17. februar 2020
I EU forsvinner det årlig ca 50 milliarder euro gjennom momsbedrageri. For å forhindre dette og for å gjøre regelverket enklere, er EU-kommisjonen i gang med en stor reform av mva-systemet.
Reformen skal forenkle EUs mva-system ved internasjonal handel mellom landene, og endringene vil også kunne påvirke virksomheter i Norge som er involvert i kjøp og salg av varer i EU. Reformen i helhet vil bli innført i fra 1. juli 2022, og har som mål å skulle redusere risikoen for at næringsdrivende avgiftsbelegger den samme transaksjonen i flere land.
De første reglene i momsreformen tådde i kraft allerede fra 1.januar 2020 gjennom fire såkalte ”Quick fixes”. Disse reglene innebærer at bedrifter må endre sine nåværende rutiner for VAT – både bestillingsprosesser, fakturaprosesser og sitt nåværende ERP-system (Enterprise Resource Planning System).
Krav om gyldig VAT-nummer
Nytt er et krav om VAT-nummer for å kunne fakturere varer avgiftsfritt til virksomheter i andre EU-land. Har ikke leverandøren angitt kundens VAT-nummer på fakturaene, er det ikke mulighet for å fakturere leveransen avgiftsfritt.
Nye beviskrav for intra-Community salg av varer
Det er bare når varene forlater et EU-land for å transporteres til et annet EU-land at varene kan selges uten mva. Ddet innføres nye dokumentasjonskrav for å bevise at leveransen har skjedd fra et EU land til et annet.
En forenklingsregel for konsignasjonslagre (”Call of Stock lager”) innføres
Det vanlige i dag er at når man overfører en vare til et lager i et annet EU-land, skal leverandøren rapportere denne overføringen i sitt hjemland som et ”intra-Community” salg, og deretter rapportere et ”intra-Community” kjøp av egne varer i det landet varene sendes til.
Når varene tas ut av lageret rapporteres et kjøp i det landet som leverandøren må fakturere med lokal VAT og være registrert for VAT. De nye reglene vil forenkle denne prosessen, der leverandører som selger varer via ”call og Stock-lagre slipper å registrere seg for VAT.
For å kunne benytte denne forenklingen må kunden varene selges til være registrert for VAT, varene må selges ut av lageret innen 12 mnd., og det må føres en oversikt over de salgene som gjøres mellom leverandør og kunde, slik at disse kan innrapporteres korrekt.
En ny regel vil klargjøre hvor VAT behandlingen skal finne sted i kjeden
Kriterier for VAT-behandling ved kjedetransaksjoner, dvs. flere omsetninger av en vare der det bare skjer en fysisk transport av varen, fra første til siste ledd. Som utgangspunkt vil salget mellom den første leverandøren og mellomleddet være et avgiftsfritt intra-Community salg, og i disse tilfeller vil da mellomleddet få en registreringsplikt.
Alternativt kan salget i fra mellomleddet til sluttkunde være avgiftsfritt, dersom mellomleddet oppgir VAT-nummeret til leverandøren, altså der varene i utgangspunktet ble solgt fra. Det innebærer at salget fra den første virksomheten i kjeden skal faktureres med VAT-satsen i det land hvor den er hjemmehørende. Dette forutsetter selvfølgelig at leverandøren er VAT-registrert i det første landet.
Virksomheter i Norge må forholde seg til disse reglene hvis de er involvert i kjøp eller salg av varer mellom flere EU-land. Spesielt viktig er det å være obs på den første «quick-fixen» i og med at vi ikke er del av EU.
Bedriftene som er etablert i EU og selger varer til andre EU-land skal innhente og dokumentere kundens VAT-nummer. Dersom dette nummeret ikke kan innhentes kan ikke varen leveres avgiftsfritt (innad i EU) og det må dermed faktureres med mva.
Ofte kan norske virksomheter være del av et konsern med selskaper etablert i EU. Dersom varene kjøpes til den norske virksomheten kan det derfor være greit å følge med på at fakturaene man mottar ikke inneholder VAT beregnet i selgerens hjemland.
Les flere blogger fra BDO her.