24. september 2019
Ifølge en fersk tingrettsdom kan bruk av for høy tollverdi ved import av varer, medføre etterberegning av importmerverdiavgift - selv om de aktuelle varene er fullt ut til bruk i merverdiavgiftspliktig virksomhet.
Oslo tingrett avsa i juli dom i sak mellom Ganddal Gave og Interiør AS og Skatteklagenemda. Saken handlet om hvorvidt det forelå fradragsrett for innførselsmerverdiavgift på 1 282 472 kroner som var innbetalt til tollvesenet, herunder om det var lagt til grunn korrekt beregningsgrunnlag for innførselsmerverdiavgift.
Da saken var til behandling i oktober 2018, mente Skatteklagenemnda at det ble oppgitt for høy tollverdi ved import av varer, fordi ubetingede rabatter som ble avregnet fra den utenlandske leverandøren ved årets slutt skulle vært tatt hensyn til på innførselstidspunktet. I tollverdibestemmelsene heter det nemlig at rabatt som er kjent på innførselstidspunktet skal hensyntas ved fastsettelse av tollverdien. De aktuelle varene var således tolldeklarert med for høy tollverdi, og Skatteklagenemnda fastslo at importøren ikke hadde fradragsrett for den andelen av importmerverdiavgiften som var beregnet på rabattbeløpet.
Uenig i vedtak
Ganddal Gave og Interiør AS var uenig i vedtaket, og saken ble i sommer behandlet i tingretten. Som mange andre selskaper har saksøker et datterselskap i Europa som importerer varer fra Kina, for deretter å videreselge varene til det norske selskapet som leverer til det norske markedet. Basert på bestillinger fra kunder, bestiller det norske selskapet varer fra sitt europeiske datterselskap.
Det norske selskapet har stått for tolldeklareringen og betaling av toll og innførselsmerverdiavgift, og innførselsmerverdiavgiften var basert på fakturaene som var utstedt av datterselskapet med tillegg av toll. Saksøker og datterselskapet har inngått en samarbeidsavtale om årlig rabatt på 20 % og eventuell bonus på 5 % dersom omsetningen overstiger et visst beløp. Da rabatten og bonusen ble avregnet ved årets slutt, hadde datterselskapet utstedt kreditnota og utbetalt pengene til saksøker. Saksøker har regnskapsført dette som en reduksjon i den samlede vareprisen.
Saksøker mente det var lagt til grunn korrekt beregningsgrunnlag for innførselsmerverdiavgiften, i og med at tollverdien skal være transaksjonsverdien, som er den faktiske prisen for varene. Endringer i prisen får bare betydning for tollverdien dersom prisendringen er kjent og målbar på det tidspunktet varen fortolles. Rabatt som er kjent, men ikke målbar, skal ikke legges til grunn. Rabatten fra datterselskapet avregnes samlet ved årets slutt. Det innebærer at på fortollingstidspunktet var det ikke kjent om den totale endringen i prisen ville bli 20 % eller 25 %. Saksøker mente at prisendringer som var knyttet til begivenheter som ikke var inntruffet på fortollingstidspunktet, ikke skulle påvirke beregningsgrunnlaget.
Skatteetaten på sin side hevdet at vedtaket om etterberegning var gyldig og korrekt. Det var i denne saken avtalt en rabatt på 20 % for saksøker, som ikke var betinget av etterfølgende omstendigheter. Rabatten ble utløst med kjøpet, og avtalen innebar egentlig at selger får kreditt. Skatteetaten mente derfor at rabatten var kjent og målbar på fortollingstidspunktet, mens det kun var bonusen på 5 % som var usikker. Det ble videre anført at etatens vedtak ikke overprøvde de forretningsmessige sidene ved virksomheten, men kun tolket avtalens ordlyd og vurderte denne i sammenheng med hva som skal anses som transaksjonsverdien.
Retten var enig med Skatteetaten, og begrunnet det med at det følger av merverdiavgiftsloven § 4-11 første ledd at beregningsgrunnlaget ved innførsel skal fastsettes etter tolloven kapittel 7 om grunnlag for beregning av toll. I tolloven § 7-10 første ledd er det fastsatt at «tollverdien av en innført vare er transaksjonsverdien, det vil si den pris som faktisk er betalt eller skal betales for varen». I denne saken ble tollverdien satt til den verdien som fremgikk av fakturaene for varene selv om det, ifølge retten, kom klart frem av kontrakten mellom saksøker og datterselskap at den prisen saksøker til slutt betalte for varene faktisk var 20 % lavere enn beløpet i fakturaene. Bonusen på 5 % ekstra ble først utløst om totalt kjøp oversteg 10 millioner pr år.
Risiko for etterberegning
Etter rettens syn var det klart at den avtalte rabatten på 20 % var kjent og målbar på fortollingstidspunktet. Det fremgår av avtalen at rabatten blir utløst ved kjøpet i seg selv. Den endelige prisen er derfor avtalt på fortollingstidspunktet, og retten mente at det er uten betydning at saksøker ikke mottar rabatten før etter 31. desember hvert år.
Staten v/Skatteetaten ble frifunnet og Ganddal Gave og Interiør AS ble pålagt å betale saksomkostninger. Dommen ble avsagt i begynnelsen av juli og er på grunn av rettsferien ennå ikke rettskraftig, det er ikke offentlig kjent om selskapet ønsker å anke avgjørelsen.
Dersom dommen blir stående, vil den medføre risiko for etterberegning av inngående merverdiavgift hos mange virksomheter som forestår import av varer hvor det er benyttet for høyt beregningsgrunnlag. For å få redusert avgiftsbelastningen må en gjennom en tid- og ressurskrevende prosess for å få korrigert tollverdien for hver enkelt import. Det er også tidsbegrensninger mht. hvor langt tilbake slike korreksjoner kan kreves.
Vi vil derfor anbefale alle selskaper å ta en gjennomgang av rutinene for fastsettelse av tollverdiene for å unngå slike konsekvenser som nevnt. Vi i BDO bistår gjerne med dette.