• Statsbudsjett 2019
Blogg:

Endringer i skattereglene for livsforsikrings- og pensjonsforetak

08. oktober 2018

Regjeringen foreslår endringer i skattereglene for livsforsikrings- og pensjonsforetak. Forslaget viderefører i stor grad foreslåtte endringer fremsatt i høringsnotat av 7. februar 2018.

Endringene foreslås å tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2018. 

Foreslåtte endringer
Det er gitt flere særbestemmelser i skatteloven for forsikrings- og pensjonsforetak. Den sentrale bestemmelsen finnes i skatteloven § 8-5 første ledd, som gir rett til fradrag for avsetninger til forsikringsforpliktelser.

Livsforsikrings- og pensjonsforetak forvalter kundenes midler i kollektiv- og investeringsvalgporteføljen (kundeporteføljen). Et hovedprinsipp er at når kundene betaler midler inn til foretaket skal den delen av innbetalingen som inngår i kundeporteføljen, ikke beskattes i foretaket. Avkastningen av kundemidlene skal heller ikke beskattes i foretaket. Beskatningen foretas hos kundene når kundene får utbetalt midler (pensjon mv.) fra foretaket.

For avkastningen på selskapets egne midler er prinsippet at den skal beskattes, på samme måte som for andre typer foretak. Det skal derfor være et skarpt skattemessig skille mellom kundemidler og selskapets midler for livsforsikrings- og pensjonsforetak. 

Departementet foreslår at skattlegging av inntekter og kostnader knyttet til eiendeler i kundeporteføljen (gevinst, tap og utbytte) skal foretas i samsvar med regnskapet. Departementet presiserer at forslaget innebærer at det skal tas utgangspunkt i regnskapet. Det innebærer at inntekter og kostnader i kundeporteføljen ikke bare innvinnes og tidfestes i samsvar med regnskapet, men generelt beskattes i samsvar med regnskapet.

Utsatt skatt og utsatte skattefordeler som fremgår av regnskapet skal ikke påvirke skattegrunnlaget. 

Forslaget om at inntekter og kostnader i kundeporteføljen skal beskattes i samsvar med regnskapet innebærer at bestemmelsen i skatteloven § 2-38 syvende ledd om fritaksmetodens anvendelse kan oppheves. Slike inntekter vil nå i stedet være skattepliktige i samsvar med inntektsføringen i regnskapet, hvor beskatningen utlignes av fradraget for avsetninger til kundemidler.

Tilsvarende antas gjelde for NOKUS-andeler som forvaltes i kundeporteføljen.

Videre foreslås det også at deltakerfastsetting ikke skal gjelde for andeler i selskap med deltakerfastsetting som forvaltes i kundeporteføljen, uavhengig av eierandel. 

Konsernbidrag
Det foreslås at mottatt konsernbidrag i livsforsikrings- og pensjonsforetak ikke skal anses som skattepliktig inntekt, for så vidt eierandelen i det avgivende selskapet forvaltes i investeringsvalg- eller kollektivporteføljen. 

Overføringer mellom selskaps- og kundeporteføljen
Alle overføringer mellom selskaps- og kundeporteføljen foreslås likestilt med realisasjon. Dette sikrer at urealiserte gevinster som knytter seg til forvaltning i selskapsporteføljen ikke kan overføres til kundeporteføljen og realiseres skattefritt. Dette vil også sikre at urealisert gevinst som knytter seg til forvaltning i kundeporteføljen ikke påvirker beskatningen av selskapet etter en overføring til selskapsporteføljen.

Omorganiseringer mv.
Ved fusjon eller fisjon der et livsforsikrings- eller pensjonsforetak inngår som overtakende selskap, vil skattemessige verdier for eiendeler i kundeporteføljen som følge av de foreslåtte endringer settes lik regnskapsmessige verdier i overtakende selskap. Departementet foreslår å presisere dette i en egen bestemmelse i skatteloven § 8-5 sjette ledd.

Konserninterne overføringer som gjennomføres etter skatteloven § 11-21 utløser ikke umiddelbar beskatning for overdragende selskap. Skattemessige verdier for eiendeler i kundeporteføljen skal settes lik regnskapsmessige verdier i overtakende selskap. En differanse mellom regnskapsmessig verdi i overtakende og overdragende selskap må derfor beskattes eller komme til fradrag i det overtakende selskapet. Dette foreslås også presisert i skatteloven § 8-5 syvende ledd.

Unntak fra kongruensprinsippet
Ved feil i tidligere årsregnskap må den skattepliktige melde fra om feil når feilen har innvirkning for fastsettelsen av inntektsskatt, jf. skatteforvaltningsloven § 8-1 første ledd. I tillegg må selskapet levere endringsmelding i tilfeller der det er mulig, jf. skatteforvaltningsloven § 9-4 første ledd. Forutsatt at skattefastsettingen endres vil unntaket fra kongruensprinsippet ikke medføre feil i beskatningen av foretaket.

Ved endring av regnskapsprinsipp som får virkning for kundemidlene i livsforsikrings- og pensjonsforetak må effekten som er regnskapsført i samsvar med unntaket fra kongruensprinsippet være skattepliktig eller fradragsberettiget i det året prinsippendringen implementeres. En økning eller reduksjon i eiendeler eller forpliktelser som skyldes prinsippendringer og som ikke er resultatført i regnskapet, må med andre ord være skattepliktig eller fradragsberettiget. Departementet foreslår derfor å korrigere for utslag av dette unntaket fra kongruensprinsippet i skatteloven § 8-5 nytt åttende ledd.
 
Treprosentregelen
Treprosentregelen, jf. skatteloven § 10-41 annet ledd tredje punktum, foreslås ikke å få anvendelse for utbytteinntekter knyttet til kundeporteføljen.

Avsetninger knyttet til risikoprodukter 
Etter departementets forslag foreslås avsetninger knyttet til risikoprodukter i livsforsikrings- og pensjonsforetak behandles på samme måte som tilsvarende avsetninger i skadeforsikringsforetak. Ved overgangen til de nye fradragsreglene skal de samme overgangs- og ikrafttredelsesreglene gjelde som for skadeforsikringsforetakenes avsetninger, se foran.

Risikoutjevningsfond
Departementet foreslår at avsetninger til risikoutjevningsfondet ikke skal gi rett til fradrag. 

Departementet foreslår at samlede avsetninger til risikoutjevningsfondet ved utløpet av skattleggingsperioden 2017 kan settes av på en egen konto. Kontoen kommer til beskatning ved avvikling av liv- eller pensjonsvirksomheten.

Forholdet til fremtidige endringer i regnskapsreglene
Departementet legger til grunn at prinsippet om å holde kundemidlene utenfor beskatningen 
av livsforsikrings- og pensjonsforetak kan videreføres også etter en implementering av IFRS 17. 
Usikkerhet knyttet til om det vil være behov for tekniske justeringer av skattereglene gir ikke grunn til å vente med et forslag om å fjerne utilsiktede virkninger knyttet til fradrag for avsetninger 
til dekning av forsikringsforpliktelser.

Overgangsregler
Etter departementets oppfatning er det rimelig at inntektene ikke tas fullt ut til beskatning i 2018, men at netto skattepliktig inntekt knyttet til gevinst og tap på urealiserte eiendeler i 2018 som overstiger selskapets fremførbare underskudd fra tidligere inntektsår kan føres på selskapets gevinst- og tapskonto, jf. skatteloven § 14-45. Dette innebærer at gjenværende urealisert nettogevinst ved utløpet av 2018 skal inntektsføres med 20 pst. per år (degressiv inntektsføring). Dette antas å gi en gradvis oppløsning av den forskjellen som har oppstått som følge av utilsiktet asymmetrisk tidfesting av inntekter og fradrag.

Sjablongregel om overskuddsdeling
Unntaket fra fritaksmetoden i nåværende skatteloven § 2-38 syvende ledd gjelder ikke fullt ut for aksjeinntekter knyttet til produkter der foretaket har rett til deler av avkastningsresultatet. Overskuddsdeling på slike produkter er det tatt hensyn til i Finansdepartementets skattelov-
forskrift §§ 2-38-1 og 2-38-2. Bestemmelsene om overskuddsdeling videreføres i forslaget.

I tilfeller der foretaket har rett til deler av avkastningsresultat som knytter seg til aksjer mv. som omfattes av fritaksmetoden foreslås nærmere overgangsregel.