Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å gi deg en mer personlig brukeropplevelse. Ved å bruke dette nettstedet godtar du vår bruk av informasjonskapsler. Vennligst les vår PERSONVERNERKLÆRING for mer informasjon om informasjonskapslene vi bruker og hvordan du kan slette eller blokkere dem.
  • God etatsstyring er et vesentlig virkemiddel for å oppnå en effektiv forvaltning av offentlige midler
Blogg:

God etatsstyring er et vesentlig virkemiddel for å oppnå en effektiv forvaltning av offentlige midler

01. oktober 2016

Inger-Johanne Weidel |

Om lag ¼ av statsbudsjettet forvaltes gjennom etatsstyringen av underliggende virksomheter (drift og investeringer). Hvordan etatsstyringen utøves er derfor av vesentlig interesse i diskusjonen om en effektiv og god forvaltning av offentlige midler.

Riksrevisjonen har de senere år påpekt svakheter i departementenes etatsstyring, blant annet i utforming av mål og resultatkrav, fastsettelse av styringsparametre, krav til rapportering og oppfølging. Utfordringene kommer gjerne til uttrykk både gjennom svak måloppnåelse innenfor den enkelte sektor, og i manglende koordinering mellom sektorene.

 

Hovedprinsipper for styring

Etatsstyring kan defineres som de administrative og faglige aktiviteter som et departement utøver:

  • For å påvirke og følge opp underliggende virksomheters arbeid, og

  • For å sikre at det er samsvar med pålagte og avtalte rammer, mål og strategier.

Gjennom styringen legges premissene for at virksomhetene skal kunne gjennomføre vedtatt politikk, og rammene for den interne styringen i virksomhetene fastsettes.

Styring og kontroll er og må være kontinuerlige prosesser, forankret og drevet frem av både departementet og virksomhetene selv.

De overordnede styringsvirkemidlene som departementet har til rådighet, er blant annet regulering, finansiering og organisering. Så forskjelligartet som statens virksomhet er, vil valg av styringsvirkemidler naturligvis variere fra saksområde til saksområde, og over tid. I noen tilfeller kan departementet nøye seg med å fastsette overordnede mål, mens i andre tilfeller er det nødvendig med en mer detaljert styring. Det er imidlertid uansett ønskelig at den enkelte virksomhet og departementet er opptatt av hvilke resultater virksomheten oppnår.

Det overordnede styringsprinsippet i statlige virksomheter er i dag mål- og resultatstyring. Styringsprinsippet skal nettopp bidra til å redusere behovet for detaljstyring gjennom budsjetter og forskrifter, og heller bidra til å frembringe de tiltenkte resultater.  

Systemet skal:

  • Tydeliggjøre hvilke resultater statlig sektor forplikter seg til i tjenesteytingen til brukerne.

  • Gi beslutningstakerne oversikt over sammenhengen mellom ressurser, produkter (tjenester) og resultater/måloppnåelse, og tilstanden innen sektoren.

 

Mål- og resultatstyring er etter vår mening et godt styringsprinsipp. Spørsmålet er imidlertid om det er godt nok utnyttet i alle departement og virksomheter. Har for eksempel departementet et bevisst forhold til virksomhetens formål, ansvar og myndighet? Og er det tilstrekkelig samsvar mellom statsbudsjettprosessen og virksomhetenes mål og resultatkrav fastsatt i tildelingsbrevet? Vet vi nok om koblingen mellom samfunnsmål og virksomhetenes faktiske måloppnåelse?

 

Hvordan sikre god måloppnåelse i styringen av offentlig virksomhet

Den offentlige virksomhet skiller seg fra privat virksomhet blant annet ved at den ofte retter seg mot et antall ulike formål, og ved at virksomhetene ofte kan ha mer enn ett formål.

I henhold til økonomiregelverket fastsettes virksomhetens formål og de oppgaver som følger av dette, samt virksomhetens myndighet og ansvar i virksomhetens Instruks for økonomi og virksomhetsstyring. At departementet har et bevisst forhold til formål, myndighet og ansvar, er etter vår mening en vesentlig forutsetning for forutsigbar og treffsikker styring av underliggende virksomhet. Direktoratet for økonomistyring (DFØ) har imidlertid erfart at instruksen sjelden oppfattes som sentral i etatsstyringen. En måte å angripe utfordringene ved etatsstyringen på, kan derfor være å starte med en overordnet avklaring av formål(ene), myndighet og ansvar for virksomheten. I den forbindelse bør flere styringsdokumenter ses i sammenheng.

Formidling av forutsetninger og krav til virksomheten for det aktuelle budsjettåret skjer gjennom de årlige tildelingsbrevene. Her får virksomheten blant annet fastsatt mål, gitt parametere for styring og resultatmål, tildelt bevilgning fordelt på kapitler og poster samt omtale av eventuelle oppdrag. For å sikre at de overordnede utfordringer og langsiktige prioriteringer blir ivaretatt, må departementet sørge for et godt samsvar mellom budsjettproposisjonen og utformingen av mål og resultatkrav i tildelingsbrevene. Departementene har kommet langt i å utarbeide målbare resultatindikatorer. Vår erfaring er imidlertid at resultatinformasjonen i for liten grad brukes systematisk i etatsstyringen til å ta beslutninger om forbedringstiltak.

Utfordringen synes ikke å være mangel på informasjon. I dagens system er det mye tilgjengelige data, både kvalitative og kvantitative analyser utført av departementene selv, og i rapporter fra underliggende virksomheter og eksterne aktører. Men resultatinformasjonen varierer ofte i innhold, form og pålitelighet. Styring og kontroll av underliggende virksomhet innebærer imidlertid å kunne se formål, resultater og effekter i sammenheng, der virkemidlene må balanseres mot hverandre.

Da etatsstyring er en kjerneoppgave i alle departementene, er vår påstand at det er mye uutnyttet kunnskap som har overføringsverdi, på tvers av sektorene.