan oppnå løpende fradrag i perioden bygget er under oppføring eller rehabilitering. Så snart co-workingaktøren har startet sin fremleievirksomhet, vil gårdeier kunne hente opp fradraget i en samlet sum gjennom reglene om tilbakegående oppgjør.

På den positive siden kommer direktoratet frem til at gårdeier kan gjøre fullt fradrag på bygge/rehabiliteringskostnadene, selv om den første fremleietakeren ikke er avgiftspliktig. I denne sammenheng er det tilstrekkelig at co-workingaktørens driftskonsept er korttidsutleie der det også løpende er avgiftspliktige leietakere i lokalene. Lokalene kan i disse tilfellene behandle hele utleieforholdet som avgiftspliktig med fradragsrett. Det blir så opp til co-workingaktøren å foreta et forholdsmessig fradrag på avgiften på leien, ut fra egen bruk av lokalene i avgiftspliktig virksomhet eller avgiftsunntatt utleie.


Dokumentasjon for avgiftspliktig utleie/fremleie

Både gårdeier og co-workingaktøren må dokumentere bruken av lokalene i avgiftspliktig virksomhet. Normalt gjøres dette ved at leietaker avgir en erklæring om bruken av lokalene ved årets slutt. Det er en lite praktisk tilnærming for en co-workingaktør som fremleier på korttidskontrakter, helt ned til timebasis. 

Direktoratet åpner for at selve leieavtalen med brukerne av lokalene er tilstrekkelig dokumentasjon. Det forutsettes at det i selve avtalen fremgår hvilke arealer som leies og for hvilken periode, kundens avgiftsstatus, og om kunden skal bruke arealene i avgiftspliktig virksomhet.


Du kan lese hele prinsipputtalelsen på skatteetatens sider.