Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å gi deg en mer personlig brukeropplevelse. Ved å bruke dette nettstedet godtar du vår bruk av informasjonskapsler. Vennligst les vår PERSONVERNERKLÆRING for mer informasjon om informasjonskapslene vi bruker og hvordan du kan slette eller blokkere dem.
  • Grensen mellom virksomhets- og privatutgifter i et skatterettslig perspektiv
Blogg:

Grensen mellom virksomhets- og privatutgifter i et skatterettslig perspektiv

03. februar 2020

Kan en skobutikk kreve fradrag for kostnader til bedriftshytte? Har klesbutikken fradragsrett dersom den ansatte får klær til bruk på jobb? Hvilke skattemessige konsekvenser har det hvis den ansatte også bruker klærne privat? 

For at en virksomhet skal kunne kreve skattemessig fradrag for en kostnad må den etter skattelovens hovedregel være pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt. Dette betyr at kostnaden må være pådratt i forbindelse med utøvelse av skattepliktig næringsvirksomhet.

Skatteloven har i tillegg særskilte regler som presiserer, utvider eller innskrenker fradragsretten for kostnader som ellers ville ha fulgt av hovedregelen. Eksempler på dette er representasjonskostnader som ikke er fradragsberettiget, og adgangen til fradrag for kostnader til å erverve inntekter som er fritatt for skatteplikt etter fritaksmetoden.

Skatteloven har også særskilte regler som gir rett til fradrag for tap og underskudd oppstått i virksomheten.

 

Vilkår for fradragsrett

I denne korte gjennomgangen er det fradragsrett for kostnader som står i fokus. To vilkår oppstilles for å få fradragsrett for en kostnad. Den må være pådratt og den må ha tilknytning til virksomheten.

Det at kostnaden må være pådratt betyr i skattemessig sammenheng, at selskapet må ha oppofret en fordel ved forbruk av varer eller tjenester vurdert i penger. 

Det er nok tilknytningskravet som volder de største utfordringene for de fleste. Utgangspunktet er at det kreves at det foreligger en saklig sammenheng mellom kostnaden og inntekten det tas sikte på å erverve.

Formålet med oppofrelsen må altså være å erverve skattepliktig inntekt. Det er i utgangspunktet ikke krav om at kostnaden skal fremstå som nødvendig eller hensiktsmessig, men den må være egnet til å kunne gi skattepliktige inntekter basert på en objektiv vurdering av den konkrete virksomheten. 

Virksomheten har ikke fradragsrett for dekning av eiers eller ansattes private kostnader. Når det er sagt, vil en eventuell dekning av private kostnader for eier eller ansatt utløse plikt til innberetning av mottaker som utbytte eller lønn og eventuelt beregning av arbeidsgiveravgift. Fradragsrett vil dermed kunne oppnås som lønnskostnad. 

Hvor går så grensen mellom virksomhetens egne kostnader og kostnader som anses som dekning av private kostnader?

Dekning av treningsavgift på treningssenter for ansatte eller eiere vil være dekning av private kostnader. Likeså dekning av reiser/middager/arrangementer som har hovedsakelig fritids- eller feriepreg, kjøp av klær til eier/ansatt (kun helt få næringer kan fradragsføre arbeidstøy) og kjøp av eiendom som i det vesentlige brukes av eier. Dette er enkle og mye omtalte eksempler.

 

Spørsmål fra skattemyndighetene

Vil en skobutikk som utelukkende driver virksomhet med salg av sko kunne kjøpe en fritidseiendom og anse det som er virksomhetsrelatert investering med fradragsrett for driftskostnadene? Her vil det fort bli stilt spørsmål fra skattemyndighetene om bakgrunnen for kjøpet. Er virksomheten utvidet til å omfatte utleie av fast eiendom til eksterne på markedsmessige vilkår? Er det så mange ansatte i virksomheten at det er anskaffet en eiendom som skal tjene som bedriftshytte? Eller er eiendommen i realiteten anskaffet fordi eier ønsker seg hytte? I det siste tilfelle vil nok eiendomsinvesteringen mest sannsynlig bli ansett som en selskapsfremmed disposisjon, fradrag vil ikke innrømmes skattemessig og fordel vil bli tilordnet eier.

Et annet eksempel er at varer som virksomheten omsetter gis gratis eller betydelig under markedspris til eier og ansatt fordi de skal bruke varen på fritiden og dermed drive reklame for virksomheten. Her blir det et spørsmål om det kan påvises at dette  har reell reklameverdi for virksomheten, og samtidig vil det bli stilt spørsmål om fordel for mottaker av privat bruk.

 

Flere formål

Andre kostnader kan ha flere eller delt formål, dvs. både virksomhetsrelatert og privat. Eksempel er firmabil og mobiltelefon. Disse anses å dekke både private behov og virksomhetsbehov. For denne type kostnader må det foretas en fordeling mellom bruk i virksomhet og privat bruk etter sjablonmessige regler hvis de benyttes privat.

Her gjelder det å foreta bevisste vurderinger og «syretesten» er spørsmålet om kostnaden reelt er egnet til å skaffe virksomheten skattepliktige inntekter.

Som vist over er det fort gjort å trå feil, og det kan igjen medføre endring av skattefastsettelse og i verste fall tilleggsskatt. Det er derfor helt nødvendig å skille klart mellom hva som er virksomhetens lommebok og sin egen. Her hjelper vi deg gjerne med å vurdere hvor grensen går.