Avskoging og skogforringelse er blant de største truslene mot klima, biologisk mangfold og bærekraftig utvikling globalt. Hvert år forsvinner store skogområder, hovedsakelig som følge av produksjon av råvarer som tre, hud/lær, kakao, kaffe, palmeolje, soya og gummi. Dette bidrar til økte klimagassutslipp, tap av naturmangfold og forverring av levekår for lokalsamfunn.
For å nå globale klimamål og sikre ansvarlig ressursbruk, er det avgjørende at verdenssamfunnet tar grep for å stanse avskogingen.
EUDR – EUs nye avskogingsforordning
Som svar på de globale utfordringene har EU vedtatt EUDR (EU Deforestation Regulation, forordning (EU) 2023/1115). Målet er å sikre at varer som omsettes i EU ikke bidrar til avskoging eller skogforringelse.
Forordningen erstatter EU Timber Regulation (EUTR) og innfører strengere krav til sporbarhet, geolokasjon og aktsomhetsvurderinger. Dette innebærer at virksomheter må kunne dokumentere at deres produkter ikke stammer fra områder som er avskoget etter 31. desember 2020, og at produksjonen følger lovverket i opprinnelseslandet.
EUDR vil også gjelde for norske virksomheter som eksporterer varer til EU eller som plasserer varer på EU-markedet.
Hvilke råvarer omfattes av direktivet?
EUDR gjelder for sju sentrale råvarer og produkter som inneholder, er fôret med eller fremstilt ved bruk av disse. De er:
Hvordan fungerer ordningen?
EUDR gjelder både for import til og eksport fra EU. Forordningen stiller krav om digital aktsomhetserklæring (Due Diligence Statement, DDS) i EUs informasjonssystem. Dette krever systematisk risikoanalyse, sporbarhet til dyrkings- eller hogstområde, og dokumentasjon som kan etterprøves.
Selskaper som ikke overholder bestemmelsene i forordningen, får ikke plasserer varer på det europeiske markedet.
Hva betyr dette for norske virksomheter?
Regjeringen har besluttet å innlemme EØS-relevante deler av EUDR i norsk rett. Dette påvirker særlig virksomheter som omsetter trebaserte produkter, samt enkelte varer knyttet til kaffe, kakao, gummi og palmeolje. For landbruksvarer som storfe og soya, samt eksport til land utenfor EØS, vil det komme egne nasjonale regler.
Virksomheter må nå styrke leverandørdialogen, sikre gode systemer for innsamling og lagring av data, og forberede seg på nye krav til dokumentasjon og rapportering. Manglende eller mangelfull sporbarhet, uklar rollefordeling og utilstrekkelige leverandøravtaler er vanlige fallgruver som bør unngås.
Hva bør selskaper som er omfattet gjøre:
Les mer om hvordan vi kan bistå med Klima- og miljørådgivning