Derfor bør du prioritere bærekraft under koronakrisen

De økonomiske effektene av koronapandemien gjør at mange norske selskaper må prioritere hardt i sitt utviklingsarbeid i tiden fremover. Noe som ikke bør prioriteres bort er arbeidet med bærekraftig utvikling. Viktigheten av bærekraftsarbeidet for fremtidig lønnsomhet og vekst har aldri vært større.

I månedene før koronautbruddet kunne vi observere et taktskifte i utviklingen av det bærekraftige næringslivet. Fornybarselskaper som Scatec Solar, Nel og Tomra skjøt fart på børsen. Tilbudet av ESG-fond og grønne obligasjoner vokste i takt med etterspørselen etter bærekraftige investeringsmuligheter i markedet. Konsulentselskapene opplevde en sterk økning i etterspørsel etter bærekraftsrelaterte tjenester fra både små, mellomstore og store norske selskaper. Samtidig uttaler lederen for verdens største institusjonelle investor, Larry Fink i BlackRock, at selskaper som ikke hensyntar bærekraftsrelatert risiko må forvente økte kapitalkostnader som reflekterer risikoen dette representerer for investorer. Et tydelig signal på at bærekraft ikke bare er tilknyttet selskapets samfunnsansvar, men også reell finansiell risiko. 

Koronakrisen rammet næringslivet hardt. Etter at de mest omfattende restriksjonene i fredstid ble innført i mars, med en påfølgende brems i økonomien, har det for mange bedrifter handlet om å overleve. I krisetider vender mange bedrifter blikket innover og kutter kostnader. Bærekraftssatsningen kan da bli sett på som et sideprosjekt som tross sitt markedspotensial, ikke kan prioriteres i vanskelige tider. Dette er en holdning som medfører stor risiko i lys av den fundamentale omstillingen som kreves for å nå klimamålsetningene for 2030 og 2050. 

Momentet som bygget seg opp i starten av 2020 har ikke forsvunnet, og bærekraftig utvikling representerer store muligheter for de som evner å ta del og tilpasse seg. Samtidig øker risikoen for å bli regulert eller konkurrert ut av markedet for de som ikke satser nå.

Tre gode grunner for å satse på bærekraft

Her er tre gode grunner for hvorfor enhver bedrift bør styrke satsningen på bærekraftsområdet også i situasjonen vi nå befinner oss i: 

1. Arbeidet med de regulatoriske rammene for hva som er grønt har ikke stoppet opp

Det regulatoriske arbeidet for bærekraftig utvikling i næringslivet har ikke stoppet opp som følge av den nåværende krisen. Både norske og europeiske myndigheter jobber intensivt med de regulatoriske rammene som skal legge til rette for 50% utslippskutt frem mot 2030 og overgangen til lavutslippssamfunnet i 2050. Rammeverket som utarbeides vil belønne bærekraftig drift og samtidig øke kostnaden av økonomisk virksomhet som går på bekostning av bærekraftig utvikling. Målet er inkluderende rammer, men det er liten tvil om at de som sover i timen vil bli akterutseilt.

2. Bankene har kommet langt i sitt arbeid med å kvantifisere klimarisiko og i å identifisere grønne investeringer

EU har identifisert finanssektoren som en brekkstang for den grønne omstillingen. Det er også i finanssektoren de regulatoriske endringene tenderer til å treffe først. Høsten 2020 skal finanstilsynet fremme en lovproposisjon for bærekraftsrapportering i norsk finanssektor, basert på EUs forordning om bærekraftsrapportering fra 2019. Når kravene om kvantifisering og rapportering på klimarisiko i finanssektoren nå kommer, vil norske selskaper oppleve at det blir stilt strengere krav til eksempelvis klimautslipp når de søker finansiering fra norske banker og investorer. Bankene må vurdere klimarisiko på lik linje med annen risiko og det vil igjen reflekteres i kostnaden av finansieringen. 

3. Fremtidens økonomiske vekst er grønn

De ambisiøse målsetningene om kutt i klimautslipp de kommende årene krever en rask og bred omstilling i næringslivet. Norske selskaper opplever i dag stadig økte forventninger fra myndigheter, investorer og kunder om å bidra aktivt til en bærekraftig utvikling. Forventninger og krav fra omgivelsene vil føre til at gamle forretningsmodeller, som gir økonomisk vekst på bekostning av klima og miljø, blir mindre lønnsomme. Det dukker også stadig opp nye verktøy som skiller grønnvasking fra bærekraftig drift. Ett eksempel er EUs taksonomi, et klassifiseringsrammeverk for grønne økonomiske aktiviteter, som også vil danne grunnlaget for EØS-relevante reguleringer som nå er under utvikling. Verktøyene som utvikles og kravene som stilles vil gjøre norsk næringsliv langt mer transparent på dette området enn tilfellet er i dag, og det vil stilles høyere og mer konkrete krav til selskapers bærekraftsinitiativ. De nye kravene fra kunder, investorer og regulerende myndigheter setter rammene for hvordan fremtidens forretningsmodeller ser ut. Dagens selskaper må legge om til reell bærekraftig drift dersom de skal kunne ta del i dette fremtidsbildet.

Det store presset på økonomien tvinger mange bedrifter til å tenke nytt for å sikre fremtidig inntjening. I en slik omleggingsprosess bør man våge å tenke langsiktig og satse på en forretningsmodell som legger til rette for bærekraftig vekst, og på den måten redusere selskapets egen overgangsrisiko tilknyttet den grønne omstillingen. 

Spørsmål? Ta gjerne kontakt med oss eller les mer om bærekraftig utvikling her.