Dette er ny lov om nasjonal sikkerhet i Norge

Ny lov om nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven) trådte i kraft 1. januar 2019, sammen med en rekke forskrifter til loven. 

Loven erstatter tidligere lov om forebyggende sikkerhetstjeneste, som ble opphevet fra samme tidspunkt. Bakgrunnen for ny sikkerhetslov er at samfunnet og virkelighetsbildet innen sikkerhet har gjennomgått store endringer de siste to tiårene. Det har vært markante enkelthendelser av terror, dataangrep, påvirkningsoperasjoner og andre typer anslag. Risiko- og trusselbildet er mer sammensatt enn tidligere, med store teknologiske, demografiske og sikkerhetsmessige endringer. 

Sikkerhet viktigere

Samfunnssikkerheten har de siste årene fått stadig større fokus i samfunnsplanleggingen, og må ses i nær sammenheng med statssikkerheten. Dette har ført til behov for en helhetlig vurdering og nytenkning i lovreguleringen av forebyggende nasjonalt sikkerhetsarbeid.
 
Sikkerhetslovens formål er å trygge nasjonale sikkerhetsinteresser. Det gjelder særlig landets suverenitet, territorielle integritet og demokratiske styreform. Disse interessene skal understøttes ved at grunnleggende nasjonale funksjoner i samfunnet beskyttes. Loven skal bidra til å forebygge, avdekke og motvirke sikkerhetstruende virksomhet. I tillegg skal loven bidra til at sikkerhetstiltak gjennomføres i samsvar med grunnleggende rettsprinsipper og verdier i et demokratisk samfunn.
 

Flere virksomheter omfattes

Sammenlignet med tidligere lov, vil den nye sikkerhetsloven gjelde for flere offentlige og private virksomheter enn tidligere. Dette skjer dels ved at de viktigste funksjonene innen samfunnssikkerhet nå er et anliggende også for nasjonal sikkerhet, og dels ved at flere typer skjermingsverdige verdier og aktiviteter er omfattet enn før. 
For private virksomheter og en del statsforetak som ikke er forvaltningsorganer, er det det enkelte fagdepartement som vedtar om loven skal gjelde helt eller delvis for virksomheten. Den viktigste faktoren for om slikt vedtak blir fattet, er hvorvidt virksomheten driver aktivitet, eller råder over informasjon, informasjonssystemer, objekter eller infrastruktur - som har avgjørende betydning for grunnleggende nasjonale funksjoner.

Krav til virksomhetene

Sikkerhetsloven og virksomhetsikkerhetsforskriften stiller krav til bl.a. virksomhetenes sikkerhetsstyring, herunder vurdering og håndtering av risiko, samt prinsipper for beskyttelse av skjermingsverdig informasjon, informasjonssystemer, objekter og infrastruktur. I tillegg åpner loven for at ansvar og myndighet innen tilsyn med virksomhetene kan endres av fagdepartementene, og tilsynsmyndighetene har fått nye sanksjonsmuligheter.

Du møter bloggforfatteren på foredrag under Risikokonferansen 7.mai. Les mer om den og meld deg på her.