Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å gi deg en mer personlig brukeropplevelse. Ved å bruke dette nettstedet godtar du vår bruk av informasjonskapsler. Vennligst les vår PERSONVERNERKLÆRING for mer informasjon om informasjonskapslene vi bruker og hvordan du kan slette eller blokkere dem.
Blogg:

Forslag om å endre reglene for gjeldsforhandling

17. april 2020

Terje Tvedt , Partner, revisjon |
Boye Berge , Partner, BDO Advokater |

 

Regjeringen har den 15. april fremmet nytt lovforslag i Prop. 75 L (2019-2020) -Midlertidig lov om rekonstruksjon for å avhjelpe økonomiske problemer som følge av utbrudd av koronaviruset (rekonstruksjonsloven). Her er hva som er gjeldende rett og hva som er foreslått endret. 

Den foreslåtte loven innebærer omfattende endringer i de gjeldende reglene om gjeldsforhandling i konkursloven. Hovedformålet med lovforslaget er å øke sannsynligheten for vellykkede gjeldsforhandlinger, og dermed unngå unødige konkurser for levedyktige virksomheter som har fått akutte likviditetsproblemer som følge av Korona-pandemien.  

Loven vil, så fremt den blir vedtatt, midlertidig erstatte konkurslovens regler om gjeldsforhandling. Det uttales i proposisjonen at målet er å utrede permanente regler om gjeldsforhandling som bygger og videreutvikler løsningene i proposisjonen, og som permanent erstatter konkurslovens første del.  

Det bemerkes at begrepet rekonstruksjon i den nye loven erstatter konkurslovens begrep gjeldsforhandling.  

 

De viktigste endringene som er foreslått 

  • Unntak fra det offentliges fortrinnsrett for skattekrav og merverdiavgiftskrav mv. 
  • Senkning av terskelen for når en skyldner kan begjære åpning av gjeldsforhandling 
  • Adgang for kreditor til å begjære åpning av gjeldsforhandling 
  • Adgang til å etablere pantesikkerhet med superprioritet i gjeldsforhandlingsperioden 
  • Fjerning av kravet til likebehandling av kreditorene og minimumsdividende 
  • Adgang til å konvertere gjeld til egenkapital i aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper  
  • Forenklede vedtakelsesregler 
  • Forbud mot åpning av konkurs og utlegg under gjeldsforhandlingsperioden 

 

I det følgende gis det en nærmere gjennomgang av forslagene i Prop. 75L (2019-2020) opp mot gjeldende rett.  

 

Endringer i fortrinnsregler 

Gjeldende rett 

Dekningsloven gir i dag regler om i hvilken rekkefølge fordringer skal dekkes ved blant annet konkurs.  

Visse krav for staten på skatt og merverdiavgift mv. er fortrinnsberettigede fordringer av annen klasse etter dekningsloven § 9-4, og skal dekkes under forutsetning av at det er full dekning til prioriterte krav som fremgår av dekningsloven §§ 9-2 og 9-3. I en gjeldsforhandling eller akkord må alle fortrinnsberettigede krav dekkes først.  

 

Foreslåtte endringer 

I forslaget til regjeringen foreslås det å legge til rette for at det midlertidig kan gjøres unntak fra det offentliges fortrinnsrett for skattekrav og merverdiavgiftskrav mv. Departementet foreslår derfor en hjemmel til å fastsette i forskrift midlertidige unntak fra fortrinnsretten for krav på skatt og merverdiavgift mv. etter dekningsloven § 9-4. 

Unntaket fra fortrinnsretten vil gjelde både ved gjeldsforhandling og konkurs.  

 

Åpning av gjeldsforhandlinger 

Gjeldende rett 

Det følger i dag av konkursloven § 1 at skyldneren kan begjære åpnet gjeldsforhandling når skyldneren ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller. Det er altså kun skyldneren som kan begjære åpning av gjeldsforhandling, og dette kan kun skje når skyldneren ikke lenger er likvid. 

 

Foreslåtte endringer  

Regjeringen foreslår for det første at kreditor gis rett til å begjære åpning av gjeldsforhandling hvis kreditor kan sannsynliggjøre at skyldneren ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller (er illikvid). Forslaget innebærer en utvidelse sammenlignet med dagens regler, hvor kreditorene ikke har adgang til å begjære åpning av gjeldsforhandlinger uten skyldnerens samtykke.   

For det andre er det foreslått endringer som innebærer at terskelen for åpning av gjeldsforhandling senkes i de tilfellene gjeldsforhandling begjæres åpnet av skyldneren. Etter forslaget skal det være tilstrekkelig for åpning av gjeldsforhandling at skyldneren «har eller i overskuelig fremtid vil få alvorlige økonomiske problemer». Begrunnelsen for terskelsenkningen er å sikre at skyldneren fortsatt har midler til rådighet, og dermed å øke sannsynligheten for å lykkes med gjeldsforhandlingene.  

For det tredje er det foreslått at skyldneren kan få avsluttet en gjeldsforhandling uten at konkurs åpnes, ved å godgjøre solvens.  

 

Finansiering av gjeldsforhandlingsperioden  

Gjeldene rett 

Etter gjeldende rett kan ikke skyldneren stifte gjeld eller pant uten gjeldsnemndas samtykke under gjeldsforhandlingsperioden. Lån som gis etter slikt samtykke for å finansiere fortsatt drift i gjeldsforhandlingsperioden, vil ha prioritet som massekrav av andre klasse ved en senere konkurs. Eventuelle pantsettelser som foretas i gjeldsforhandlingsperioden, vil ha prioritet bak andre, tidligere etablerte pantsettelser. Konkursloven og panteloven har ikke bestemmelser om mulighet for å etablere særskilt prioritet for pantesikkerhet for lån til finansering av videre drift i perioden med gjeldsforhandling. Dette vanskeliggjør finansiering av drift i gjeldsforhandlingsperioden, og medfører risiko for stans i forhandlingene.  

 

Foreslåtte endringer 

Som følge av situasjonen som er oppstått med korona-pandemien foreslår departementet endringer i disse reglene for å forbedre mulighetene til å finansiere fortsatt drift under gjeldsforhandlingene. Det foreslås derfor å innføre regler om mulighet for etablering av pantesikkerhet for lån til fortsatt drift i gjeldsforhandlingsperioden i driftstilbehør, varelager og utestående fordringer med superprioritet foran eksisterende panthavere.  

Slik finansering skal sikres med legalpant innenfor rammene i panteloven § 6-4 om legalpant for nødvendig boomkostninger under konkursbehandling. 

 

Dekning til kreditorene og minimumsdividende 

Gjeldende rett 

Konkursloven stiller i dag i utgangspunktet krav til likebehandling av kreditorene ved henholdsvis frivillig gjeldsordning og tvangsakkord, samt krav til minimumsdividende ved tvangsakkord for uprioriterte krav.   

 

Foreslåtte endringer 

Departementet foreslår for det første å fjerne kravet til likebehandling av kreditorene for å gi større fleksibilitet. Dette både ved frivillig gjeldsforhandling og ved tvangsakkord. Dette må sees i sammenheng med at forslag til frivillig gjeldsordning ikke vil bli vedtatt hvis en av kreditorene som omfattes av det, ikke godtar forslaget.   

For det andre foreslås det å oppheve kravet til minimumsdividende ved tvangsakkord. Begrunnelsen er særlig at man ikke bør stenge for løsninger som er ønsket av kreditorene når alternativet ofte er konkurs. Det foreslås isteden et kriterium om at akkorden skal være rimelig og rettferdig for kreditoren, hvilken kan gi retten en mulighet til å nekte stadfestelse av en akkord der sterke grunner tilsier det.  

 

Konvertering av gjeld til egenkapital mv.  

Gjeldende rett 

Når skyldneren er et selskap, kan det være ønskelig at kreditorene i stedet for eller i tillegg til dividende gis rettigheter i selskapet. Dette kan for eksempel gjøres ved at gjelden konverteres til egenkapital i selskapet, slik at det gjennomføres en kapitalforhøyelse der de nye aksjene blir tegnet av kreditorene og at aksjeinnskuddene gjøres opp ved motregning.  
 
Konkursloven har ikke særlige regler om konvertering av gjeld til egenkapital i forbindelse med gjeldsforhandling. En slik ordning krever dermed aksept fra alle kreditorene. 

 

Foreslåtte endringer 

Departementet foreslår at det gis nye regler som legger til rette for at gjeldsordningen kan gå ut på at gjeld konverteres til egenkapital. Dette skal kun gjelde når skyldneren er et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap.  

I forbindelse med gjennomføringen er det foreslått at generalforsamlingen kan beslutte kapitalforhøyelse ved nytegning av aksjer gjennom gjeldskonvertering med simpelt flertall. Det er for øvrig antatt at aksjelovgivningens alminnelige regler skal gjelde på vanlig måte.  

Som hovedregel skal det være frivillig for den enkelte kreditor å være med på ordningen. Det er imidlertid foreslått en regel der retten gis adgang til å beslutte at ordningen skal omfatte samtlige kreditorer hvis tungtveiende hensyn taler for det, og at de kreditorene som har motsatt seg ordningen åpenbart ikke har rimelig grunn til det.  

 

 

Vedtakelsesregler 

Gjeldende rett 

Konkursloven har regler om vedtakelse av forslag om frivillig gjeldsordning og regler om vedtakelse av tvangsakkordforslag.  

Frivillig gjeldsordning krever enstemmighet, dvs. at samtlige som blir omfattet av forslaget aksepterer dette. Det kreves i utgangspunktet aktiv deltakelse fra samtlige kreditorer som omfattes, men ved manglende respons kan gjeldsnemnden oppfordre de som ikke har svart til å godta forslaget innen to uker. Dersom ingen stemmer mot innen fristens utløp, skal forslaget anses vedtatt dersom kreditorer som representerer 3/4 - i beløp – av de krav som omfattes - har godtatt forslaget.  

For tvangsakkordforslag kreves det at et kvalifisert flertall av kreditorene stemmer for forslaget, og kravet til flertall er avhengig av dividendens størrelse.  

 

Foreslåtte endringer 

Ved frivillig gjeldsordning er det foreslått at hvis ingen av kreditorene som omfattes av forslaget har stemt mot forslaget, og de som har godtatt forslaget representerer 3/4 i beløp av de krav som omfattes av forslaget, er forslaget vedtatt. Endringen innebærer at man ikke lenger vil trenge å forespørre kreditorene i to runder, noe som vil medføre tidsbesparelse.  

Ved tvangsakkord foreslås det en reduksjon fra kvalifisert flertall til at et flertall på 50 % av kreditorene – regnet i beløp av de krav som er registrert og godkjent i gjeldsforhandlingsutvalgets fordringshaverliste etter konkursloven § 41 – har stemt for forslaget. Flertallet av kreditorene – i beløp – må aktivt ha stemt for forslaget.  

Det foreslås videre at retten kan nekte å stadfeste et gjeldsforhandlingsforslag med tvangsakkord hvis det vil virke støtende å stadfeste det eller at retten finner at forslaget ikke er rimelig og rettferdig overfor kreditorene.  

 

Beskyttelse mot konkurs 

Gjeldende rett 

Etter dagens regelverk er det en viss begrenset adgang til å begjære åpning av konkurs og å ta utlegg under gjeldsforhandlingene.  

Konkurs kan ikke begjæres åpnet fra en kreditor ved frivillig gjeldsforhandling de første tre månedene etter at gjeldsforhandlingen ble besluttet åpnet. Under forhandling om tvangsakkord kan konkurs ikke åpnes på grunnlag av fordringer som skriver seg fra tiden før forhandlingen ble åpnet, og som ikke stammer fra avtale inngått med gjeldsnemndas tillatelse eller godkjennelse.  

Konkurs kan imidlertid åpnes både ved frivillig forhandling og tvangsakkord hvis begjæring om dette fremsettes av minst tre fordringsberettigede kreditorer som har krav som utgjør minst 2/5 av de kjente dividendeberettigede fordringenes samlede beløp. 

Videre kan det ikke i dag tas utlegg og gjennomføres tvangsdekning i skyldnerens eiendeler uten gjeldsnemndas samtykke under gjeldsforhandling. Forbudet gjelder bare de seks første månedene etter åpning av gjeldsforhandling.  

 

Foreslåtte endringer 

Departementet har foreslått et forbud mot åpning av konkurs og tvangsdekning i skyldnerens eiendeler under hele perioden med gjeldsforhandling. Regelen om at flere kreditorer sammen kan begjære åpning av konkurs foreslås imidlertid beholdt i lovforslaget, men slik at disse må representere halvparten og ikke to femdeler av gjelden.  

 

Spørsmål eller trenger du bistand? Ta kontakt med BDO Advokater eller et av våre lokale BDO-kontorer her.