• Hva en «no deal brexit» kan bety for norske virksomheter
Blogg:

Hva en «no deal brexit» kan bety for norske virksomheter

24. januar 2019

Storbritannia forbereder seg på et »worst-case-scenario» der landet forlater EU i mars uten en skilsmisseavtale. En slik «no deal brexit» kan bli alvorlig for norske virksomheter.

Storbritannia forlater EU etter planen 29. mars klokken 23.00 britisk tid. På dagen to år etter at Storbritannia ga EU formell beskjed om at de ønsker å trekke seg ut (aktiverte Art. 50 i Lisboatraktaten).  
10. desember avgjorde EU-domstolen at britene kan trekke tilbake varselet om utmelding uten at dette må bli godkjent av de andre EU-medlemmene.

Etter at utmeldingen trer i kraft, 29. mars i år (eventuelt senere dersom det blir utsettelse) kan det ved en avtale gis 21 måneder overgangsperiode der det meste i praksis fortsetter som før, men uten at britene er med i beslutningsprosessene i EU. I denne perioden skal det forhandles om hvordan det fremtidige forholdet mellom Storbritannia og EU skal se ut. Perioden kan bli utvidet i enten et eller to år dersom begge parter er enige om det. I denne perioden kan Storbritannia også forhandle avtaler med land utenfor EU. 

 

 «No deal brexit»
 

Den fremforhandlede skillsmisseavtalen mellom Storbritannia og EU, fremforhandlet av regjeringen blestemt ned med stort flertall i parlamentet. Siste frist for en mye brexit nærmer seg, og den 29. januar skal May legge frem et siste utkast til avtale, som skal stemmes over i midten av februar. Om denneikke godtas i Underhuset, må landet forlate EU uten en avtale – en «no deal brexit» – og forholde seg til WTO-reglene for handel mellom nasjoner. Det vil bety at tollfriheten forsvinner og at WTO-reglene kommer til å regulere handelen mellom Norge og Storbritannia. Disse reglene følger det som kalles MFN-tollsats («Most Favoured Nation»), som betyr at de landene man ikke har avtaler med skal behandles likt. 


4 brexit-scenarioer

 

1.    No deal – landet forlater EU 29. mars uten avtale, og forholder seg til WTOs handelsregler
2.    Godkjenning – parlamentet godkjenner en justert skilsmisseavtale, handelsregler fortsetter som før i to år mens permanente avtaler forhandles
3.    Utsettelse – brexit-datoen skyves på, mens ny skilsmisseavtale forhandles 
4.    Nyvalg – en ny regjering forhandler ny skilsmisseavtale og ber nytt parlament godkjenne denne

 

Hvilke varer blir rammet ved eksport?

Norske eksportører er vant til problemfri eksport til Storbritannia gjennom EØS-avtalen, med tollfrihet på alt av industrivarer samt tollfrihet, tollnedsettelse og kvoter på landbruksvarer og fisk. Totaleksporten til Storbritannia har vært stigende de siste årene, fra 155,45 MRD NOK i 2016, 190, 65 MRD NOK i 2017 til rekordhøye 215,35 MRD NOK i 2018. På del av denne eksporten er det allerede WTO null-tollsats på i dag, og vil ikke bli berørt tollmessig av en manglende handelsavtale. 

Vi vet ennå ikke om Storbritannia kommer til å beholde tollsatsene i EUs eksisterende tolltariff, eller om landet ønsker en vridning for å beskytte sine egne varer bedre.

 

Nesten 20 % toll på norsk fiskeeksport 

Norsk fisk eksporteres til EU med tollpreferanser takket være EØS-avtalen, Fiskebrevet og diverse kompensasjonsavtaler som gir tollfrie kvoter. Alt dette vil forsvinne ved et «no deal»-scenario. 

I 2017 eksporterte Norge for eksempel atlanterhavstorsk for 244 millioner kroner og hyse for 297 millioner kroner til Storbritannia. Uten en avtale blir disse fiskeslagene – sammen med makrell og sild – rammet av tollsatser fra 7,5 % til nærmere 20 %. 

Landbruksvarer vil også bli rammet. Supper vil for eksempel gå fra dagens tollfrihet til å bli underlagt 11,5 % tollsats.

 

Les også: Slik kan du spare toll og eksportavgift for fisk og sjømat til EU

 

Slutt på tollfrihet også for industrivarer


Flere typer industrivarer vil også gå fra å nyte tollfrihet til å måtte betale betydelige summer ved eksport til Storbritannia. I 2017 ble det eksportert flytende propan til en verdi av 930 millioner kroner helt tollfritt. Etter mars i år, ved en «no deal brexit», blir tollsatsen på 8 %.

Andre industrivarer som i dag eksporteres tollfritt, vil stå overfor lignende økninger:
•    Silisium, fra tollfrihet til 5,5 % toll
•    Ferrosilisium, fra tollfrihet til 5,7 % toll
•    Diverse aluminiumsvarer, fra tollfrihet til tollsatser mellom 6 og 7,5 %


Import vil også rammes


Importen fra Storbritannia er heller beskjeden i forhold til eksporten – i 2018 var den verdt 38,50 milliarder kroner. Men også varer vi importerer vil bli rammet hvis Storbritannia ekskluderes fra EØS-avtalen, EF/Norge-avtalen og kompensasjonsavtalene.

Ved import av varer til Norge i dag, er det toll på en del landbruksvarer og tekstiler, med mindre det ligger til grunn en handelsavtale som gir tollfrihet eller tollnedsettelse. Uten en avtale vil det bli krevet MFN-toll på varene.

Noen eksempel er hvetegluten, som vil gå fra tollfrihet til 8,51 kroner per kilo, raps- og rybsolje som vil få 14,4 % toll og øl som kommer til å bli tollbelagt med 1,28 kroner per liter.

 

Problemer med å få godkjent et opprinnelsesprodukt 

Firmaer som i dag eksporterer produkter til for eksempel EU, med EØS-opprinnelse, vil ikke lenger kunne fritt benytte innsatsmaterialer fra Storbritannia i fremstillingen av et opprinnelsesprodukt. Disse innsatsmateriealene vil, uten en avtale på plass, bli regnet som 3.landsmaterialer, og bruken av dem vil være begrenset i henhold til listereglene i EØS-avtalen. Dette kan medføre at eksportører ikke vil kunne få utstedt opprinnelsesdokumentasjon i form av EUR.1 sertifikater, eller selv kunne utstede opprinnelseserklæringer på disse produktene.
 

Ved en «no deal brexit» blir innsatsmaterialer fra Storbritannia å regne som tredjelandsmaterialer, og kan derved ikke brukes fritt til å lage et opprinnelsesprodukt som kan eksporteres tollfritt innen EU.

 

Hva vil en «no deal» bety for logistikken?


Skulle Storbritannia forsvinne ut av EU uten en skilsmisseavtale, blir det brått slutt på den frie flyten av varer mellom Storbritannia og resten av EU.

For norske eksportfirma kan det derfor være lurt å gjennomgå logistikkjeden sin. Varer som transporteres via andre EU-land, kan bli spesielt utsatt, og vareflyten vil kunne ta lengre tid.