Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å gi deg en mer personlig brukeropplevelse. Ved å bruke dette nettstedet godtar du vår bruk av informasjonskapsler. Vennligst les vår PERSONVERNERKLÆRING for mer informasjon om informasjonskapslene vi bruker og hvordan du kan slette eller blokkere dem.
Blogg:

Dette må du vite om den nye kompensasjonsordningen

03. april 2020

Irene Bredvold Weiby , Advokat, BDO Advokater |
Trine Agathe Lorentzen , Partner, BDO Advokater |

Forrige fredag lanserte regjeringen en helt ny støtteordning for bedrifter som har fått økonomiske vanskeligheter på grunn av korona-epidemien. Målet med ordningen er å kompensere en andel av selskapets faste, “uunngåelige” kostnader i den perioden aktiviteten er redusert. I første omgang kan bedriftene søke om 80 % kompensasjon for 3 måneder, med mulighet for forlengelse. Virksomheter som fikk aktivitetsforbud og måtte legge ned driften vil få en høyere kompensasjonsgrad på 90 %.

 

Forslaget er ikke ferdig forhandlet eller godkjent

Det understrekes at Stortinget må godkjenne ordningen. Første votering blir trolig tirsdag 7. april og andre votering tirsdag 14. april, med påfølgende sanksjonering av Kongen i Statsråd den 17. april. Videre må ESA også godkjenne at ordningen ikke innebærer ulovlig statsstøtte. Så snart godkjenning fra Storting og ESA foreligger vil søknadsportalen bli tilgjengelig for bruk. Det er forventet at den tekniske løsningen vil være klar 17. april. 

 

Nærmere om ordningen 

Varighet

Tilskuddsordningen gjelder for kalendermånedene mars, april og mai 2020, men kan bli forlenget.

 

Hvem gjelder ordningen for?

Ordningen gjelder for:

  • foretak som er registrert i foretaksregisteret med hjemmel i foretaksregisterloven § 2-1
  • enkeltpersonforetak registrert i enhetsregisteret hvis foretakets inntekt er innehavers hovedinntektskilde
  • foretak som er skattemessig hjemmehørende i Norge, jf. skatteloven § 2-2 første ledd
  • deltakere som er skattepliktig til Norge for selskapets inntekter, jf. skatteloven § 2-2 tredje ledd
  • foretak eller eiere som skattlegges i Norge for virksomhet her etter skatteloven § 2-3 første ledd bokstav b (begrenset skatteplikt)

 

Det vil bli nærmere fastsatt i forskrift hvilke foretak og næringer som ikke vil være omfattet av ordningen. I lovforslaget er følgende omtalt å falle utenfor;

  • Selskaper som driver petroleumsutvinning og produksjon samt overføring og distribusjon av kraft
  • Finansforetak og andre selskaper med investeringsvirksomhet som hovedformål
  • Utenriks varetransport på sjø

Bransjer og foretak som kan benytte seg av bransjespesifikke støtteordninger som er etablert for å avhjelpe konsekvensene av utbruddet

  • Private barnehager
  • Luftfartsselskaper
  • Frivillige organisasjoner
  • Foretak som er heleid av stat, fylkeskommune eller kommune og hvor hoveddelen av virksomheten målt i omsetning ikke er i konkurranse med andre

 

Disse vilkårene må være oppfylt for å kunne kvalifisere for ordningen: 

  • Bedriften må kunne dokumentere et omsetningsfall på minst 20 % for mars, og minst 30 % per måned for den øvrige perioden.  
  • Sammenligningsgrunnlaget er samme måned året før. Det er vist til at næringsoppgaven vil være sammenligningskilde. Det vil også foretas kryssjekker mot andre registrerte opplysninger.  Nystartede foretak, foretak i vekst og andre foretak som av en eller annen grunn hadde en unaturlig lav omsetning i samme periode i fjor, vil kunne benytte omsetningen i januar og februar 2020 som sammenligningsgrunnlag.
  • Som hovedregel må selskapet ha ansatte. Unntak gjøres for enkelpersonforetak og ansvarlig selskap der innehaver/deltaker har hovedinntekten sin fra foretaket.
  • Foretaket må være skattepliktig til Norge.
  • Virksomheten må være registrert i Foretaksregisteret før 1. mars 2020

 

Hva er “omsetning”?

Med omsetning menes inntekter fra salg av varer og tjenester. Inntekt eller avkastning fra kapital, fast eiendom eller andre finansielle eiendeler regnes ikke som omsetning.

Andre mottatte offentlige tilskudd og inntektssikring som er gitt i forbindelse med virusutbruddet skal medregnes i månedens omsetning. Slike ordninger kan omfatte blant annet støtteordninger for kultursektoren og midler som tildeles av Innovasjon Norge. Departementet vil i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvordan omsetning og omsetningsfall skal fastsettes.

 

Disse kostnadene kan du få dekket: 

Ordningen omfatter uunngåelige faste kostnader. Dette er eksemplifisert som: 

  • Husleie/lokaler 
  • Lys og varme 
  • Vann og avløp 
  • Forsikring 
  • Leie av utstyr og transportmidler 
  • Rentekostnader minus renteinntekter 
  • Evt andre unngåelige faste kostnader. Dette vil kunne være  
  • Lisenskostnader 
  • Kostnader til regnskapsfører 

 

Det vurderes å sette en begrensning på utgifter til leie av lokale og til gjeldsrenter og det er foreslått å gi departemenetet adgang til å fastsette en forskrift om at slike kostnader nedskaleres med en gitt faktor.

 

Hva ligger i “uunngåelige kostnader”?

Det vil bli fastsatt i forskrift hva som ligger i “uunngåelige faste kostnader”.

I forslaget defineres “uunngåelige kostnader” som kostnader som ikke kan reduseres på kort sikt i takt med aktivitetsnivået. Kostnadene må kunne dokumenteres med kontrakt, avtale o.l. inngått før 1. mars. Kostnader som knytter seg til tidsbegrensede oppdrag, leveranser o.l. vil ikke medregnes som faste, uunngåelige kostnader. Det gjelder for eksempel korttidsleie av utstyr i forbindelse med pågående oppdrag.

Variabel komponent av husleie som avhenger av leietakers omsetning eller variable komponenter i forsikringspremie, regnes heller ikke som uunngåelige, faste kostnader.

Det er viktig å merke seg at utgiftene må periodiseres etter vanlige regnskapsprinsipper.

 

Lønnskostnader ikke omfattet for mars måned - kan bli aktuelt senere

Lønnskostnader er foreløpig ikke omfattet som kvalifiserte kostnader i ordningen, da det vil være krevende både for selskapene og skatteetaten å vurdere hvilke lønnskostnader som reelt sett er uunngåelige. Ordningen vil bli betydelig mer krevende administrativt og saksbehandlingstiden vil forsinkes der søknadene må behandles manuelt. Det vil imidlertid vurderes om og i tilfellet hvordan hensynet til å medregne uunngåelige lønnskostnader eventuelt kan ivaretas i modellen fra og med april 2020.

Foretak som er nedstengt ved statlig vedtak, og som etter annet lovverk er avskåret fra å permittere (f.eks. ut fra dyrevernhensyn), kan regne nødvendige utgifter etter post 5000 (lønn mv.) og 5400 (arbeidsgiveravgift) som uunngåelig fast kostnad.

 

Hvor mye støtte kan du få 

Støtten kan utgjøre mellom NOK 5 000 til MNOK 30 per måned per foretak. 

For konsern vurderes det om det skal settes en maksimumsgrense for støtte som gjelder samlet for konsern som foretaket inngår i. Dette vil bli nærmere regulert i forskrift.

Ingen bedrifter vil få full dekning for alle faste kostnader.  

Bedrifter som fikk virksomhetsforbud og ble stengt 13. mars vil få en justeringsfaktor på 0,9, mens andre bedrifter skal benytte en justeringsfaktor på 0,8. 

Bedrifter som ikke er pålagt å stenge får dessuten en egenandel på NOK 10 000 per måned. 

 

Kompensasjonsstøtten beregnes slik for virksomheter som ble pålagt å stenge: 

Kompensasjon = Omsetningsfall i prosent x (faste kostnader) x 90 % 

For en virksomhet som ble pålagt å stenge ned og dermed hadde et fullstendig inntektsbortfall og faste kostnader på NOK 80 000 blir beregningen som følger: 

100 % x 80 000 x 90 % = 72 000 

 

For andre virksomheter beregnes støtten slik: 

Kompensasjon = Omsetningsfall i prosent x (faste kostnader – NOK 10 000) x 80 % 

En virksomhet med et omsetningsfall på 80 % og faste kostnader på NOK 80 000 vil få følgende kompensasjon: 

80 % x (80 000 – 10 000) x 80 % = 44 800 

 

Søknadsprosessen

Fastsetting og utbetaling skal skje gjennom en mest mulig automatisert søknadsordning. Det skal utvikles digitale tjenester hvor søknadsberettigede kan søke om støtte, og hvor søknaden behandles automatisk på grunnlag av opplysningene fra søker og opplysninger som innhentes fra offentlige myndigheter og andre.Virksomheten må søke om støtte for hver måned.

Søker må ved innsending av søknaden bekrefte at de på forespørsel kan fremskaffe attest fra revisor eller autorisert regnskapsfører på et senere tidspunkt. Gjennom den automatiske behandlingen vil det bli fattet vedtak om tilskuddets størrelse eller avslag om støtte.

 

Kontroll 

Ordningen er basert på en stor grad av tillit hvor bedriften leverer en slags “miniselvangivelse”. Det er lagt opp til strenge saksjoner overfor de som misbruker ordningen.

Søknader som det er grunn til at tilskuddsmyndighetene bør se nærmere på, vil tas ut til manuell behandling før det fattes vedtak. Skatteetaten kan be om ytterligere dokumentasjon, og det vil bli fastsatt i forskrift at etaten får anledning til å be om at revisor eller autorisert regnskapsfører bekrefter opplysningene.

Også etter at det er fattet vedtak om tilskudd vil det være behov for endringsadgang og kontroll. For søkere som selv ser at de har behov for å korrigere grunnlaget for tilskuddet, legges det opp til endringsadgang i ettertid. Dersom Skatteetaten oppdager at det utbetalte tilskuddet ble gitt på feil grunnlag, vil dette følges opp med endringsvedtak.

 

Sanksjoner

Tilskuddsordningen gir næringsdrivende mulighet til å få tilskudd direkte utbetalt fra staten og det er lagt opp til strenge sanksjoner for å hindre misbruk. Forslaget til sanksjoner knyttes til regelverket om skjerpet tilleggsskatt.

Departementet foreslår at det skal være krav om grov uaktsomhet når det gjelder kravet om opplysningssvikt, mens det er tilstrekkelig med simpel uaktsomhet når det gjelder kravet om at opplysningssvikten har ført til eller kunne ha ført til økonomiske fordeler. Begrunnelsen for et lavere skyldkrav når det gjelder konsekvensen av opplysningssvikten er at det kan være vanskelig å bevise tilskuddsmottakerens forståelse av de økonomiske følgene av opplysningssvikten.

Tilskuddsordningen skal gjelde i en periode som er vanskelig for de næringsdrivende og det kan derfor ikke utelukkes at det lettere enn ellers kan skje feil. Uaktsomme overtredelser vil derfor ikke omfattes av departementets forslag om sanksjoner og straff. Uberettigede økonomiske fordeler må uansett tilbakebetales.

Departementet foreslår videre at sanksjonen som hovedregel skal settes til 30 prosent av den økonomiske fordelen. I enkelte tilfeller vil det være behov for å ilegge sanksjon med høyere sats. Dette gjelder særlig der unndragelsene er planlagte og systematiske. I slike tilfeller bør satsen settes til 60 prosent av den økonomiske fordelen. Beviskravet ved ileggelse av sanksjonen er klar sannsynlighetsovervekt.

Fristen for å ilegge sanksjon er fem år etter utløpet av den perioden vedtaket om tilskudd gjelder, som i hovedsak samsvarer med hovedregelen om oppbevaring av regnskap etter bokføringsregelverket og endringsfristen i skatteforvaltningsloven. Det vil være klageadgang på vedtak om sanksjoner.

 

Unngå styreansvar 

Som en del av søknadsprosedyren erklærer styret ved innsendelse at de opplysninger som gis er fullstendige og korrekte. Videre er det styret som er nærmest til å vurdere om selskapet er levedyktig og således er berettiget til å motta kompensasjon. Styret bør være særlig opptatt av å sørge for god dokumentasjon for de vurderinger som foretas og de beslutninger som fattes. 

Styret bør også påse at administrasjonen utarbeider gode dokumentasjonsrutiner for å i ettertid, på spørsmål fra myndighetene, kunne dokumentere hvordan pengene ble brukt og at de er brukt i tråd med vilkårene. Det må derfor legges en ekstra innsats i å ha god protokollføring og oppfølging fra styrets side. 

 

Behov for videre avklaringer  

Ordningen vil raskt kunne sørge for likviditet til bedrifter i krise. Alle detaljer er fortsatt ikke på plass. Alle virksomheter er ikke omfattet av ordningen.  

Det er fortsatt mange spørsmål som er uavklart. Kompensasjonsmodellen skal ikke gi ulike utslag dersom virksomheten er organisert i et eller flere selskap. Hvordan dette skal gjøres vil regjeringen komme tilbake til. Dette venter vi spent på.  

Næringsministeren uttalte at gårdeiere må ta sin del av ansvaret ved å redusere husleie til leietakere. Om og i hvilken grad dette påvirker kompensasjonsmodellen er uvisst. Videre ble det av finansministeren oppfordret til moderasjon ved lederlønninger og utbytte, men så langt er det ikke gitt noen begrensinger. Dette vil kanskje komme etter at Stortinget har behandlet ordningen.  

Videre er det uklart om selskaper og innretninger som er skattepliktige etter hovedregelen, men som er unntatt fra skatteplikt etter spesialregler, vil omfattes av ordningen.

Vi avventer videre presiseringer og kommer tilbake med oppdatert informasjon så snart dette blir tilgjengelig. 

 

Trenger du bistand? Vi kan hjelpe deg. Kontakt ditt lokale BDO-kontor eller se hvordan vi kan hjelpe deg her.