I denne artikkelen spekulerer våre skatte- og avgiftsadvokater om hva de tror budsjettforslaget for neste år bringer med seg.
Når statsbudsjettet legges frem, vil våre advokater presentere alt det viktigste i et direktesendt webinar på våre hjemmesider. Hvis du vil få med dette, er det allerede nå åpent for påmelding.
Vi kommer også til å publisere en egen blogg med alle de viktigste endringene for skatt og avgift her. Vil du motta nyhetsbrev fra oss i BDO og få bloggen rett i innboksen? Abonner på nyhetsbrevet her.
Skatt
Fritaksmetoden, selskapsskatt og arveskatt
Finansdepartementet har gjennom valgkampen avkreftet at Arbeiderpartiet i regjering har noen planer om å endre på dagens fritaksmetode. De er tydelig på at det ikke skal gjeninnføres noen arveavgift. Støre har uttalt at selskapsskatten ikke skal økes.
Utsettelsesordning for formuesskatt
I statsbudsjettet for 2025 ble det varslet at regjeringen tok sikte på å fremme et forslag om en varig ordning for betalingsutsettelse av formuesskatt. Forslaget er begrunnet i at betaling av formuesskatt i enkelte tilfeller kan bidra til at det oppstår likviditetsutfordringer, og at med en utsettelsesordning kan bedriftseiere slippe å ta ut kapital fra bedriften for å betale formuesskatten i slike situasjoner. Høringsfristen utløp 30. juni og har gitt 95 høringssvar.
Endringer i skattereglene for verdipapirfond og fondskonto
Regjeringen har hatt på høring endringsforslag i skattereglene for verdipapirfond og fondskonto. Regjeringen mener at de foreslåtte endringene vil motvirke økonomisk dobbeltbeskatning og gi fondene bedre rammebetingelser.
Forsøksordning med arbeidsfradrag for unge
Finansminister Stoltenberg har varslet at regjeringens foreslåtte forsøksordning med skattefradrag for unge, omtalt som «skattelotteri», legges frem i statsbudsjettet. Forslaget innebærer at 100.000 personer i alderen 20 til 35 år trekkes ut tilfeldig for å få et ekstra arbeidsfradrag. Fradraget kan være opptil 125.000 kroner i inntekt, noe som tilsvarer inntil 27.500 kroner i redusert skatt per år.
Ordningen er planlagt å vare i tre til fem år og skal evalueres i samarbeid med forskningsmiljøer som Frischsenteret og Norwegian Fiscal Studies ved Universitetet i Oslo. Hensikten er å undersøke om et slikt skatteinsentiv kan øke arbeidsdeltakelsen blant unge. Forslaget ble sendt på høring med frist 1. august 2025.
Reglene om frivillig retting
Regjeringen sendte i januar 2025 på høring et forslag om å stramme inn reglene om frivillig retting. I dag kan skattepliktige frivillig rette sine tidligere skattemeldinger i opptil ti år, uten at dette medfører tilleggsskatt og straff for å tidligere ha gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger om formue eller inntekt. I høringen er det foreslått at ordningen oppheves og erstattes med en ordning hvor man innenfor egenrettingsperioden på tre år kan rette sine opplysninger uten at dette medfører tilleggsskatt, så fremt de nye opplysningene ikke oppfyller vilkårene for skjerpet tilleggsskatt. Terskelen for skjerpet tilleggsskatt er følgelig høyere enn «alminnelig» tilleggskatt.
Økt fagforeningsfradrag?
Arbeiderpartiet gikk til valg på å ytterligere øke fagforeningsfradraget. Per skatteåret 2025 ligger fradraget på inntil 8 250 kroner. I NRK gikk statsminister Støre ut og lovet at fradraget skulle økes til inntil 10 000 kroner i løpet av kommende stortingsperiode. Det kan derfor spekuleres i om dette er et av tiltakene vi kommer til å se i forslag til statsbudsjett.
Klargjøring av skattereglene for elev- og ungdomsbedrifter
I enigheten med Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti om Revidert Nasjonalbudsjett 2025 ble det vedtatt at regjeringen skulle komme tilbake til Stortinget med en klargjøring av skattereglene for elev- og ungdomsbedrifter i statsbudsjettet for 2026.
Vurderer endringer i NOKUS
I revidert nasjonalbudsjett fulgte regjeringen opp et tidligere anmodningsvedtak om å gjennomføre en grundig evaluering av dagens skatteordning for NOKUS-selskap. Her konkluderte departementet med at de skulle vurdere om det er grunnlag for å gjøre endringer. Det er skissert to deler av dette skatteopplegget som de ønsker å vurdere nærmere. Den første er forholdet mellom NOKUS-reglene og reglene om suppleringsskatt. Det andre forholdet er unntaket fra NOKUS-reglene for selskap som er hjemmehørende i land som Norge har inngått skatteavtale med. De mener det har vært en utvikling på dette området siden reglene ble innført, noe som taler for å kunne vurdere disse på nytt.
Avgift
Redusert el-avgift
Regjeringen kommer til å foreslå redusert el-avgift i statsbudsjett for 2026. Tiltaket innebærer at avgiften på strøm settes til en fast sats på 4,18 øre per kilowattime gjennom hele året. Ifølge regjeringens beregninger vil dette gi en samlet avgiftsreduksjon på om lag 4 milliarder kroner i 2026, i tillegg til et tidligere vedtatt kutt på 3 milliarder kroner som trer i kraft fra 1. oktober 2025.
Endringer i avgifter for el-biler?
I en sak i Dagens Næringsliv gikk Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson ut og antydet at det ville komme endringer i fritaket på merverdiavgift for elbiler. Per i dag er dette fritaket satt til 500 000 kroner, samtidig som at elbiler kun har en vektavgift ved første gangs registrering. Norge notifiserte ESA om det fortsatte fritaket og fikk godkjennelse ut 2026. Derfor mener regjeringspartiet at det er naturlig at dette vurderes på nytt nå som godkjennelsen utløper det kommende året.
Matmoms
Det har vært enkelte spekulasjoner om redusert matmoms. Vi kan ikke utelukke at dette kommer i Statsbudsjettet, men vi blir ikke overrasket om dette kommer senere. Enten i forhandlingene, eller eventuelt som en egen sak som må utredes nærmere.