Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å gi deg en mer personlig brukeropplevelse. Ved å bruke dette nettstedet godtar du vår bruk av informasjonskapsler. Vennligst les vår PERSONVERNERKLÆRING for mer informasjon om informasjonskapslene vi bruker og hvordan du kan slette eller blokkere dem.
  • Hobby eller næring? Skatteetaten får kritikk for mangelfull skjønnsutøvelse i ny lagmannsrettsdom
Blogg:

Hobby eller næring? Skatteetaten får kritikk for mangelfull skjønnsutøvelse i ny lagmannsrettsdom

18. november 2019

Saken gjaldt spørsmål om en privatpersons aktivitet med kjøp, restaurering og salg av veteranbiler var hobby eller næringsvirksomhet etter skatte- og avgiftsreglene. Skatteetaten mente at det forelå næring og etterberegnet mva med ca kr 350 000, og fastsatte skattegrunnlag til ca kr 1,2 millioner. Lagmannsretten var ikke enig og opphevet hele etterberegningen.

Sentralt i saken var spørsmålet om hvilke krav som stilles til dokumentasjon for kostnader. Skatteyters oppfatning var at han drev hobby. Han hadde derfor, naturlig nok, ikke tatt vare på kostnadsbilag. I tillegg var kjøp av bildeler i stor grad gjort fra privatpersoner uten at det ble utstedt salgsdokumentasjon. Skatteyter sannsynliggjorde kostnadene sine ved, i ettertid, å innhente skriftlige bekreftelser fra personer han hadde kjøpt deler av og satte dette sammen med opplysninger om bilenes tilstand angitt i avtalene om kjøp av bil. 

Skatteetaten inntok en strengt formalistisk tilnærming og godkjente kun kostnader som kunne dokumenteres med korrekte bilag etter bokføringsreglene. Fremgangsmåten medførte at dokumentasjon som var fremskaffet av skattyter ble avskåret fra vurderingen. Klagenemndene var enig med skatteetaten og fant at salg av veteranbilene hadde generert et betydelig overskudd og var drevet i næring med tilhørende skatte- og avgiftsplikt.

 

Formalistisk tilnærming

Lagmannsretten var uenig i skatteetatens formalistiske tilnærming.  Om den konkrete sannsynlighetsvurderingen uttalte lagmannsretten at «Det fremgår ikke av vedtakene at de bygger på en vurdering av om det er sannsynlig at ankende part er pådratt kostnader til kjøp av deler for reparasjon og øvrige utgifter for å gjøre kjøretøyene i stand for videresalg.» 

Lagmannsretten la til grunn skatteyters syn om at, i et tilfelle som her, der det ikke foreligger dokumentasjon i tråd med bokføringsreglene, er Skatteetaten forpliktet til å foreta et skjønn over hva som var sannsynlige kostnader.  Lagmannsretten uttalte følgende om bevisbedømmelsen: «Fastsettelsen av faktum skal bygge på en fri bevisbedømmelse. I dette ligger at ingen bevis er absolutt avgjørende og at vekten av ulike bevis beror på en konkret vurdering og erfaringssetninger.» 

 

Må utføres konkret skjønn

Lagmannsretten var med andre ord ikke enig med skatteetaten i at det utelukkende er bokføringsreglenes dokumentasjonskrav som gjelder. Det må utføres et konkret skjønn, der det mest sannsynlige resultatet skal legges til grunn. Det hadde ikke skatteetaten gjort i denne saken og etterberegningen ble opphevet.
 
Saken ble ført av BDO Advokater v/Helene Aasland på vegne av den seirende part. Dommen er rettskraftig.