Det er umulig å fjerne all risiko for cyberangrep, men dere kan hindre angriperne i å lykkes eller begrense konsekvensene. Vi anbefaler å få kontroll på tilganger, oppdateringer, sikkerhetskopier, beredskap og øvelser.
De første timene etter et cyberangrep kan være avgjørende. Dere vinner verdifull tid hvis dere har en beredskapsplan på plass. Den bør være tydelig på hvem som skal ta beslutninger, hvem som skal varsles og hvilke systemer dere må prioritere. Her er fem grep dere bør ha på plass før noe skjer.
Gå samtidig gjennom administrator- og leverandørtilganger. Hvem har tilgang til kritiske systemer? Trenger alle fortsatt tilgangene de har?
Bruk flerfaktorautentisering for å gjøre det vanskeligere å utnytte stjålne eller svake passord.
God tilgangsstyring, oppdaterte systemer og segmentering gjør det både vanskeligere å komme inn og vanskeligere for en angriper å bevege seg videre dersom én del av virksomheten blir kompromittert.
Dette blir særlig viktig dersom virksomheten rammes av ransomware.
En eventuell betaling av løsepenger gir ingen garanti for at alle data kommer tilbake, at stjålne opplysninger blir slettet eller at angriperne ikke forsøker seg igjen.
Den beste forhandlingsposisjonen er å vite at dere kan få virksomheten i gang igjen uten angriperens hjelp.
Det bør være avklart før situasjonen oppstår.
Bestem hvilke kritiske tjenester og prosesser dere skal prioritere, hvem som kan ta beslutninger og hvilke leverandører dere må kontakte.
Kontaktinformasjon til tekniske leverandører og andre sentrale aktører bør også være tilgjengelig utenfor de ordinære systemene. Beredskapsplanen hjelper lite hvis den ligger i et system dere ikke kommer inn i.
En praktisk øvelse trenger ikke å være omfattende. Ledelsen, IT og relevante deler av virksomheten kan for eksempel gå gjennom et scenario der sentrale systemer plutselig blir utilgjengelige.
Hvem oppdager hendelsen og varsler videre? Hvem bestemmer hva som skal gjøres først? Hvordan opprettholder dere kritisk drift? Og hvem kommuniserer med ansatte, kunder og andre berørte?
En slik øvelse avdekker ofte uklarheter eller hull som dere kan tette før det er for sent.
Er personopplysninger på avveie? Hvilke tjenester er berørt? Kan kunder og ansatte bruke systemene som normalt? Må de selv gjøre noe?
Dere bør vente med bastante konklusjoner til dere kjenner fakta, men stillhet skaper usikkerhet.
Derfor bør kommunikasjon være en del av beredskapsplanen.
Avklar hvem som har ansvar for kommunikasjonen, hvordan dere skal nå ut dersom de vanlige kanalene ikke fungerer, og hvilke spørsmål dere sannsynligvis må kunne svare på.
Les også:
Hvorfor er virksomheter mer utsatt for cyberangrep enn før? Dette bør du bør vite
1. Sikre de viktigste inngangene til virksomheten
Start med systemene som er tilgjengelige fra internett. Sørg for at operativsystemer, applikasjoner og andre internetteksponerte løsninger blir oppdatert.Gå samtidig gjennom administrator- og leverandørtilganger. Hvem har tilgang til kritiske systemer? Trenger alle fortsatt tilgangene de har?
Bruk flerfaktorautentisering for å gjøre det vanskeligere å utnytte stjålne eller svake passord.
God tilgangsstyring, oppdaterte systemer og segmentering gjør det både vanskeligere å komme inn og vanskeligere for en angriper å bevege seg videre dersom én del av virksomheten blir kompromittert.
2. Test sikkerhetskopiene
Det er ikke nok å ha sikkerhetskopier. Dere må vite at de er beskyttet mot angripere, og at data og systemer faktisk kan gjenopprettes når dere trenger dem.Dette blir særlig viktig dersom virksomheten rammes av ransomware.
En eventuell betaling av løsepenger gir ingen garanti for at alle data kommer tilbake, at stjålne opplysninger blir slettet eller at angriperne ikke forsøker seg igjen.
Den beste forhandlingsposisjonen er å vite at dere kan få virksomheten i gang igjen uten angriperens hjelp.
3. Lag en plan for å holde virksomheten i gang
Hva skjer hvis sentrale IT-systemer blir utilgjengelige? Hvilke deler av virksomheten stopper først? Og hvilke systemer må dere få tilbake raskest?Det bør være avklart før situasjonen oppstår.
Bestem hvilke kritiske tjenester og prosesser dere skal prioritere, hvem som kan ta beslutninger og hvilke leverandører dere må kontakte.
Kontaktinformasjon til tekniske leverandører og andre sentrale aktører bør også være tilgjengelig utenfor de ordinære systemene. Beredskapsplanen hjelper lite hvis den ligger i et system dere ikke kommer inn i.
4. Øv før dere trenger planen
En beredskapsplan som aldri er prøvd, er en falsk trygghet.En praktisk øvelse trenger ikke å være omfattende. Ledelsen, IT og relevante deler av virksomheten kan for eksempel gå gjennom et scenario der sentrale systemer plutselig blir utilgjengelige.
Hvem oppdager hendelsen og varsler videre? Hvem bestemmer hva som skal gjøres først? Hvordan opprettholder dere kritisk drift? Og hvem kommuniserer med ansatte, kunder og andre berørte?
En slik øvelse avdekker ofte uklarheter eller hull som dere kan tette før det er for sent.
5. Forbered kommunikasjonen før krisen kommer
Når virksomheten rammes av et cyberangrep, kommer spørsmålene raskt.Er personopplysninger på avveie? Hvilke tjenester er berørt? Kan kunder og ansatte bruke systemene som normalt? Må de selv gjøre noe?
Dere bør vente med bastante konklusjoner til dere kjenner fakta, men stillhet skaper usikkerhet.
Derfor bør kommunikasjon være en del av beredskapsplanen.
Avklar hvem som har ansvar for kommunikasjonen, hvordan dere skal nå ut dersom de vanlige kanalene ikke fungerer, og hvilke spørsmål dere sannsynligvis må kunne svare på.
Begrens konsekvensene av et cyberangrep
Ingen sikkerhetstiltak kan fjerne all risiko. Oppdaterte systemer og gode tilgangskontroller reduserer sannsynligheten for at et angrep lykkes. Sikkerhetskopier, tydelige beslutningslinjer og en testet beredskapsplan kan redusere konsekvensene dersom det likevel skjer.Les også:
Hvorfor er virksomheter mer utsatt for cyberangrep enn før? Dette bør du bør vite



