Frem til da har vi sett nærmere på hvilke forslag vi tror har størst sjanse for å finne veien inn i budsjettet.
7.oktober legger regjeringen frem statsbudsjettet for 2027. I juni kom Skattekommisjonens rapport, NOU 2026: 9 Veien mot et bedre og mer forutsigbart skattesystem, med forslag til omfattende endringer i skattesystemet. Spørsmålet er hvor mye regjeringen velger å ta inn allerede i år.
Vår vurdering er at de største grepene sannsynligvis må vente. Regjeringen har varslet at den i 2027 vil legge frem en egen stortingsmelding om en helhetlig skattereform, med mål om bred politisk enighet om sentrale deler av skattesystemet.
Likevel kan årets budsjett inneholde viktige regelendringer og flere etterlengtede avklaringer. Her er områdene vi følger særlig tett.
Nye regler for innbetalt kapital?
En av våre sterkeste kandidater til statsbudsjettet er nye regler om skattemessig innbetalt kapital.
Bakgrunnen er at dagens regler kan gi rett til skattefri tilbakebetaling av kapital som en tidligere aksjonær har skutt inn, samtidig som de er krevende å praktisere fordi historikken til den enkelte aksje ofte må spores langt tilbake i tid.
Finansdepartementet sendte derfor to modeller på høring høsten 2025:
Alternativ 1: Dagens prinsipp videreføres, men den enkelte aksjonær kan ikke motta mer skattefritt enn egen inngangsverdi på aksjen.
Alternativ 2: Koblingen til historisk innbetalt kapital fjernes. Aksjonæren kan motta tilbakebetaling skattefritt innenfor egen inngangsverdi, uavhengig av tidligere innbetalinger på aksjen.
BDO Advokater anbefalte alternativ 2 fordi det etter vårt syn gir størst forenkling, likebehandler norske og utenlandske aksjonærer bedre og reduserer behovet for historiske beregninger.
Begge modellene er foreslått med virkning fra 1. januar 2027, og Skattekommisjonen anbefaler at arbeidet følges opp.
Vår spådom: Nye regler om skattemessig innbetalt kapital kommer i statsbudsjettet.
SkatteFUNN – innstramminger og behov for avklaring
SkatteFUNN er en annen sterk kandidat. Etter at Skatteetaten har avdekket grov og systematisk misbruk av ordningen, sendte Finansdepartementet flere forslag på høring i april. Blant forslagene er strengere dokumentasjonskrav, begrensninger på enkelte kostnader, konsernrammer og krav om styregodkjent finansieringsplan.
Forslagene er ment å gjelde fra inntektsåret 2027, og statsbudsjettet er en naturlig arena for oppfølging. Samtidig mener vi regjeringen bør avklare et annet spørsmål: hvordan skattemessig aktivering av FoU-kostnader skal påvirke retten til SkatteFUNN-fradrag.
Skattedirektoratet har tatt til orde for en forståelse som kan innebære at kostnader som aktiveres skattemessig ikke gir fullt fradrag når kostnadene påløper. Det kan føre til at de FoU-prosjektene som faktisk lykkes best, får svakere effekt av ordningen.
Vi mener det utfordrer formålet med SkatteFUNN og har bedt Finansdepartementet om en avklaring.
Vår spådom: Tiltak mot misbruk av SkatteFUNN kommer trolig i statsbudsjettet. Kanskje kommer også den prinsipielle avklaringen om aktiverte FoU-kostnader.
Formuesskatt – de store grepene må trolig vente
Formuesskatten blir en av de største sakene i den kommende skattedebatten, men vi tror ikke regjeringen gjør omfattende endringer allerede i høstens budsjett.
Skattekommisjonen foreslår blant annet å fjerne verdsettelsesrabatter, innføre én lavere sats, øke bunnfradraget og etablere et eget bunnfradrag for primærbolig. Dette innebærer en grunnleggende omlegging av formuesskatten.
Vår spådom: Ingen store strukturelle endringer i formuesskatten nå. De store diskusjonene kommer i 2027.
Exit-skatt – utfordringen ligger i kombinasjonen
Debatten om exit-skatt må ses i sammenheng med formuesskatten.
For gründere og eiere av selskaper med sterk verdiutvikling kan kombinasjonen av formuesskatt og utflyttingsskatt skape krevende situasjoner. Skattekommisjonen peker også på at dette kan påvirke hvor talenter velger å bygge virksomhet.
Kommisjonen foreslår blant annet lavere avdragssats i utdelingsregelen og unntak for personer som kun har vært midlertidig bosatt i Norge.
Vår spådom: Mindre justeringer kan komme, men de store spørsmålene om exit-skatt og eierbeskatning blir trolig del av den bredere skattereformen i 2027.
Primærbolig og fritidsbolig – politisk krevende spørsmål
Skattekommisjonen mener det neppe finnes et stabilt flertall for å gjeninnføre løpende skatt på egen bolig eller fritidsbolig. I stedet foreslås endringer i gevinstbeskatningen.
For primærbolig peker kommisjonen blant annet på strengere krav til bo- og eiertid. For fritidsbolig foreslås dagens skattefritak ved salg fjernet, kombinert med overgangsregler.
Dette er forslag som berører svært mange skattytere og henger tett sammen med debatten om formuesskatt.
Vår spådom: Endringer i gevinstbeskatning og formuesverdsettelse av bolig og fritidsbolig blir del av den større skattediskusjonen i 2027.
Merverdiavgift – her kan det komme endringer
Skattekommisjonen foreslår flere utvidelser av MVA-grunnlaget, blant annet høyere lav sats, MVA på skadeforsikring og avgiftsplikt for kommersielle idrettstilbud.
Mange av forslagene krever imidlertid ytterligere utredning og høring.
Vi vurderer derfor en annen endring som mer sannsynlig: videre utfasing av momsfritaket for elbiler.
I statsbudsjettet for 2026 ble fritaksgrensen redusert fra 500 000 til 300 000 kroner. Samtidig ba Stortinget regjeringen fase ut fritaket over de neste årene.
Vår spådom: Videre reduksjon i elbilfritaket er langt mer sannsynlig enn en bred MVA-reform. Vi mener det er rimelig å forvente at grensen reduseres ytterligere til 150 000 kroner. Det vil kunne gjøre en ny elbil om lag 37 500 kroner dyrere.
Firmabil – denne saken kommer
Dette er det området der regjeringen allerede har varslet oppfølging.
I statsbudsjettet for 2026 varslet den en full gjennomgang av firmabilbeskatningen i 2027-budsjettet. Bakgrunnen er blant annet at elektrifiseringen har endret bilparken betydelig siden dagens modell ble utformet.
Vår spådom: Firmabilbeskatningen kommer på bordet. Spørsmålet er om regjeringen nøyer seg med en gjennomgang eller også foreslår regelendringer.
CO₂-avgifter – ligger allerede i løypa
I revidert nasjonalbudsjett ble innføringen av CO₂-avgift på naturgass og LPG for enkelte virksomheter utsatt til 1. januar 2027.
Samtidig er opptrapping av CO₂-avgifter en etablert del av klimapolitikken, og vi forventer at statsbudsjettet vil inneholde nye satser og videre oppfølging på klimaavgiftsområdet.
Ingen stor reform, men flere viktige brikker
Skattekommisjonens rapport er fortsatt på høring, med frist 24. september, mindre enn to uker før statsbudsjettet legges frem. Regjeringen har samtidig varslet en egen stortingsmelding om helhetlig skattereform i 2027.
Derfor tror vi ikke 7. oktober blir dagen for den store skattereformen.
Men det kan bli dagen for flere viktige regelendringer og noen av avklaringene næringslivet har ventet lenge på.
