Hva betyr den nye presiseringen av kravet til psykososialt arbeidsmiljø?

Det psykososiale arbeidsmiljøet omfatter sosiale og mellommenneskelige forhold på arbeidsplassen, og påvirkes av hvordan arbeidet organiseres, planlegges og gjennomføres. Et godt psykososialt arbeidsmiljø kjennetegnes gjerne av trygghet, mestring og tilhørighet, mens et uklart eller dårlig miljø øker risikoen for stress, misnøye, konflikter og i enkelte tilfeller helseplager og sykefravær. 

Stadig flere, spesielt yngre arbeidstakere har de siste årene rapportert om psykososiale belastninger. I europeisk sammenheng ser vi samtidig at norske arbeidstakere generelt melder om høy arbeidstilfredshet og gode muligheter for utvikling. Dette viser at belastning og trivsel kan opptre side om side, og at tydelige rammer og forventningsavklaring er viktig.
 

Hva innebærer lovendringen?

Siden den kom i 1977, har arbeidsmiljøloven stilt krav om at arbeidsmiljøet skal være «fullt forsvarlig», både når det gjelder fysiske og psykososiale forhold. Likevel har ordlyden i loven og tilhørende forskrifter frem til nå vært siktet inn på det fysiske arbeidsmiljøet, mens de psykososiale faktorene i mindre grad har vært konkretisert og operasjonalisert. 

Med virkning fra 1. januar 2026 er arbeidsmiljøloven § 4-3 om psykososialt arbeidsmiljø presisert ved at to nye avsnitt er tatt inn i bestemmelsen. Endringen innebærer ingen nye materielle plikter for arbeidsgiver, men er ment å gjøre innholdet i gjeldende rett tydeligere ved å presisere forsvarlighetskravet og konkretisere hvilke psykososiale forhold som er relevante å vurdere i arbeidet med det psykososiale arbeidsmiljøet. 

Første avsnitt slår fast at arbeidet skal organiseres, planlegges og gjennomføres slik at de psykososiale arbeidsmiljøfaktorene i virksomheten er fullt forsvarlige ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, sikkerhet og velferd. Bestemmelsen forankrer dermed arbeidsgivers ansvar for det psykososiale arbeidsmiljøet i virksomhetens ordinære styrings- og HMS-arbeid.

Andre avsnitt gir eksempler på psykososiale arbeidsmiljøfaktorer som arbeidsgivere skal hensynta i det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet:

• Uklare eller motstridende krav og forventninger
• Emosjonelle krav og belastninger i arbeid med mennesker
• Arbeidsmengde og tidspress som innebærer ubalanse mellom arbeidet som skal utføres og tiden som er til rådighet
• Støtte og hjelp i arbeidet

Opplistingen er ikke uttømmende og innebærer ikke et forbud mot slike belastninger. Den angir heller ikke et minimumskrav til hva enhver virksomhet skal kartlegge og risikovurdere. Faktorene representerer samtidig typiske risikoområder i mange virksomheter, og vil i praksis være sentrale for vurderingen av om det psykososiale arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig.
 

Hva betyr endringen for arbeidsgivere?

Selv om lovendringen formelt sett er en presisering av gjeldende rett, er det grunn til å anta at den i praksis vil skape økte forventninger og flere henvendelser fra ansatte. Presiseringen vil, i alle fall på kort sikt, kunne bidra til flere varslingssaker, økte krav til tilrettelegging i relasjon til arbeidsbelastning, rolleklarhet og oppfølging, samt et høyere konfliktnivå der rammer og forventninger er utydelige. Slik vi ser det er de nye arbeidsmiljøfaktorene skjønnsmessige og vil kunne medføre at flere forhold enn tidligere anses som brudd på loven.

Samtidig gir endringen arbeidsgivere en mulighet og oppfordring til å styrke det forebyggende arbeidet. Tydeligere rammer og rutiner kan på sikt redusere misforståelser, konflikter og varslingssaker, forutsatt at virksomheten aktivt identifiserer risikofaktorer og gjennomfører nødvendige forbedringer. Lovendringen betyr ikke at arbeidsgiver skal eliminere all risiko, eller sikre et «perfekt» arbeidsmiljø. Det avgjørende er at virksomheten arbeider systematisk og gjør forsvarlige vurderinger basert på faktiske forhold. 
 

Anbefalinger til arbeidsgivere 

BDO opplever allerede at flere arbeidsgivere søker råd om hvordan de bør håndtere lovendringen, og flere merker økt oppmerksomhet fra egne ansatte. Selv om arbeidsmiljøarbeid og personalsaker kan oppleves mer krevende enn tidligere, er det fullt mulig å jobbe godt og forebyggende med dette. I arbeidet anbefaler vi arbeidsgivere å vurdere følgende tiltak:  

• Oppdatere internkontroll og HMS-rutiner, slik at de også omfatter psykososiale arbeidsmiljøfaktorer. 
• Revidere varslingsrutiner med ansattrepresentanter, og sikre fleksibilitet i håndteringen av ulike type varsler. 
• Kartlegge hvilke psykososiale risikofaktorer som er mest relevante for virksomheten, og gjennomføre en risikovurdering av disse. 
• Sikre gode systemer for registrering og oppfølging av arbeidstid og belastning.
• Styrke forventningsavklaringen gjennom tydelige arbeidsavtaler, stillingsbeskrivelser og jevnlig dialog. 
• Integrere psykososialt arbeidsmiljø i lederopplæring, medarbeiderundersøkelser og samarbeidet med tillitsvalgte, verneombud og arbeidsmiljøutvalg. 
• Dokumentere relevante arbeidsrelaterte vurderinger og tiltak, både i internkontroll og i personalsaker. 

 

Hva kan vi bistå med?

BDO har bred erfaring med arbeidsmiljø, arbeidsrett og håndtering av personal- og varslingssaker. Vi bistår blant annet med oppdatering av rutiner, internkontroll og avtaleverk, lederstøtte og opplæring, samt rådgivning i konkrete saker. Ta gjerne kontakt med oss for en uforpliktende prat om hvordan din virksomhet kan jobbe systematisk og forebyggende med arbeidsmiljøet. 

Les mer om tjenestetilbudet vårt innen arbeidsrett