Myndighetene vil at vi skal reparere mer, kjøpe mer brukt og kaste mindre. Samtidig har merverdiavgiften lenge gjort reparasjon og ombruk dyrere enn mange ønsker. I revidert nasjonalbudsjett for 2026 varsles det nå at regjeringen vil utrede mva-fritak for reparasjon og brukte varer. Det er et viktig signal, men også et krevende avgiftsrettslig prosjekt.
Spørsmålet om merverdiavgift på brukte varer og reparasjoner har fått økt politisk oppmerksomhet. Tidligere forslag om å fjerne eller redusere mva på brukte varer og reparasjonstjenester har blitt avvist, blant annet av hensyn til merverdiavgiftens nøytralitet, provenyvirkninger og risikoen for vanskelige avgrensninger.
Samtidig har regjeringen invitert til en «nasjonal dugnad» for mer ombruk, reparasjon og deling. Ambisjonene for en mer sirkulær økonomi er høye, men avgiftssystemet har i liten grad vært brukt som virkemiddel. Nyheten i revidert nasjonalbudsjett for 2026 er derfor interessant: Regjeringen varsler at det skal utredes om merverdiavgiftsfritak for reparasjon og brukte varer kan være et egnet tiltak.
Det betyr ikke at et fritak er vedtatt, eller at det nødvendigvis kommer konkrete regelendringer på kort sikt. Men det markerer et skifte fra en ganske tydelig avvisning av særregler på mva-området, til at myndighetene nå i større grad ser behovet for å undersøke om avgiftssystemet kan bidra mer aktivt til reparasjon og ombruk.
Hvorfor dagens regler treffer skjevt
I vinter stilte stortingsrepresentant Erlend Larsen (H) spørsmål til finansminister Jens Stoltenberg om dagens merverdiavgiftsregelverk i tilstrekkelig grad legger til rette for gjenbruk og reparasjon, særlig for ideelle gjenbruksaktører.Bakgrunnen for spørsmålet er at mange slike aktører har betydelige driftskostnader knyttet til sortering, logistikk og arbeidsinkludering, samtidig som varekostnaden ofte er lav fordi varene mottas som donasjoner og gaver. Dette gir begrenset fradragsrett for merverdiavgift, og kan gjøre det krevende å drive bærekraftig innenfor gjeldende regelverk.
Dagens merverdiavgiftssystem er i stor grad utformet for en lineær økonomi, der varer produseres, selges, brukes og kastes. En sirkulær økonomi bygger derimot på at varer repareres, deles, oppgraderes og omsettes på nytt. Det skaper praktiske og prinsipielle spørsmål som ikke alltid passer godt inn i dagens avgiftsregler.
Hva bør en utredning avklare?
En utredning av mva-fritak for reparasjon og brukte varer bør etter vårt syn ikke bare handle om hvorvidt avgiften skal reduseres eller fjernes. Den bør først og fremst avklare hvilke problemer som faktisk skal løses, og hvilke aktører som skal omfattes.Det må blant annet trekkes grenser mellom nye og brukte varer, returvarer, demovarer, reparerte produkter og varer som er oppgradert eller bygget om. Det må også vurderes om et eventuelt fritak bør gjelde alle reparasjonstjenester, bare bestemte varegrupper, eller bare reparasjoner som forlenger levetiden på forbrukerprodukter.
Et annet viktig spørsmål er om et fritak faktisk vil komme kundene til gode gjennom lavere priser, eller om effekten delvis vil tas ut som økt margin hos leverandørene. Det bør også vurderes hvordan et fritak vil virke sammen med dagens avansemetode ved videresalg av brukte varer, hvor mva beregnes av fortjenesten fremfor hele salgsvederlaget.
Et mva-fritak er ikke gratis, men dagens regler har også en kostnad
Finansdepartementet har tradisjonelt vært tilbakeholdent med nye fritak og reduserte satser i merverdiavgiftssystemet. Det er forståelig. Merverdiavgiften er ment å være bred, nøytral og administrativt håndterbar. Særregler kan gi provenytap, flere grensedragninger og økte kontrollkostnader.Samtidig har også dagens regler en kostnad. Hvis reparasjon blir for dyrt, og bruktmarkedet ikke får gode nok rammevilkår, vil mange velge nytt fremfor å reparere eller kjøpe brukt. Da svekkes de politiske ambisjonene om redusert ressursbruk, mindre avfall og mer sirkulær økonomi.
Det sentrale spørsmålet er derfor ikke om merverdiavgiften skal brukes som en generell støtteordning. Spørsmålet er om regelverket i dag skaper utilsiktede hindringer for reparasjon og ombruk, og om disse hindringene kan fjernes på en treffsikker og praktisk gjennomførbar måte.
BDOs vurdering
BDO mener det er positivt at mva-fritak for reparasjon og brukte varer nå skal utredes. Det betyr ikke at brede fritak nødvendigvis er riktig løsning, men dagens regelverk bør vurderes opp mot de politiske målene om klima, ressursbruk og sirkulær økonomi.En god utredning bør være praktisk orientert. Den bør se på hvordan dagens avansemetode fungerer for ulike gjenbruksaktører, om reglene er enkle nok å bruke, og om det finnes målrettede fritak eller forenklinger som kan gi reell effekt uten å undergrave merverdiavgiftens grunnstruktur.
For virksomheter som driver med reparasjon, ombruk eller salg av brukte varer, er dette derfor et område å følge tett. Eventuelle endringer kan få betydning både for prising, systemer, kontrakter og mva-rapportering.
Har du spørsmål om hvordan dagens regler slår ut for din virksomhet, eller hvilke muligheter og begrensninger som ligger i avansemetoden? Ta kontakt, så bistår vi gjerne.