Forslag til endringer i rentebegrensningsreglene

Finansdepartementet la den 26. juni 2019 frem et høringsnotat med forslag til justeringer i rentebegrensningsreglene i skatteloven § 6-41. Forslagene innebærer i stor grad en utfylling og klargjøring av regelverket. Det foreslås også en nærmere regulering og utfylling av regelverket i forskrift. Forslagene antas å ha uvesentlige provenyvirkninger og begrensede administrative konsekvenser. Høringsfristen er satt til 10. september 2019. 

Gjeldende regelverk

Med virkning fra 2019 er det vedtatt endringer i reglene om begrensning av rentefradraget i skatteloven § 6-41. Etter endringene avskjæres også renter på lån til uavhengig part (eksterne renter) for selskap som er i konsern.
For å skjerme ordinære låneforhold er det innført en balansebasert unntaksregel. Unntaksregelen innebærer at rentebegrensningsregelen ikke kommer til anvendelse for selskap i konsern dersom egenkapitalandelen i selskapet, eller den norske delen av konsernet, er lik eller høyere enn egenkapitalandelen i konsernet globalt. 
Selskap mv. i konsern kan kreve fullt fradrag for sine rentekostnader hvis det godtgjøres at
1. forholdstallet mellom selskapets egenkapital og balansesum (egenkapitalandelen) svarer til eller er høyere enn tilsvarende forholdstall i konsernregnskapet, eller
2. forholdstallet mellom egenkapital og balansesum (egenkapitalandelen) i konsolidert regnskap for den norske delen av konsernet svarer til eller er høyere enn tilsvarende forholdstall i konsernregnskapet
Den tidligere EBITDA-regelen som avskjærer renter på lån til nærstående part, er imidlertid videreført for selskap mv. utenfor konsern og på nærmere vilkår for selskap i konsern med lån til nærstående utenfor konsernet.
Rentebegrensningsreglene som ble innført med virkning fra 2019 bygger i stor grad på regnskapsbegrep og regnskapsstørrelser. Da reglene ble foreslått, la departementet til grunn at det kunne bli behov for ytterligere regulering i forskrift. Mange av forslagene i høringen gjelder unntaksregelen for selskap i konsern.

Om lovforslaget

I høringsnotatet foreslår departementet enkelte justeringer i skatteloven § 6-41:

• Med «selskap mv. i konsern» under hovedregelen om rentebegrensning, skal også menes selskap mv. som i regnskapsåret før inntektsåret kunne ha vært konsolidert linje for linje i et konsernregnskap dersom International Financial Reporting Standards (IFRS) hadde vært anvendt 
• Hvis et selskap i inntektsåret innfusjoneres i et selskap mv. i konsern, foreslås at det overtakende selskapet i inntektsåret ikke kan benytte den balansebaserte unntaksregelen på selskapsnivå 
• Det foreslås å presisere i skatteloven § 6-41 åttende ledd bokstav i at EBITDA-regelen i interessefellesskap også gjelder for selskap mv. i konsern som er unntatt fra rentebegrensning på grunn av terskelbeløpet på MNOK 25 
• Det foreslås en oppretting i skatteloven § 6-41 tiende ledd annet punktum om finansforetak som er midlertidig nærstående til låntaker

I høringsnotatet foreslår departementet videre å regulere følgende forhold i forskrift:

• Ved vurderingen av terskelbeløpet for selskap mv. i konsern, skal «den norske delen» av konsernet utgjøre norske enheter i samme konsern ved utgangen av inntektsåret. Finansforetak og petroleumsselskap skal likevel ikke medregnes. For øvrig skal definisjonen av norsk del av konsern samsvare med definisjonen som benyttes i unntaksregelen
• Konsernregnskapet som grunnlag for å beregne konsernets egenkapitalandel, må være utarbeidet av det øverste selskapet i konsernet som kan utarbeide konsernregnskap eller av det nest øverste selskap i konsernet når det øverste selskapet ikke skal utarbeide konsernregnskap
• I konsernregnskapet som benyttes som grunnlag for beregning av konsernets egenkapital, skal kortsiktig gjeld til aksjonær knyttet til avsatt eller besluttet utdelt utbytte, trekkes fra gjeld og balansesum 
• Ved beregningen av egenkapitalandelen i selskapet mv., skal kortsiktig gjeld knyttet til avsatt eller besluttet utdelt utbytte eller konsernbidrag, trekkes fra gjeld og balansesum 
• Som fordringer mot selskap mv. i konsernet, skal ikke regnes kortsiktig fordring knyttet til mottatt utbytte eller konsernbidrag 
• Det foreslås å regulere nærmere når långiver skal anses å være i samme konsern som låntaker ved gjeld med sikkerhetsstillelse fra nærstående part

Ikrafttredelse

Det er forslått at endringene i skatteloven § 6-41 med forskrift skal tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2019.

Våre bemerkninger til høringsnotatet

Forslagene innebærer en utfylling og klargjøring av regelverket. Forslagene vil, som nevnt, antas å ha uvesentlige provenyvirkninger og begrensede administrative konsekvenser. Den kanskje mest vesentligste presiseringen er at selskap som er overtakende selskap ved fusjon ikke kan benytte selskapsbasert unntaksregel i fusjonsåret. Bakgrunnen for denne presiseringen er at det kan ha skjedd store endringer i kapitalen som følge av fusjonen og presiseringen er gjort for å motvirke uønskede tilpasninger.  
Til tross for at adgangen til å benytte unntaksregelen på selskapsnivå er avskåret for nystiftede selskap og nå foreslås avskåret for overtakende selskap i fusjon, utelukker ikke departementet at det vil kunne forekomme andre former for uønsket tilpasning ved flytting av gjeld mellom konsernselskap. Departementet varsler derfor i høringsnotatet om at de vil holde under oppsyn om adgangen til å benytte unntaksregelen på selskapsnivå utnyttes på denne måten og løpende vurdere passende tiltak.